"Kjønnslige anomalier", NHD?

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

Kort fortalt så lurer jeg på om det er mulig jeg har en slags ”kjønnsfeil”.

Jeg er en mann på 24. Jeg har ingen erfaringer med kvinner. Jeg har vært interessert siden puberteten (normal alder for pubertet), men det slår meg mer og mer hvor lite seksuelt ”frempå” jeg er. Det er derfor jeg ikke har slike erfaringer. Om det er noen jeg liker, reagerer jeg mer ”feminint” enn ”maskulint” – jeg merker tydelig at jeg kommer inn i en ”svak” rolle, og jeg håper at HUN er ”sjefen”. Jeg syns det kan virke som jeg egentlig er en slags kvinne.

Dette er ikke bare sporadiske tanker. Jeg har også en veldig kvinnelig kropp. Jeg har mannlig kjønnsorgan, og jeg har ikke kvinnelige bryster, men ellers kunne jeg gått for en kvinne. Ansiktet er veldig kvinnelig det og. Jeg har skjeggvekst da, men det er veldig beskjedent.

Hele psyken min minner meg også om kvinnelig. Det er helt fravær av aggressivitet. Jeg tror ikke jeg er spesielt engstelig for, for eksempel, konfrontasjoner med andre mennesker, men måten jeg takler slikt på… uansett hvor forbannet jeg er klarer jeg ikke vise det. Jeg bruker kun ord og argumentasjon.

Jeg sier ikke at alle kvinner er slik jeg beskriver, det jeg sikter til er en slags ”kvinnelig psyke” (i motsetning til ”mannlig psyke”), som både kvinner og menn kan ha.

Men jeg, jeg føler at jeg i mye større grad har denne psyken enn andre menn.

Jeg skjønner ikke hvorfor det har gått som det har gått i livet mitt. Jeg møter stadig kvinner jeg liker, og jeg føler ofte at kvinner viser (i utgangspunktet i alle fall) interesse. Og jeg føler meg ofte veldig deppa på grunn av at jeg ikke klarer å gjøre noe med disse ønskene/driftene.

Tenker av og til at jeg kanskje er såkalt ”skaphomse”. Jeg tenker at jeg bare ”tror” jeg liker kvinner, mens jeg egentlig liker menn. Det kunne jo passe. Men jeg tenker aldri noe lenge på dette, jeg slår det fort fra meg, for jeg føler ingenting for menn… jeg er ganske så sikker på det.

Men kvinner derimot, de gjør meg glad… blir mer oppstemt av kvinner.

Så jeg tror jeg er vanlig heterofil.

Men. Det er jo et skikkelig problem for meg om dette jeg nå beskriver kommer av en eller annen slags medfødt feil. Jeg har for det meste tenkt at jeg bare hadde dårlig selvtillit/selvbilde, men nå går det mer og mer opp for meg at jeg egentlig ikke har det i det hele tatt.

Hvorfor skulle jeg ha det? Jeg kan godt snakke i forsamlinger, jeg ”låser” meg ikke i det hele tatt engang, jeg føler meg ofte fri og ledig. I en eller annen forstand liker jeg vel også hvorfor jeg ser et (hva nå dette betyr…). Men når det kommer til en kvinne jeg liker… da er jeg ikke ”fri og ledig” i det hele tatt. Jeg tror egentlig ikke jeg får så god kontakt som jeg egentlig kunne, heller…

Det er godt mulig dette har en sammenheng med at jeg blokkerer seksuelle og seksuelt relaterte følelser… i så fall er det vel noe annet enn noen medfødt feil, men jeg kan ikke huske å ha opplevd noe som kunne ha ”skadet” meg seksuelt (om du forstår). Ingenting skulle tilsi at jeg har det, heller, bare bortsett fra det jeg har nevnt med at jeg føler jeg blokkerer det.

Dette plager meg en god del. Jeg er mye deprimert, som sagt, fordi jeg ikke får utløp for dette. Men samtidig tviler jeg på om jeg noensinne vil få det bedre på dette området. For det første så tror jeg ikke jeg vil ”takle” kvinner – kvinner forventer jo at en mann oppfører seg som en mann, for eksempel. For det andre utelukker jeg ikke at jeg har så store ”komplekser” i forhold til sex/intimitet at jeg ikke vil få det til, rett og slett…

Det jeg spør om er verken noen diagnose eller oppfordringer til å oppsøke profesjonell hjelp, det er bare hva du (og dere) måtte tenke om dette – om jeg resonnerer feil på noen punkter, om jeg mangler kunnskap her og der, og generelle råd for hvordan jeg kan utvikle meg / få det bedre med dette er også veldig velkomment.

[Gjest Wita]

" Men når det kommer til en kvinne jeg liker… da er jeg ikke ”fri og ledig” i det hele tatt"

Skaphomse er du nok ikke nei. Synes du beskriver noe som høres normalt ut jeg, men at du kanskje har det i litt større grad enn gjennomsnittet.

Å bli sjenert når man møter noen man liker spesielt godt, er ikke uvanlig.

Har ikke så mange råd å gi annet enn at du får øve deg til å tenke annerledes.

Hva har du å tape på å være litt frempå?

Jo lenger du venter, jo verre vil det bli. Dessuten synes jeg du kan fortelle sånn etterhvert (når det blir aktuelt) at du ikke har noe særlig erfaring. Jeg tror det kan gå bedre enn du forventer.

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

" Men når det kommer til en kvinne jeg liker… da er jeg ikke ”fri og ledig” i det hele tatt"

Skaphomse er du nok ikke nei. Synes du beskriver noe som høres normalt ut jeg, men at du kanskje har det i litt større grad enn gjennomsnittet.

Å bli sjenert når man møter noen man liker spesielt godt, er ikke uvanlig.

Har ikke så mange råd å gi annet enn at du får øve deg til å tenke annerledes.

Hva har du å tape på å være litt frempå?

Jo lenger du venter, jo verre vil det bli. Dessuten synes jeg du kan fortelle sånn etterhvert (når det blir aktuelt) at du ikke har noe særlig erfaring. Jeg tror det kan gå bedre enn du forventer.

