Gjest tingeling26 Skrevet 21. september 2007 Skrevet 21. september 2007 Hei NHD. Hva tenker du om pasienter som liksom ikke har "noe å si" i timene? Jeg har mange vonde tanker og følelser, men jeg klarer ikke si noe om det... Det må da være utrolig kjedelig for dere? Akkurat nå er behandler i morspermisjon så jeg går ikke lenger i behandling, men NAV krever at for å motta attføring må jeg gå i behandling hos psykolog/psykiater. Har bipolar 2 og PTSD. Men jeg har ikke noe å si:-( Jeg er sliten og vil helst være alene hjemme. Er jeg et håpløst tilfelle når jeg ikke klarer å snakke? 0 Siter
Gjest nienna Skrevet 21. september 2007 Skrevet 21. september 2007 Jeg har gått i behandling i 9 år nå, og det er først nå, de siste månedene jeg har begynt å lette litt på sløret. Tidligere svarte jeg alltid "vet ikke" på alle spørsmål og psykiateren snakket for det meste generelt om mine sykdommer. Vi har brukt mye alternativ terapi for å få meg til å snakke, som å gå turer og bruke kunst- og uttrykksterapi, jeg er også med i et pilotprosjekt som har hjulpet meg mye. Jeg har hatt min nåværende psykiater i 7 år og det første året var jeg helt taus, så vi satt bare å tegnet i timene uten å si noe, men ettersom tiden gikk, så jeg at h*n ikke ga meg opp selv om jeg motsatte meg all behandling. Dette fikk meg til å føle en trygghet og nå de siste måneden har jeg endelig klart å stole 100% på psykiateren,, noe som igjen har ført til at jeg tør å åpne meg opp. Så selv om du ikke klarer å snakke akkurat nå, så betyr det ikke at du er et "håpløst" tilfelle. Da hadde i så fall jeg også vært det, og de hadde gitt meg opp for mange år siden. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 21. september 2007 Skrevet 21. september 2007 Jeg har opplevd mange pasienter som har hatt det slik. Jeg har god erfaring med å bruke "Behandlingsdagbok" i slike tilfeller. På slutten av timen blir vi enige om hva pasienten skal jobbe med neste uke. I boken skal pasienten også skrive ned saker h*n tenker på i løpet av uken. Om en møter til timen med "vet ikke", tar vi ting fra dagboken som vi diskuterer. 0 Siter
Gjest tingeling26 Skrevet 21. september 2007 Skrevet 21. september 2007 Jeg har opplevd mange pasienter som har hatt det slik. Jeg har god erfaring med å bruke "Behandlingsdagbok" i slike tilfeller. På slutten av timen blir vi enige om hva pasienten skal jobbe med neste uke. I boken skal pasienten også skrive ned saker h*n tenker på i løpet av uken. Om en møter til timen med "vet ikke", tar vi ting fra dagboken som vi diskuterer. Tusen takk for svar NHD. Det var en god ide å bruke en slik dagbok. Kanskje jeg skal foreslå det... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.