Nhd, er dette vanlig spm å få?

[Gjest Jente31]

Viser til mitt innlegg i går:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3680537

Hva synes du om at en utreder spør pasienten om h*n er flere personer?

Jeg ble spurt om dette, og ble bedt om å tenke på det. Det satte igang noen "rare" tanker hos meg.

Jeg tror at jeg tenker mer klart nå, etter at jeg fikk luftet dette temaet her på DOL i går. Jeg fikk høre litt hvordan andre opplever det å ha "indre stemmer" o.l. Det var jo en lettelse i seg selv.

Men jeg synes det var et merkelig spørsmål å få. Er dette et vanslig spørsmål å få, for en som har opplevd traumer?

Takk for evt svar.. Det er visst flere som lurer..

[Gjest Blåbærpiken]

Jeg vil gjerne si noe, selv om det er til NHD.

Det er blitt svært mange som er "dissosiative", og jeg tror vi er mange -i form av at man kan bli fjern og koble ut følelser osv.

Desverre har også diagnosen blitt veldig populær i det siste...tror jeg. Slike spørsmål er veldig ledende, og man kan bli -veldig- forvirret hvis man holder på å skape seg en identitet, og er i en lett påvirkelig fase (snakker for min egen del). Jeg tenker at det er noe med å normalisere det unormale. Alle er forskjellige i ulike situasjone. Flash og veksling skjer hvis man har opplevd vanskelige ting, og man kan ha en dårlig dag i noen timer og en god periode i noen timer - uten at det betyr at man er ulike personer! Av og til er man voksen, av og til kanskje litt barnslig...Jeg er meg. Noen gang er ting mer atskillt en de burde være. Men å si at man er ulike personer synes jeg kan være skummelt.

Jeg har opplevd behandlere som mener "alle" er det (gruppeterapi), og behandler deg som om du er det. Da blir man litt mer sånn. Ihvertfall ble jeg det.

Jeg har også opplevd behandlere som IKKE sier slike ting. For meg er det best.

Slike sp.m er førende. Selv blir jeg dårligere av dem. Det blir jo litt sånn at man har en fortolkningsramme, og tolker alt som skjer ut i fra den...

Men du er jo i utredningsfasen. Jeg vil egentlig råde deg til å ikke "bli med" på noe du føler kan være litt feil for deg (magefølelse, hvis du kjenner den...)

Hva jeg er eller ikke, det skjønner jeg ikke så mye av ofte, men for min del er det viktig å ikke "sykeliggjøre" meg selv, men heller prøve å normalisere det, for da blir jeg også friskere...hvis du skjønner.

[Gjest c-optimisten]

Hva ble du egentlig spurt om? Du begynte med å si at du ble spurt om -"hvordan det er å ha flere personligheter?", og nå spør du om det er vanlig å bli spurt om -"om du er flere personer? " Dette er jo to vidt forskjellige spørsmål..

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hva ble du egentlig spurt om? Du begynte med å si at du ble spurt om -"hvordan det er å ha flere personligheter?", og nå spør du om det er vanlig å bli spurt om -"om du er flere personer? " Dette er jo to vidt forskjellige spørsmål..

Her har du nok lest feil, tror jeg. Er du flere personer? er spm hun fikk og har fortalt om her.

[Gjest c-optimisten]

Her har du nok lest feil, tror jeg. Er du flere personer? er spm hun fikk og har fortalt om her.

Visst du ser på hva hun selv viser til i siste tråd, så ser du hva jeg viser til.

[Gjest anonyme meg nå da]

Jeg vil også si noen ord til deg

Jeg har faktisk opplevd det samme for nylig... I 1. timen synes jeg hun var så hyggelig, og hun tegnet og forklarte. Hun visste ikke noe om meg utover at jeg hadde opplevd traumer (overgrep) og så satte hun igang. Da jeg kom hjem leste jeg mer om det og ble sjokkert/sint. Dette kjente jeg så visst lite igjen.

Så skulle jeg tilbake dit etter sommeren for å konfrontere henne (2.time).

Har dessverre ikke klart følge "min indre stemme" som sa: Avslutt!

Begynte bare bli totalt usikker på meg selv, tenke på ting jeg ikke har tenkt på før. Blitt rett og slett superstresset av det og veldig dårlig psykisk med meg selv.