Tja... lettere sagt enn gjort egentlig. Jeg syns "tøffe menn" er idiotiske, og jeg vil neppe være noen slik selv.

Og det er jo det kvinner vil ha. Kan godt hende mange ikke ville syntes dette var så viktig om de ble kjent med meg, men det blir de jo ikke, for alle kvinner tror intuititvt at menn som ikke "tøffer seg" ikke er interesserte.

[Gjest Fasana]

Tja... lettere sagt enn gjort egentlig. Jeg syns "tøffe menn" er idiotiske, og jeg vil neppe være noen slik selv.

Og det er jo det kvinner vil ha. Kan godt hende mange ikke ville syntes dette var så viktig om de ble kjent med meg, men det blir de jo ikke, for alle kvinner tror intuititvt at menn som ikke "tøffer seg" ikke er interesserte.

Det er jo ikke slik at kun "tøffe menn" har kjærester, og "myke menn" aldri får seg noe. Jeg vet "snille" og sjenerte gutter ofte klager over dette, men i virkeligheten er alle uendelig forskjellige, verden er full av snille menn, tøffe kvinner, beskjedne menn, dumme damer, idiotiske menn, kloke menn osv. Pussig nok får de aller aller fleste seg en kjæreste på et eller annet tidspunkt. De tøffeste og slemme gutta er de som synes mest, og ja, de har ofte draget på damene, men hvilke damer er det det er snakk om? er det dem du vil ha? Verden er samtidig full av damer som gjerne vil ha en "myk" mann. De finns de også! Fjortisjenter ønsker at kjæresten skal være tøff og kjekk. Voksne kvinner ønsker at han skal være trygg, snill, ha humor osv. Ikke alle kvinner, noen er idioter og ønsker seg en bad guy, men det gjelder ikke flertallet. Det kan godt hende at det er din oppfattning av hvordan man skal oppføre seg som en mann, som er feil. Min mannn finns ikke agresiv, og gudskjelov forde. Han er allikevel mann. Min far har aldri hevet stemmen eller gjort en flue fortred. Er ikke han en mann?

[Gjest Susanne31]

Det er jo ikke slik at kun "tøffe menn" har kjærester, og "myke menn" aldri får seg noe. Jeg vet "snille" og sjenerte gutter ofte klager over dette, men i virkeligheten er alle uendelig forskjellige, verden er full av snille menn, tøffe kvinner, beskjedne menn, dumme damer, idiotiske menn, kloke menn osv. Pussig nok får de aller aller fleste seg en kjæreste på et eller annet tidspunkt. De tøffeste og slemme gutta er de som synes mest, og ja, de har ofte draget på damene, men hvilke damer er det det er snakk om? er det dem du vil ha? Verden er samtidig full av damer som gjerne vil ha en "myk" mann. De finns de også! Fjortisjenter ønsker at kjæresten skal være tøff og kjekk. Voksne kvinner ønsker at han skal være trygg, snill, ha humor osv. Ikke alle kvinner, noen er idioter og ønsker seg en bad guy, men det gjelder ikke flertallet. Det kan godt hende at det er din oppfattning av hvordan man skal oppføre seg som en mann, som er feil. Min mannn finns ikke agresiv, og gudskjelov forde. Han er allikevel mann. Min far har aldri hevet stemmen eller gjort en flue fortred. Er ikke han en mann?

Halleluja til innlegget ditt, du har så rett så rett!

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

Det er jo ikke slik at kun "tøffe menn" har kjærester, og "myke menn" aldri får seg noe. Jeg vet "snille" og sjenerte gutter ofte klager over dette, men i virkeligheten er alle uendelig forskjellige, verden er full av snille menn, tøffe kvinner, beskjedne menn, dumme damer, idiotiske menn, kloke menn osv. Pussig nok får de aller aller fleste seg en kjæreste på et eller annet tidspunkt. De tøffeste og slemme gutta er de som synes mest, og ja, de har ofte draget på damene, men hvilke damer er det det er snakk om? er det dem du vil ha? Verden er samtidig full av damer som gjerne vil ha en "myk" mann. De finns de også! Fjortisjenter ønsker at kjæresten skal være tøff og kjekk. Voksne kvinner ønsker at han skal være trygg, snill, ha humor osv. Ikke alle kvinner, noen er idioter og ønsker seg en bad guy, men det gjelder ikke flertallet. Det kan godt hende at det er din oppfattning av hvordan man skal oppføre seg som en mann, som er feil. Min mannn finns ikke agresiv, og gudskjelov forde. Han er allikevel mann. Min far har aldri hevet stemmen eller gjort en flue fortred. Er ikke han en mann?

Jeg sier IKKE at alle kvinner vil ha macho menn. Jeg sier at det er visse grunnleggende ting i den sosiale felles sosiale forståelse. En av de tingene er at om menn er interesserte, så vil de reagere "slik og slik", og denne måten å reagere på er noe bare menn har, ikke kvinner.

Kort sagt: menn flørter på en HELT annen måte enn kvinner.

Og når jeg da IKKE klarer å flørte som en mann, da vil det være noe "feil" i disse situasjonene.

Et sprøtt eksempel for å sette det på spissen: om man går på gata og ser en nedbrytt, tiggende narkoman, så går man ikke bort til vedkommende og sier at man skal skjerpe seg. For ALLE tolker dette i retningen "personen eier ikke medmenneskelighet og respekt for de svake", og dette er ganske negaivt karakteristikker! Men hva om dette mennesket som sa dette i virkeligheten var helt overbevist om at man ved å si slike ting til tiggende narkomane, faktisk gjorde de en mye større tjeneste enn om man brysk slengte noen vekslepenger som vedkommende etterhvert kan bruke på dop?

Angående mannen din, som ikke viser aggresjon, og din far som ikke hever stemmen:

Såklart er de menn. Ellers ville de vel ikke hatt titlene "mann" og "far". Men, nei, jeg mener at disse egenskapene du beskriver (eller fraværet om du vil), ikke er særlig mannlige nei.

Men det er jo bare positivt.

