Flere personligheter. Erfaringer?

[multippel]

Vel nå svarer jeg på noe jeg ikke har greie på. Men skal det å ha multipple personligheter ikke vannes ut med utsagn som at vi alle har forskjellige personligheter i ulike settinger så betyr det at en med multipple personligheter har vanntett skodd mellom personlighetene sine. De husker hva den ene gjør osv. Alle mennekser oppfører seg litt forskjellige i ulik setting og samspillet imellom mennesker betyr masse for hva slags kavliteter i meg som kommer frem. Men slik funker alle! Jeg snakker med meg selv og diskuterer med meg selv...hehe....men det er jo bare litt rart og har ingenting med multipple personligheter å gjøre tror jeg. Det er en form for dagdrømming i mitt tilfelle eller at jeg diskuterer for å sette ord på noe:-)

[multippel]

Vel nå svarer jeg på noe jeg ikke har greie på. Men skal det å ha multipple personligheter ikke vannes ut med utsagn som at vi alle har forskjellige personligheter i ulike settinger så betyr det at en med multipple personligheter har vanntett skodd mellom personlighetene sine. De husker hva den ene gjør osv. Alle mennekser oppfører seg litt forskjellige i ulik setting og samspillet imellom mennesker betyr masse for hva slags kavliteter i meg som kommer frem. Men slik funker alle! Jeg snakker med meg selv og diskuterer med meg selv...hehe....men det er jo bare litt rart og har ingenting med multipple personligheter å gjøre tror jeg. Det er en form for dagdrømming i mitt tilfelle eller at jeg diskuterer for å sette ord på noe:-)

De husker IKKE hva den ene gjør osv mener jeg:-)

[Gjest Jente31]

Vel nå svarer jeg på noe jeg ikke har greie på. Men skal det å ha multipple personligheter ikke vannes ut med utsagn som at vi alle har forskjellige personligheter i ulike settinger så betyr det at en med multipple personligheter har vanntett skodd mellom personlighetene sine. De husker hva den ene gjør osv. Alle mennekser oppfører seg litt forskjellige i ulik setting og samspillet imellom mennesker betyr masse for hva slags kavliteter i meg som kommer frem. Men slik funker alle! Jeg snakker med meg selv og diskuterer med meg selv...hehe....men det er jo bare litt rart og har ingenting med multipple personligheter å gjøre tror jeg. Det er en form for dagdrømming i mitt tilfelle eller at jeg diskuterer for å sette ord på noe:-)

"Jeg snakker med meg selv og diskuterer med meg selv...hehe....men det er jo bare litt rart og har ingenting med multipple personligheter å gjøre tror jeg. Det er en form for dagdrømming i mitt tilfelle eller at jeg diskuterer for å sette ord på noe:-)"

Godt å høre at vi er flere :-) Tusen takk for svar.

[Gjest Jente31]

komplisert spørsmål. om du liker å lese: lån eller kjøp en bok som heter Når Kaninen Hyler/When the Rabbit Howls av Truddi Chase. Det er en virkelig historie, en bok som ble skrevet som en del av en terapi-prosess. Om du leser denne kan du få et bilde av lidelsen, iallefall av den ekstreme varianten. Det er nok mer enn "bare" stemmer og krangler i hodet. Tror jeg.

Tusen takk for svar / tips.

Men tror ikke at jeg skal tenke mer på dette her. Jeg tror nok at det ikke er så "ille" i mitt tilfelle.

Dessuten "kjenner" jeg meg i gjen i de fleste symptombeskrivelser av psykiske lidelser, og det er lett å bli forvirret. Så jeg tror nok at utreder får ta seg av diagnostisering (hvis jeg i hele tatt ender opp med diagnose, det vet jeg ikke:) Men det var godt å sette ord på det likevel.

[Gjest anna lovise]

"Jeg snakker med meg selv og diskuterer med meg selv...hehe....men det er jo bare litt rart og har ingenting med multipple personligheter å gjøre tror jeg. Det er en form for dagdrømming i mitt tilfelle eller at jeg diskuterer for å sette ord på noe:-)"

Godt å høre at vi er flere :-) Tusen takk for svar.

Jeg tror at ved å snakke med oss selv kontinuerlig bevarer vi !forstanden", og behovet for eventuell avspalting blir redusert. Det en kan sørge for er at dialogen inne i seg ender ut i noe konstruktivt.

[Gjest Jente31]

Jeg tror at ved å snakke med oss selv kontinuerlig bevarer vi !forstanden", og behovet for eventuell avspalting blir redusert. Det en kan sørge for er at dialogen inne i seg ender ut i noe konstruktivt.

Ok .-)

[Gjest bippp]

Ok .-)

Jeg tror (angående det å diskutere med seg selv), at det er en prosess i det å finne ut hva egentlig du mener og står for.

Når du har opplevd traumer, (dette er bare noe jeg tror), så vil du på et eller annet tidspunkt sette deg selv til siden, det blir for tøfft å være DEG. For å beskytte deg selv, så må du slutte å bry deg, bli følelsesløs.

Dette vil medføre at du mister dine grenser og du blir "prisgitt" alle andre. Er du da heldig så møter du bare snille, gode mennesker på din vei. Men er du uheldig (som de fleste kan være), så treffer du mennesker som utnytter deg. Dette får de også lov til, de kan slå deg, si slemme ting til deg og du bryr deg ikke. Du har jo likevel sluttet å bry deg om deg selv og slettet grensene dine for lenge siden!

Når du nå blir psyk. og skal gå i terapi, må du forsøke å bli kjent med deg selv på nytt. Dette vil medføre mange "diskusjoner" i ditt indre. Den gamle, selvutslettende du, vil "krangle" med det som gradvis blir ditt nye jeg. Du holder på å ta tilbake kroppen din, at du betyr noe, du begynner å bry deg om deg selv igjen.

Dette vil medføre mye smerte, for du vil etterhvert skjønne hva andre mennesker egentlig har gjort imot deg, hvor utnyttet du egentlig har blitt. Kanskje blir du veldig sint, lei deg, du vil gå igjennom en sorgprosess for deg selv og det livet og årene som du har "mistet."

Du vil komme styrket ut av dette, men det vil ta tid. Ta tilbake grensene dine, diskuter med deg selv (og andre) så "busta fyker!" Til slutt vil du finne ut hvor du egentlig står, du vil markere hva du liker og ikke liker, fordi du igjen er "deg selv!"

Komplisert? Tja...:-)