Eks. Verste var da hun sa at det var veldig vanlig med somatoforme lidelser. Jeg sa jeg ikke hadde slikt. Så fortsetter det med at: Har du reagert på måter du i ettertid ikke har forstått hvorfor du regerte som du gjorde?

Så fortalte jeg at jeg kjente halsen snøre seg når jeg fortalte 1. gang at jeg hadde opplevd overgrep, men ikke visste hvorfor jeg følte den følelsen slik. Så sa hun:"Hva vfår en hals til å snøre seg da sånn generelt?" "Jo, ehhhh må vel være om man blir tatt strupetak på det da." Hun svarer "Ja! Det må du tenke på. Din reaksjon. Dette skal vi finne ut av"

Etter den opplevelsen har jeg gått og tenkt;: Er jeg blitt forsøkt kvalt bare at jeg ikke husker det?

Det er HELT grusomt å oppleve slikt av en terapeut. Jeg sier imot og hun sier hun vet så mye om dette. Så ender jeg med å bli usikker. Dumme meg!! Og klarer ikke avslutte!

MÅ få avsluttet det nå. Men jo flere ganger jeg går, jo vanskeligere er det å komme ut av det. 1. gang føltes - sett i ettertid- som et vekkelsesmøte. De neste i forlengelsen av det. Tror denne terapeuten kan få VELDIG stor innflytelse på meg over tid om jeg fortsetter. Det ser jeg jo alt nå hvor mye jeg har begynt å tvile på ditt og datt.

[multippel]

hehe jeg kaller meg multippel, men det er bare fordi jeg syns ordet har en fin klang, og for meg en helt annen betydning enn en en diagnose som innebærer fler personligheter. Jeg dissosierer dvs jeg faller av...blir litt borte av og til...jeg opplever ikke dette som et veldig stort problem. Det er andre ting som er større problemer for meg. Men det er ett tegn på at noe blir for mye for meg. Dette noe er mer interessant enn at jeg dissosierer. Multipple personligheter har jeg iallefall ikke. At hun spør høres litt rart ut, men det kan jo være at hun bare skal utelukke noe. Det er iallefall lite hensiktmessig å dvele ved dette hvis dette høres fjernt ut for deg...noe jeg faktisk tror er fjernt for deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg spør aldri om det rutinemessig.

Mens dissosiative symptomer er svært vanlige, er multippel personlighet ekstremt sjelden.

[Orio]

Jeg vil også si noen ord til deg

Jeg har faktisk opplevd det samme for nylig... I 1. timen synes jeg hun var så hyggelig, og hun tegnet og forklarte. Hun visste ikke noe om meg utover at jeg hadde opplevd traumer (overgrep) og så satte hun igang. Da jeg kom hjem leste jeg mer om det og ble sjokkert/sint. Dette kjente jeg så visst lite igjen.

Så skulle jeg tilbake dit etter sommeren for å konfrontere henne (2.time).

Har dessverre ikke klart følge "min indre stemme" som sa: Avslutt!

Begynte bare bli totalt usikker på meg selv, tenke på ting jeg ikke har tenkt på før. Blitt rett og slett superstresset av det og veldig dårlig psykisk med meg selv.

Eks. Verste var da hun sa at det var veldig vanlig med somatoforme lidelser. Jeg sa jeg ikke hadde slikt. Så fortsetter det med at: Har du reagert på måter du i ettertid ikke har forstått hvorfor du regerte som du gjorde?

Så fortalte jeg at jeg kjente halsen snøre seg når jeg fortalte 1. gang at jeg hadde opplevd overgrep, men ikke visste hvorfor jeg følte den følelsen slik. Så sa hun:"Hva vfår en hals til å snøre seg da sånn generelt?" "Jo, ehhhh må vel være om man blir tatt strupetak på det da." Hun svarer "Ja! Det må du tenke på. Din reaksjon. Dette skal vi finne ut av"

Etter den opplevelsen har jeg gått og tenkt;: Er jeg blitt forsøkt kvalt bare at jeg ikke husker det?

Det er HELT grusomt å oppleve slikt av en terapeut. Jeg sier imot og hun sier hun vet så mye om dette. Så ender jeg med å bli usikker. Dumme meg!! Og klarer ikke avslutte!