[Gjest anna lovise]

Jeg sier IKKE at alle kvinner vil ha macho menn. Jeg sier at det er visse grunnleggende ting i den sosiale felles sosiale forståelse. En av de tingene er at om menn er interesserte, så vil de reagere "slik og slik", og denne måten å reagere på er noe bare menn har, ikke kvinner.

Kort sagt: menn flørter på en HELT annen måte enn kvinner.

Og når jeg da IKKE klarer å flørte som en mann, da vil det være noe "feil" i disse situasjonene.

Et sprøtt eksempel for å sette det på spissen: om man går på gata og ser en nedbrytt, tiggende narkoman, så går man ikke bort til vedkommende og sier at man skal skjerpe seg. For ALLE tolker dette i retningen "personen eier ikke medmenneskelighet og respekt for de svake", og dette er ganske negaivt karakteristikker! Men hva om dette mennesket som sa dette i virkeligheten var helt overbevist om at man ved å si slike ting til tiggende narkomane, faktisk gjorde de en mye større tjeneste enn om man brysk slengte noen vekslepenger som vedkommende etterhvert kan bruke på dop?

Angående mannen din, som ikke viser aggresjon, og din far som ikke hever stemmen:

Såklart er de menn. Ellers ville de vel ikke hatt titlene "mann" og "far". Men, nei, jeg mener at disse egenskapene du beskriver (eller fraværet om du vil), ikke er særlig mannlige nei.

Men det er jo bare positivt.

Kanskje har du noe snevre grenser i forhold til hva du definerer som mannlige egenskaper?

Jeg vet jo ingenting om deg og hva som har påvirket deg i livet, så dette blir bare noe jeg slenger ut til ev. ettertanke. Kan menn i ditt liv ha vært ensidige i sin formidling på hva som er såkalt mannlig eller ikke?

[Gjest Wita]

Jeg sier IKKE at alle kvinner vil ha macho menn. Jeg sier at det er visse grunnleggende ting i den sosiale felles sosiale forståelse. En av de tingene er at om menn er interesserte, så vil de reagere "slik og slik", og denne måten å reagere på er noe bare menn har, ikke kvinner.

Kort sagt: menn flørter på en HELT annen måte enn kvinner.

Og når jeg da IKKE klarer å flørte som en mann, da vil det være noe "feil" i disse situasjonene.

Et sprøtt eksempel for å sette det på spissen: om man går på gata og ser en nedbrytt, tiggende narkoman, så går man ikke bort til vedkommende og sier at man skal skjerpe seg. For ALLE tolker dette i retningen "personen eier ikke medmenneskelighet og respekt for de svake", og dette er ganske negaivt karakteristikker! Men hva om dette mennesket som sa dette i virkeligheten var helt overbevist om at man ved å si slike ting til tiggende narkomane, faktisk gjorde de en mye større tjeneste enn om man brysk slengte noen vekslepenger som vedkommende etterhvert kan bruke på dop?

Angående mannen din, som ikke viser aggresjon, og din far som ikke hever stemmen:

Såklart er de menn. Ellers ville de vel ikke hatt titlene "mann" og "far". Men, nei, jeg mener at disse egenskapene du beskriver (eller fraværet om du vil), ikke er særlig mannlige nei.

Men det er jo bare positivt.

Du har missforstått noe hvis du tror aggressivitet er det mest mannlige hos en mann.

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

Du har missforstått noe hvis du tror aggressivitet er det mest mannlige hos en mann.

Det er mannlig å være aggressiv, utøve vold, være egoistisk og hensynsløs.

Mest det "kvinnelige" er det stikk motsatte.

Jeg sier ikke at alle kvinner er kvinnelige, de kan også være mannlige. Jeg ser på "maskulinitet/mannlighet" og "femininitet/kvinnelighet" som to slags "psyker" som alle har i forskjellige proporsjoner.

Men har egentlig ikke noe med saken å gjøre. En kvinne vil alltid tolke meg ut i fra det at jeg er mann. Og da bil hun misforstå meg, for jeg (tror i alle fall...) jeg ikke har denne adferden i det hele tatt. Jeg bruker helt andre symboler og utrykksmåter.

Og sett at de hadde forstått meg, så tror jeg ikke så mange ville vært interessert. En egenskap som er veldig viktig hos en mann er optimisme (dette er vel viktig for menn at kvinner har og tror jeg, men), det er noe jeg totalt mangler.

Om noe er rævva så sier jeg det. Jeg klarer bare ikke holde det tilbake. Jeg tenker ikke over at det vil senke min popularitet.

Men det er kanskje noe annet enn "femininitet" som dette dreier seg om... hehe. Kanskje alle problemene mine har helt andre årsaker.

Offf... skulle ønske jeg traff et relativt oppegående kvinnelig eksemplar av arten homo sapiens snart... tenk om jeg blir skallet? tenk om jeg mister beina i en bilulykke? Eller blir helt "grønnsak"?

Syns jeg tenker sånn hver eneste dag jeg... da vil jeg jo aldri oppleve at noen er glad i meg.

[Gjest c-optimisten]

Det er mannlig å være aggressiv, utøve vold, være egoistisk og hensynsløs.

Mest det "kvinnelige" er det stikk motsatte.

Jeg sier ikke at alle kvinner er kvinnelige, de kan også være mannlige. Jeg ser på "maskulinitet/mannlighet" og "femininitet/kvinnelighet" som to slags "psyker" som alle har i forskjellige proporsjoner.

Men har egentlig ikke noe med saken å gjøre. En kvinne vil alltid tolke meg ut i fra det at jeg er mann. Og da bil hun misforstå meg, for jeg (tror i alle fall...) jeg ikke har denne adferden i det hele tatt. Jeg bruker helt andre symboler og utrykksmåter.

Og sett at de hadde forstått meg, så tror jeg ikke så mange ville vært interessert. En egenskap som er veldig viktig hos en mann er optimisme (dette er vel viktig for menn at kvinner har og tror jeg, men), det er noe jeg totalt mangler.

Om noe er rævva så sier jeg det. Jeg klarer bare ikke holde det tilbake. Jeg tenker ikke over at det vil senke min popularitet.

Men det er kanskje noe annet enn "femininitet" som dette dreier seg om... hehe. Kanskje alle problemene mine har helt andre årsaker.

Offf... skulle ønske jeg traff et relativt oppegående kvinnelig eksemplar av arten homo sapiens snart... tenk om jeg blir skallet? tenk om jeg mister beina i en bilulykke? Eller blir helt "grønnsak"?

Syns jeg tenker sånn hver eneste dag jeg... da vil jeg jo aldri oppleve at noen er glad i meg.

Høres ut for me som om du trenger noen til p hjelpe deg til å sortere tankene dine.. Du snakker litt mot deg selv, liksom.. Tror ikke det går ann å finne noen å dele resten av livet med, uten å kunne trives med seg selv i utgangspunktet. Med litt sortering, så tror jeg ikke egentlig at livet ditt er så håpløst:-)

[Gjest Wita]

Det er mannlig å være aggressiv, utøve vold, være egoistisk og hensynsløs.

Mest det "kvinnelige" er det stikk motsatte.

Jeg sier ikke at alle kvinner er kvinnelige, de kan også være mannlige. Jeg ser på "maskulinitet/mannlighet" og "femininitet/kvinnelighet" som to slags "psyker" som alle har i forskjellige proporsjoner.

Men har egentlig ikke noe med saken å gjøre. En kvinne vil alltid tolke meg ut i fra det at jeg er mann. Og da bil hun misforstå meg, for jeg (tror i alle fall...) jeg ikke har denne adferden i det hele tatt. Jeg bruker helt andre symboler og utrykksmåter.

Og sett at de hadde forstått meg, så tror jeg ikke så mange ville vært interessert. En egenskap som er veldig viktig hos en mann er optimisme (dette er vel viktig for menn at kvinner har og tror jeg, men), det er noe jeg totalt mangler.

Om noe er rævva så sier jeg det. Jeg klarer bare ikke holde det tilbake. Jeg tenker ikke over at det vil senke min popularitet.

Men det er kanskje noe annet enn "femininitet" som dette dreier seg om... hehe. Kanskje alle problemene mine har helt andre årsaker.

Offf... skulle ønske jeg traff et relativt oppegående kvinnelig eksemplar av arten homo sapiens snart... tenk om jeg blir skallet? tenk om jeg mister beina i en bilulykke? Eller blir helt "grønnsak"?

Syns jeg tenker sånn hver eneste dag jeg... da vil jeg jo aldri oppleve at noen er glad i meg.

"Det er mannlig å være aggressiv, utøve vold, være egoistisk og hensynsløs"

Er det dette du bekymrer deg over at du ikke har noe av?

Det er jo lite sexy egenskaper du beskriver her og kan neppe være årsaken til du ikke finner deg dame.

"Og sett at de hadde forstått meg, så tror jeg ikke så mange ville vært interessert. En egenskap som er veldig viktig hos en mann er optimisme (dette er vel viktig for menn at kvinner har og tror jeg, men), det er noe jeg totalt mangler"

Da har du selvinnsikt til å se hva det muligens dreier seg om. Du har helt rett i at opptimisme er langt mer tiltrekkende enn det motsatte. Hvis du går rundt å føler deg misforstått og generelt er negativ til deg selv og til hvordan kvinner måtte tenke om deg, kan det hende du sender ut noen signaler som gjør at du får rett.

Når du så tydelig har denne selvinnsikten, er det ikke mulig å gjøre noe med det?

"Om noe er rævva så sier jeg det. Jeg klarer bare ikke holde det tilbake. Jeg tenker ikke over at det vil senke min popularitet"

Neivel? Du skjønner tydeligvis at det vil senke din popularitet og da har du jo bare deg selv og takke.

Du har ihverfall helt rett. Det er lite tiltrekkende med folk som synes alt er rævva.

"Men det er kanskje noe annet enn "femininitet" som dette dreier seg om... hehe. Kanskje alle problemene mine har helt andre årsaker"

Det er vel heller et karaktertrekk uavhengig av kjønn.

"Offf... skulle ønske jeg traff et relativt oppegående kvinnelig eksemplar av arten homo sapiens snart... tenk om jeg blir skallet? tenk om jeg mister beina i en bilulykke? Eller blir helt "grønnsak"? "

Hmm, hva ønsker du? En "oppegående" kvinne som forstår deg når du synes ting er rævva?

"Syns jeg tenker sånn hver eneste dag jeg... da vil jeg jo aldri oppleve at noen er glad i meg"

Nei, kanskje du skal søke hejlp til å endre tankemønster?

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

"Det er mannlig å være aggressiv, utøve vold, være egoistisk og hensynsløs"

Er det dette du bekymrer deg over at du ikke har noe av?

Det er jo lite sexy egenskaper du beskriver her og kan neppe være årsaken til du ikke finner deg dame.

"Og sett at de hadde forstått meg, så tror jeg ikke så mange ville vært interessert. En egenskap som er veldig viktig hos en mann er optimisme (dette er vel viktig for menn at kvinner har og tror jeg, men), det er noe jeg totalt mangler"

Da har du selvinnsikt til å se hva det muligens dreier seg om. Du har helt rett i at opptimisme er langt mer tiltrekkende enn det motsatte. Hvis du går rundt å føler deg misforstått og generelt er negativ til deg selv og til hvordan kvinner måtte tenke om deg, kan det hende du sender ut noen signaler som gjør at du får rett.

Når du så tydelig har denne selvinnsikten, er det ikke mulig å gjøre noe med det?

"Om noe er rævva så sier jeg det. Jeg klarer bare ikke holde det tilbake. Jeg tenker ikke over at det vil senke min popularitet"

Neivel? Du skjønner tydeligvis at det vil senke din popularitet og da har du jo bare deg selv og takke.

Du har ihverfall helt rett. Det er lite tiltrekkende med folk som synes alt er rævva.

"Men det er kanskje noe annet enn "femininitet" som dette dreier seg om... hehe. Kanskje alle problemene mine har helt andre årsaker"

Det er vel heller et karaktertrekk uavhengig av kjønn.