MÅ få avsluttet det nå. Men jo flere ganger jeg går, jo vanskeligere er det å komme ut av det. 1. gang føltes - sett i ettertid- som et vekkelsesmøte. De neste i forlengelsen av det. Tror denne terapeuten kan få VELDIG stor innflytelse på meg over tid om jeg fortsetter. Det ser jeg jo alt nå hvor mye jeg har begynt å tvile på ditt og datt.

En følelse av at halsen snører seg/at noe strammer rundt halsen får jeg ofte når jeg har sterk angst. Det er et ganske vanlig symptom på angst, så du kan trygt legge bort tanken på at noen har forsøkt å kvele deg uten at du husker det.

Virker som denne psykologen overtolker mye av det du sier, og ikke gir seg tid til å lytte. Har du klart å ta det opp med h*n? Hvis du ikke klarer det, kan du skrive et brev.

Jeg er veldig fristet til å be deg avslutte den behandlingen du får der, bare sende et brev og si at du ikke er interessert i å fortsette. Men jeg vet alt for lite om både deg, behandlingen du får og hva slags annen oppfølging du kan få, gjør jeg ikke det. Men jeg håper du vil snakke med legen din om det, og still gjerne et spørsmål til nhd.

[multippel]

En følelse av at halsen snører seg/at noe strammer rundt halsen får jeg ofte når jeg har sterk angst. Det er et ganske vanlig symptom på angst, så du kan trygt legge bort tanken på at noen har forsøkt å kvele deg uten at du husker det.

Virker som denne psykologen overtolker mye av det du sier, og ikke gir seg tid til å lytte. Har du klart å ta det opp med h*n? Hvis du ikke klarer det, kan du skrive et brev.

Jeg er veldig fristet til å be deg avslutte den behandlingen du får der, bare sende et brev og si at du ikke er interessert i å fortsette. Men jeg vet alt for lite om både deg, behandlingen du får og hva slags annen oppfølging du kan få, gjør jeg ikke det. Men jeg håper du vil snakke med legen din om det, og still gjerne et spørsmål til nhd.

halsen snører seg også av innestengt gråt....

[Orio]

''Hvordan er det egentlig å ha flere personligheter?''

Jeg tror nok du har misforstått litt. Hun var nok bare ute etter hvordan det er for å ha noe å sammenligne seg selv med. :- )

[Orio]

''Hvordan er det egentlig å ha flere personligheter?''

Jeg tror nok du har misforstått litt. Hun var nok bare ute etter hvordan det er for å ha noe å sammenligne seg selv med. :- )

Sorry, kom helt feil. :- )

[Orio]

Visst du ser på hva hun selv viser til i siste tråd, så ser du hva jeg viser til.

''Hvordan er det egentlig å ha flere personligheter?''

Jeg tror nok du har misforstått litt. Hun var nok bare ute etter hvordan det er for å ha noe å sammenligne seg selv med. :- )

– Orio

[Gjest anonyme meg nå da]

En følelse av at halsen snører seg/at noe strammer rundt halsen får jeg ofte når jeg har sterk angst. Det er et ganske vanlig symptom på angst, så du kan trygt legge bort tanken på at noen har forsøkt å kvele deg uten at du husker det.

Virker som denne psykologen overtolker mye av det du sier, og ikke gir seg tid til å lytte. Har du klart å ta det opp med h*n? Hvis du ikke klarer det, kan du skrive et brev.

Jeg er veldig fristet til å be deg avslutte den behandlingen du får der, bare sende et brev og si at du ikke er interessert i å fortsette. Men jeg vet alt for lite om både deg, behandlingen du får og hva slags annen oppfølging du kan få, gjør jeg ikke det. Men jeg håper du vil snakke med legen din om det, og still gjerne et spørsmål til nhd.

Har snakket med h*n om det. H*n stiller seg uforstående til min skepsis. Sa sist h^n ble betenkt siden jeg ga så mye motstand.

Ja, jeg må avslutte det. Går og tenker på dette mange timer om dagen Jeg er også BP og h*n mener denne diagnosen er feil og at det heller er utrykk for ulike emosjonelle personligheter (ulike avspalta deler i meg med hvert sitt uttrykk).

H*n er spesialpsykolog (spesialisert seg på dissosiasjon). Det gjør meg i rådville/tvil, for jeg har jo ikke kompetanse til å si hverken det ene eller det andre om diagnose (stille diagnose).

Men en annen psyk. jeg har forhørt meg med sier jeg ikke har dissosiativ lidelse.