"Offf... skulle ønske jeg traff et relativt oppegående kvinnelig eksemplar av arten homo sapiens snart... tenk om jeg blir skallet? tenk om jeg mister beina i en bilulykke? Eller blir helt "grønnsak"? "

Hmm, hva ønsker du? En "oppegående" kvinne som forstår deg når du synes ting er rævva?

"Syns jeg tenker sånn hver eneste dag jeg... da vil jeg jo aldri oppleve at noen er glad i meg"

Nei, kanskje du skal søke hejlp til å endre tankemønster?

"Er det dette du bekymrer deg over at du ikke har noe av? Det er jo lite sexy egenskaper du beskriver her og kan neppe være årsaken til du ikke finner deg dame.”

Det jeg beskriver er den ”ekstremiteten” som jeg kaller ”mann”. Jeg sier absolutt ikke at alle menn er slik. Men, det er en viss sammenheng med dette og det kvinner liker. Kvinner liker at menn tar initiativ, tar styringen, prøver å beskytte de.

Det er noen som gråter om de blir såret, mens andre blir sinte. Det er mannlig å bli sint, og det er kvinnelig å bli lei seg. Kvinner liker det mannlige.

" Da har du selvinnsikt til å se hva det muligens dreier seg om. Du har helt rett i at opptimisme er langt mer tiltrekkende enn det motsatte. Hvis du går rundt å føler deg misforstått og generelt er negativ til deg selv og til hvordan kvinner måtte tenke om deg, kan det hende du sender ut noen signaler som gjør at du får rett.

Når du så tydelig har denne selvinnsikten, er det ikke mulig å gjøre noe med det?”

Hvorfor sier alle at man har selvinnsikt om man påpeker negative eller problematiske trekk ved seg selv? Hva om dette er helt feil da, hva om jeg egentlig er optimistisk? Da er det vel ingen ”innsikt” det at jeg tror jeg er pessimistisk?

” Neivel? Du skjønner tydeligvis at det vil senke din popularitet og da har du jo bare deg selv og takke. Du har ihverfall helt rett. Det er lite tiltrekkende med folk som synes alt er rævva.”

Vel, i min verden så er hele poenget å kommunisere hva nettopp –DU SELV- føler og tenker. Jeg gidder ikke være med om jeg bare blir bedømt i hvilken grad jeg klarer å reprodusere idealene her i samfunnet.

Og ja, nå kan du sikkert si at ”det er slik verden er”. Det er jeg enig i at den er. Men. Jeg er mer sånn ”forandre verden” enn ”tilpasse meg den”. Jeg skriver ikke disse innleggene i et forsøk på å skaffe meg innsikt i hvorfor jeg skal tilpasse meg verden. Jeg forsøker å lære meg mer om hvordan jeg kan –forandre- den, i det minste en liten del av den.

" Hmm, hva ønsker du? En "oppegående" kvinne som forstår deg når du synes ting er rævva?”

Jeg sier jeg ønsker meg noen ”oppegående”. Sånn jeg forstår det ordet så innebærer det at man faktisk ønsker å bli likt/akseptert for den man virkelig er.

Alle er vel den de er, men noen ønsker å tenke mer gjennom hva de egentlig føler og tenker om ting her, i stedet for bare å i størst mulig grad strebe etter popularitet.

" Nei, kanskje du skal søke hejlp til å endre tankemønster?”

Få hjelp? OK! Gi meg noen innspill som faktisk hjelper meg, da…

[Gjest Wita]

"Er det dette du bekymrer deg over at du ikke har noe av? Det er jo lite sexy egenskaper du beskriver her og kan neppe være årsaken til du ikke finner deg dame.”

Det jeg beskriver er den ”ekstremiteten” som jeg kaller ”mann”. Jeg sier absolutt ikke at alle menn er slik. Men, det er en viss sammenheng med dette og det kvinner liker. Kvinner liker at menn tar initiativ, tar styringen, prøver å beskytte de.

Det er noen som gråter om de blir såret, mens andre blir sinte. Det er mannlig å bli sint, og det er kvinnelig å bli lei seg. Kvinner liker det mannlige.

" Da har du selvinnsikt til å se hva det muligens dreier seg om. Du har helt rett i at opptimisme er langt mer tiltrekkende enn det motsatte. Hvis du går rundt å føler deg misforstått og generelt er negativ til deg selv og til hvordan kvinner måtte tenke om deg, kan det hende du sender ut noen signaler som gjør at du får rett.

Når du så tydelig har denne selvinnsikten, er det ikke mulig å gjøre noe med det?”

Hvorfor sier alle at man har selvinnsikt om man påpeker negative eller problematiske trekk ved seg selv? Hva om dette er helt feil da, hva om jeg egentlig er optimistisk? Da er det vel ingen ”innsikt” det at jeg tror jeg er pessimistisk?

” Neivel? Du skjønner tydeligvis at det vil senke din popularitet og da har du jo bare deg selv og takke. Du har ihverfall helt rett. Det er lite tiltrekkende med folk som synes alt er rævva.”

Vel, i min verden så er hele poenget å kommunisere hva nettopp –DU SELV- føler og tenker. Jeg gidder ikke være med om jeg bare blir bedømt i hvilken grad jeg klarer å reprodusere idealene her i samfunnet.

Og ja, nå kan du sikkert si at ”det er slik verden er”. Det er jeg enig i at den er. Men. Jeg er mer sånn ”forandre verden” enn ”tilpasse meg den”. Jeg skriver ikke disse innleggene i et forsøk på å skaffe meg innsikt i hvorfor jeg skal tilpasse meg verden. Jeg forsøker å lære meg mer om hvordan jeg kan –forandre- den, i det minste en liten del av den.

" Hmm, hva ønsker du? En "oppegående" kvinne som forstår deg når du synes ting er rævva?”

Jeg sier jeg ønsker meg noen ”oppegående”. Sånn jeg forstår det ordet så innebærer det at man faktisk ønsker å bli likt/akseptert for den man virkelig er.

Alle er vel den de er, men noen ønsker å tenke mer gjennom hva de egentlig føler og tenker om ting her, i stedet for bare å i størst mulig grad strebe etter popularitet.

" Nei, kanskje du skal søke hejlp til å endre tankemønster?”

Få hjelp? OK! Gi meg noen innspill som faktisk hjelper meg, da…

"Det jeg beskriver er den ”ekstremiteten” som jeg kaller ”mann”. Jeg sier absolutt ikke at alle menn er slik. Men, det er en viss sammenheng med dette og det kvinner liker. Kvinner liker at menn tar initiativ, tar styringen, prøver å beskytte de"

Joda til en viss grad, men jeg tror det motsatte er tilfelle også. Mange liker å ta styringen selv. Er det det du ønsker? At kvinner skal ta styringen? I så fall på hvilke områder? Tenker du kun i en sjekkesituasjon eller tenker du mer generelt?

Om en kvinne du liker prøver å sjekke deg opp, hvordan reagerer du da?

"Hvorfor sier alle at man har selvinnsikt om man påpeker negative eller problematiske trekk ved seg selv? Hva om dette er helt feil da, hva om jeg egentlig er optimistisk? Da er det vel ingen ”innsikt” det at jeg tror jeg er pessimistisk?"

Du sa selv at du i liten grad er positiv og jeg tolker deg slik hen at du muligens har rett i det.

"Vel, i min verden så er hele poenget å kommunisere hva nettopp –DU SELV- føler og tenker. Jeg gidder ikke være med om jeg bare blir bedømt i hvilken grad jeg klarer å reprodusere idealene her i samfunnet"

Det er fint å gi uttrykk for hva du tenker og føler, men hvis det er slik at du tenker og føler at mange ting er rævva som du sa, blir det trøttende å høre på deg.

Synes du at en aktuell kjæreste skal være nødt til å høre på stadige negative følelser for at du skal føle deg akseptert?

"Jeg sier jeg ønsker meg noen ”oppegående”. Sånn jeg forstår det ordet så innebærer det at man faktisk ønsker å bli likt/akseptert for den man virkelig er. Alle er vel den de er, men noen ønsker å tenke mer gjennom hva de egentlig føler og tenker om ting her, i stedet for bare å i størst mulig grad strebe etter popularitet"

Men hva hvis du virkelig har et negativt syn på mye, hvorfor skulle du da bli likt?

Har du ingen problemer med å forstå at dette kan være slitsomt for andre?

"Få hjelp? OK! Gi meg noen innspill som faktisk hjelper meg, da"

Det er sikkert lettere sagt enn gjort og selv om jeg tror jeg vet hva du burde ha gjort, kan jeg nok ikke hjelpe deg med det. Ihverfall ikke når du selv ikke vil "tilpasse" deg som du sier.

Jeg tror du trenger mer proffesjonell hjelp enn jeg kan gi deg dessverre.

Men lykke til! :-)

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

"Det jeg beskriver er den ”ekstremiteten” som jeg kaller ”mann”. Jeg sier absolutt ikke at alle menn er slik. Men, det er en viss sammenheng med dette og det kvinner liker. Kvinner liker at menn tar initiativ, tar styringen, prøver å beskytte de"

Joda til en viss grad, men jeg tror det motsatte er tilfelle også. Mange liker å ta styringen selv. Er det det du ønsker? At kvinner skal ta styringen? I så fall på hvilke områder? Tenker du kun i en sjekkesituasjon eller tenker du mer generelt?

Om en kvinne du liker prøver å sjekke deg opp, hvordan reagerer du da?

"Hvorfor sier alle at man har selvinnsikt om man påpeker negative eller problematiske trekk ved seg selv? Hva om dette er helt feil da, hva om jeg egentlig er optimistisk? Da er det vel ingen ”innsikt” det at jeg tror jeg er pessimistisk?"

Du sa selv at du i liten grad er positiv og jeg tolker deg slik hen at du muligens har rett i det.

"Vel, i min verden så er hele poenget å kommunisere hva nettopp –DU SELV- føler og tenker. Jeg gidder ikke være med om jeg bare blir bedømt i hvilken grad jeg klarer å reprodusere idealene her i samfunnet"

Det er fint å gi uttrykk for hva du tenker og føler, men hvis det er slik at du tenker og føler at mange ting er rævva som du sa, blir det trøttende å høre på deg.

Synes du at en aktuell kjæreste skal være nødt til å høre på stadige negative følelser for at du skal føle deg akseptert?

"Jeg sier jeg ønsker meg noen ”oppegående”. Sånn jeg forstår det ordet så innebærer det at man faktisk ønsker å bli likt/akseptert for den man virkelig er. Alle er vel den de er, men noen ønsker å tenke mer gjennom hva de egentlig føler og tenker om ting her, i stedet for bare å i størst mulig grad strebe etter popularitet"

Men hva hvis du virkelig har et negativt syn på mye, hvorfor skulle du da bli likt?

Har du ingen problemer med å forstå at dette kan være slitsomt for andre?

"Få hjelp? OK! Gi meg noen innspill som faktisk hjelper meg, da"

Det er sikkert lettere sagt enn gjort og selv om jeg tror jeg vet hva du burde ha gjort, kan jeg nok ikke hjelpe deg med det. Ihverfall ikke når du selv ikke vil "tilpasse" deg som du sier.

Jeg tror du trenger mer proffesjonell hjelp enn jeg kan gi deg dessverre.

Men lykke til! :-)

”Joda til en viss grad, men jeg tror det motsatte er tilfelle også. Mange liker å ta styringen selv. Er det det du ønsker? At kvinner skal ta styringen? I så fall på hvilke områder? Tenker du kun i en sjekkesituasjon eller tenker du mer generelt?”