Jeg kjenner meg veldig igjen i BPdiagnosen. Om mulig (hvis jeg grubler meg gal og tviler på alt) kan jeg ha et par trekk av diss. Om det å ha hukommelsestap fra barndom er diss. Det sier denne terapeuten at det er.

Takk Orio og multippel for at dere forklarte det det med halsen. Ga meg trøst.

[Gjest Jente31]

Jeg spør aldri om det rutinemessig.

Mens dissosiative symptomer er svært vanlige, er multippel personlighet ekstremt sjelden.

Tusen takk for svar. Det var faktisk betryggende.

Er dissosiasjon alltid knyttet til traumer..?

[Gjest Jente31]

Jeg vil gjerne si noe, selv om det er til NHD.

Det er blitt svært mange som er "dissosiative", og jeg tror vi er mange -i form av at man kan bli fjern og koble ut følelser osv.

Desverre har også diagnosen blitt veldig populær i det siste...tror jeg. Slike spørsmål er veldig ledende, og man kan bli -veldig- forvirret hvis man holder på å skape seg en identitet, og er i en lett påvirkelig fase (snakker for min egen del). Jeg tenker at det er noe med å normalisere det unormale. Alle er forskjellige i ulike situasjone. Flash og veksling skjer hvis man har opplevd vanskelige ting, og man kan ha en dårlig dag i noen timer og en god periode i noen timer - uten at det betyr at man er ulike personer! Av og til er man voksen, av og til kanskje litt barnslig...Jeg er meg. Noen gang er ting mer atskillt en de burde være. Men å si at man er ulike personer synes jeg kan være skummelt.

Jeg har opplevd behandlere som mener "alle" er det (gruppeterapi), og behandler deg som om du er det. Da blir man litt mer sånn. Ihvertfall ble jeg det.

Jeg har også opplevd behandlere som IKKE sier slike ting. For meg er det best.

Slike sp.m er førende. Selv blir jeg dårligere av dem. Det blir jo litt sånn at man har en fortolkningsramme, og tolker alt som skjer ut i fra den...

Men du er jo i utredningsfasen. Jeg vil egentlig råde deg til å ikke "bli med" på noe du føler kan være litt feil for deg (magefølelse, hvis du kjenner den...)

Hva jeg er eller ikke, det skjønner jeg ikke så mye av ofte, men for min del er det viktig å ikke "sykeliggjøre" meg selv, men heller prøve å normalisere det, for da blir jeg også friskere...hvis du skjønner.

"Men du er jo i utredningsfasen. Jeg vil egentlig råde deg til å ikke "bli med" på noe du føler kan være litt feil for deg (magefølelse, hvis du kjenner den...)"

Jo, jeg kjenner den. Jeg tror ikke at jeg har en slik diagnose. Det var nok bare jeg som begynte å tenke litt "rare" tanker da jeg fikk et slikt spm. Men det gjorde godt å lufte seg her, og høre andres erfaringer. Da er det ikke mer å tenke på, for som nhd også sier, så er dissosiasjon vanlig. Jeg skal spørre henne i morgen, hvorfor hun spurte om dette.

"Hva jeg er eller ikke, det skjønner jeg ikke så mye av ofte, men for min del er det viktig å ikke "sykeliggjøre" meg selv, men heller prøve å normalisere det, for da blir jeg også friskere...hvis du skjønner"

Jo, jeg skjønner. Og jeg er enig med du :-)

Tusen takk for at du delte dine erfaringer..

[Gjest Jente31]

hehe jeg kaller meg multippel, men det er bare fordi jeg syns ordet har en fin klang, og for meg en helt annen betydning enn en en diagnose som innebærer fler personligheter. Jeg dissosierer dvs jeg faller av...blir litt borte av og til...jeg opplever ikke dette som et veldig stort problem. Det er andre ting som er større problemer for meg. Men det er ett tegn på at noe blir for mye for meg. Dette noe er mer interessant enn at jeg dissosierer. Multipple personligheter har jeg iallefall ikke. At hun spør høres litt rart ut, men det kan jo være at hun bare skal utelukke noe. Det er iallefall lite hensiktmessig å dvele ved dette hvis dette høres fjernt ut for deg...noe jeg faktisk tror er fjernt for deg.