Jeg tror nok det meste kan forekomme når det gjelder mennesker, ja… men jeg trodde bare ikke dette var så veldig vanlig… Ja, det er dette jeg egentlig ønsker (det er som oftest den type fantasier jeg har), men det gjelder ikke på alle områder. Jeg vil for eksempel aldri bli forsørget av en kvinne, hehe, eller at hun skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, om det er dette du sikter til. Jeg tenker mer… sånn tradisjonelt så har man jo tenkt at kvinnen skal være submissiv. Jeg ønsker det motsatte. Jeg snakker ikke om noen fetisj, bare… det virker som det er så vanlig at det er underforstått at mannen skal gi, og kvinnen skal motta. På TV er det alltid sånn at mannen er horny og prøver å lokke den skeptiske, stille dama til å åpne blusen. Jeg kunne aldri klart det der, selv om jeg skjønner at det er nettopp det de fleste kvinner forventer og håper på. Men jeg ønsker heller ikke noen ”nymfoman” kvinne, hehe. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg ønsker. Jeg har kjent jenter jeg trodde var slik jeg ønsket det, men det forble på ”tro”-stadiet, så jeg vet ikke.

”Om en kvinne du liker prøver å sjekke deg opp, hvordan reagerer du da?”

Det er mange måter å flørte på da. De gangene jenter bare helt uten videre har hintet om sex har jeg… ja ikke fungert. Selv om jeg egentlig kunne tenke meg det. Med ”ikke fungert” så mener jeg at jeg ikke har klart å kommunisere hva jeg vil. Har liksom bare trukket meg unna. Men om det er sånn ”masse smil, latter og oppmerksomhet” så takler jeg jo det, og jeg syns det er veldig godt, men jeg klarer liksom ikke vise den samme affeksjonen tilbake, selv om jeg veldig gjerne vil det, og da mister folk interessen… ganske fort.

" Du sa selv at du i liten grad er positiv og jeg tolker deg slik hen at du muligens har rett i det.”

Ja, jeg skjønner jo at det er slik du tolker meg, egentlig. Men jeg er jo sånn som ser veldig mye ”falskhet” i verden og i folk, da. Det var vel dette jeg egentlig mente. Jeg liker heller ikke klaging, liksom…

" Det er fint å gi uttrykk for hva du tenker og føler, men hvis det er slik at du tenker og føler at mange ting er rævva som du sa, blir det trøttende å høre på deg. Synes du at en aktuell kjæreste skal være nødt til å høre på stadige negative følelser for at du skal føle deg akseptert?”

Nei, absolutt ikke. Men jeg ønsker å få ordentlige tilbakemeldinger om jeg en dag for eksempel føler at det ikke er noe poeng i å fortsette min streben etter suksess, eller er frustrert over at jeg er stygg, eller at jeg hater familien min. Med ”ordentlige” så mener jeg noe annet enn ”skjerp deg ellers så forlater jeg deg”.

”Men hva hvis du virkelig har et negativt syn på mye, hvorfor skulle du da bli likt? Har du ingen problemer med å forstå at dette kan være slitsomt for andre?”

Jeg syns veldig mye er skikkelig negativt, men desto mer positivt syns jeg andre ting igjen er. Sånn føler jeg i alle fall at jeg er. Jeg føler ofte at folk er veldig ”jevne” her; man sier ”OK, det er greit nok” til det meste, liksom. Man gidder ikke lenger tenke gjennom de tingene som definerer deg, man bare legger seg flat. Jeg syns det er passivt og jeg syns –det- er utrolig pessimistisk.

" Det er sikkert lettere sagt enn gjort og selv om jeg tror jeg vet hva du burde ha gjort, kan jeg nok ikke hjelpe deg med det. Ihverfall ikke når du selv ikke vil "tilpasse" deg som du sier. Jeg tror du trenger mer proffesjonell hjelp enn jeg kan gi deg dessverre. Men lykke til! :-)”

Jaja, alle trenger jo ”profesjonell hjelp” i dag. Men, jo, takk skal du ha! :-)

[Gjest Wita]

”Joda til en viss grad, men jeg tror det motsatte er tilfelle også. Mange liker å ta styringen selv. Er det det du ønsker? At kvinner skal ta styringen? I så fall på hvilke områder? Tenker du kun i en sjekkesituasjon eller tenker du mer generelt?”

Jeg tror nok det meste kan forekomme når det gjelder mennesker, ja… men jeg trodde bare ikke dette var så veldig vanlig… Ja, det er dette jeg egentlig ønsker (det er som oftest den type fantasier jeg har), men det gjelder ikke på alle områder. Jeg vil for eksempel aldri bli forsørget av en kvinne, hehe, eller at hun skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, om det er dette du sikter til. Jeg tenker mer… sånn tradisjonelt så har man jo tenkt at kvinnen skal være submissiv. Jeg ønsker det motsatte. Jeg snakker ikke om noen fetisj, bare… det virker som det er så vanlig at det er underforstått at mannen skal gi, og kvinnen skal motta. På TV er det alltid sånn at mannen er horny og prøver å lokke den skeptiske, stille dama til å åpne blusen. Jeg kunne aldri klart det der, selv om jeg skjønner at det er nettopp det de fleste kvinner forventer og håper på. Men jeg ønsker heller ikke noen ”nymfoman” kvinne, hehe. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg ønsker. Jeg har kjent jenter jeg trodde var slik jeg ønsket det, men det forble på ”tro”-stadiet, så jeg vet ikke.

”Om en kvinne du liker prøver å sjekke deg opp, hvordan reagerer du da?”

Det er mange måter å flørte på da. De gangene jenter bare helt uten videre har hintet om sex har jeg… ja ikke fungert. Selv om jeg egentlig kunne tenke meg det. Med ”ikke fungert” så mener jeg at jeg ikke har klart å kommunisere hva jeg vil. Har liksom bare trukket meg unna. Men om det er sånn ”masse smil, latter og oppmerksomhet” så takler jeg jo det, og jeg syns det er veldig godt, men jeg klarer liksom ikke vise den samme affeksjonen tilbake, selv om jeg veldig gjerne vil det, og da mister folk interessen… ganske fort.

" Du sa selv at du i liten grad er positiv og jeg tolker deg slik hen at du muligens har rett i det.”