"At hun spør høres litt rart ut, men det kan jo være at hun bare skal utelukke noe"

Det er nok derfor, tenker jeg. takk for svar :-)

[Gjest Jente31]

Jeg vil også si noen ord til deg

Jeg har faktisk opplevd det samme for nylig... I 1. timen synes jeg hun var så hyggelig, og hun tegnet og forklarte. Hun visste ikke noe om meg utover at jeg hadde opplevd traumer (overgrep) og så satte hun igang. Da jeg kom hjem leste jeg mer om det og ble sjokkert/sint. Dette kjente jeg så visst lite igjen.

Så skulle jeg tilbake dit etter sommeren for å konfrontere henne (2.time).

Har dessverre ikke klart følge "min indre stemme" som sa: Avslutt!

Begynte bare bli totalt usikker på meg selv, tenke på ting jeg ikke har tenkt på før. Blitt rett og slett superstresset av det og veldig dårlig psykisk med meg selv.

Eks. Verste var da hun sa at det var veldig vanlig med somatoforme lidelser. Jeg sa jeg ikke hadde slikt. Så fortsetter det med at: Har du reagert på måter du i ettertid ikke har forstått hvorfor du regerte som du gjorde?

Så fortalte jeg at jeg kjente halsen snøre seg når jeg fortalte 1. gang at jeg hadde opplevd overgrep, men ikke visste hvorfor jeg følte den følelsen slik. Så sa hun:"Hva vfår en hals til å snøre seg da sånn generelt?" "Jo, ehhhh må vel være om man blir tatt strupetak på det da." Hun svarer "Ja! Det må du tenke på. Din reaksjon. Dette skal vi finne ut av"

Etter den opplevelsen har jeg gått og tenkt;: Er jeg blitt forsøkt kvalt bare at jeg ikke husker det?

Det er HELT grusomt å oppleve slikt av en terapeut. Jeg sier imot og hun sier hun vet så mye om dette. Så ender jeg med å bli usikker. Dumme meg!! Og klarer ikke avslutte!

MÅ få avsluttet det nå. Men jo flere ganger jeg går, jo vanskeligere er det å komme ut av det. 1. gang føltes - sett i ettertid- som et vekkelsesmøte. De neste i forlengelsen av det. Tror denne terapeuten kan få VELDIG stor innflytelse på meg over tid om jeg fortsetter. Det ser jeg jo alt nå hvor mye jeg har begynt å tvile på ditt og datt.

Jeg synes dette høres litt merkelig ut.. Vet ikke hva jeg skal svare. Men ser at du har fått svar fra andre som har erfaring med terapi..

*Klem*

[Gjest BipolarII...jeg visst]

"Men du er jo i utredningsfasen. Jeg vil egentlig råde deg til å ikke "bli med" på noe du føler kan være litt feil for deg (magefølelse, hvis du kjenner den...)"

Jo, jeg kjenner den. Jeg tror ikke at jeg har en slik diagnose. Det var nok bare jeg som begynte å tenke litt "rare" tanker da jeg fikk et slikt spm. Men det gjorde godt å lufte seg her, og høre andres erfaringer. Da er det ikke mer å tenke på, for som nhd også sier, så er dissosiasjon vanlig. Jeg skal spørre henne i morgen, hvorfor hun spurte om dette.

"Hva jeg er eller ikke, det skjønner jeg ikke så mye av ofte, men for min del er det viktig å ikke "sykeliggjøre" meg selv, men heller prøve å normalisere det, for da blir jeg også friskere...hvis du skjønner"

Jo, jeg skjønner. Og jeg er enig med du :-)

Tusen takk for at du delte dine erfaringer..

Håper hun som skal utrede deg er mottagelig for dine motsvar! Håper du vil dele med oss hvordan det går i morgen.

"Et eksempel på normal dissosiasjon og automatisering av atferd er at man kan kjøre bil og være i egne tanker uten bevisst konsentrasjon om det tekniske ved kjøringen" (sakset fra nettet)

[Gjest Jente31]

Håper hun som skal utrede deg er mottagelig for dine motsvar! Håper du vil dele med oss hvordan det går i morgen.

"Et eksempel på normal dissosiasjon og automatisering av atferd er at man kan kjøre bil og være i egne tanker uten bevisst konsentrasjon om det tekniske ved kjøringen" (sakset fra nettet)

Ok, jeg forstår litt mer nå tror jeg.. at å dissosiere kan også en frisk gjøre..? Takk :-)