Ja, jeg skjønner jo at det er slik du tolker meg, egentlig. Men jeg er jo sånn som ser veldig mye ”falskhet” i verden og i folk, da. Det var vel dette jeg egentlig mente. Jeg liker heller ikke klaging, liksom…

" Det er fint å gi uttrykk for hva du tenker og føler, men hvis det er slik at du tenker og føler at mange ting er rævva som du sa, blir det trøttende å høre på deg. Synes du at en aktuell kjæreste skal være nødt til å høre på stadige negative følelser for at du skal føle deg akseptert?”

Nei, absolutt ikke. Men jeg ønsker å få ordentlige tilbakemeldinger om jeg en dag for eksempel føler at det ikke er noe poeng i å fortsette min streben etter suksess, eller er frustrert over at jeg er stygg, eller at jeg hater familien min. Med ”ordentlige” så mener jeg noe annet enn ”skjerp deg ellers så forlater jeg deg”.

”Men hva hvis du virkelig har et negativt syn på mye, hvorfor skulle du da bli likt? Har du ingen problemer med å forstå at dette kan være slitsomt for andre?”

Jeg syns veldig mye er skikkelig negativt, men desto mer positivt syns jeg andre ting igjen er. Sånn føler jeg i alle fall at jeg er. Jeg føler ofte at folk er veldig ”jevne” her; man sier ”OK, det er greit nok” til det meste, liksom. Man gidder ikke lenger tenke gjennom de tingene som definerer deg, man bare legger seg flat. Jeg syns det er passivt og jeg syns –det- er utrolig pessimistisk.

" Det er sikkert lettere sagt enn gjort og selv om jeg tror jeg vet hva du burde ha gjort, kan jeg nok ikke hjelpe deg med det. Ihverfall ikke når du selv ikke vil "tilpasse" deg som du sier. Jeg tror du trenger mer proffesjonell hjelp enn jeg kan gi deg dessverre. Men lykke til! :-)”

Jaja, alle trenger jo ”profesjonell hjelp” i dag. Men, jo, takk skal du ha! :-)

Du må selvsagt selv avgjøre hva du trenger, men det virker som dette er et stort problem for deg og at du tenker på mye. Jeg klarer ikke helt å få tak på hvor problemene dine egentlig ligger og hvorfor du ikke føler det klaffer med damer.

I et forhold må man gi og ta og jeg får en følelse av du er mest opptatt av hva en kjæreste kan gi deg?

Mulig jeg tar feil.

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

Du må selvsagt selv avgjøre hva du trenger, men det virker som dette er et stort problem for deg og at du tenker på mye. Jeg klarer ikke helt å få tak på hvor problemene dine egentlig ligger og hvorfor du ikke føler det klaffer med damer.

I et forhold må man gi og ta og jeg får en følelse av du er mest opptatt av hva en kjæreste kan gi deg?

Mulig jeg tar feil.

Såklart man må gi for å ta, men det er vel ingen som er uenige i at man burde finne noen som passer til en, hvor det du kan gi er velkomment hos vedkommende og det vedkommende kan gi også er noe du vil ha.

[Gjest Wita]

Såklart man må gi for å ta, men det er vel ingen som er uenige i at man burde finne noen som passer til en, hvor det du kan gi er velkomment hos vedkommende og det vedkommende kan gi også er noe du vil ha.

Selvfølgelig har du rett i det.

Du har beskrevet litt hva du ønsker. Har du noen tanker om hva du kan gi?

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

Selvfølgelig har du rett i det.

Du har beskrevet litt hva du ønsker. Har du noen tanker om hva du kan gi?

Jeg kan tilby ærlige, velmenende reflekterte tilbakemeldinger som jeg legger sjel/interesse i.

Jeg kan tilby interessante samtaler omkring tema som interesserer meg. Jeg er ganske kunnskapsrik og jeg syns det er gøy å snakke om ting som egentlig ligger over mitt hode

Jeg kan tilby å -ikke- komme drita hjem etter å ha svidd av 1000 kr på byen.

Jeg kan tilby å se på kjærlighet som mye mer enn "store pupper" og orgasmer.

Jeg kan tilby en drømmemann!

Er bare så leit at ingen ser det... i det minste at jeg ikke får vist det... folk tror de kjenner meg, og syns jeg er kjedelig... andre sier de ikke skjønner hvem jeg er...

Sannheten er at jeg bare spiller skuespill hele tiden. Jeg slipper ingen inn på meg og derfor kan ingen vite, og derfor vil noen smartinger lure på hvem jeg egentlig er.

[Gjest Kjønnslige anomalier?]

Selvfølgelig har du rett i det.

Du har beskrevet litt hva du ønsker. Har du noen tanker om hva du kan gi?

Re: "Kjønnslige anomalier", NHD?

Jeg kan tilby ærlige, velmenende reflekterte tilbakemeldinger som jeg legger sjel/interesse i.

Jeg kan tilby interessante samtaler omkring tema som interesserer meg. Jeg er ganske kunnskapsrik og jeg syns det er gøy å snakke om ting som egentlig ligger over mitt hode

Jeg kan tilby å -ikke- komme drita hjem etter å ha svidd av 1000 kr på byen.

Jeg kan tilby å se på kjærlighet som mye mer enn "store pupper" og orgasmer.

Jeg kan tilby en drømmemann!

Er bare så leit at ingen ser det... i det minste at jeg ikke får vist det... folk tror de kjenner meg, og syns jeg er kjedelig... andre sier de ikke skjønner hvem jeg er...

Sannheten er at jeg bare spiller skuespill hele tiden. Jeg slipper ingen inn på meg og derfor kan ingen vite, og derfor vil noen smartinger lure på hvem jeg egentlig er.

[Gjest Wita]

Selvfølgelig har du rett i det.

Du har beskrevet litt hva du ønsker. Har du noen tanker om hva du kan gi?

Jeg mener på det sexuelle plan. Har du noen tanker om hva du kan gi der?

Høres ut som du ønsker være totalt underlegen og det blir vanskelig å vite hva du tenker om du ikke viser lyster. Kan det være derfor at jentene er interesert i utgangspunktet, men går lei fordi du ikke gir noe, er for passiv og ikke viser at du har lyst?