Nhd, er dette vanlig spm å få?

[Gjest bippp]

Ok, jeg forstår litt mer nå tror jeg.. at å dissosiere kan også en frisk gjøre..? Takk :-)

Jeg mener nå det er en stor forskjell på det å "drømme seg bort" når en kjører bil, og det å dissosiere. I dette tilfellet kommer du jo til deg selv igen raskt hvis det kommer en farlig situasjon f.eks.

Når jeg dissosierer (gjør dette i perioder med mye stress og elendighet), så er jeg borte. Det blir et "hull" der og jeg vet ikke hva som har skjedd. En gang våknet jeg til meg selv i skogen. Har ingen anelse om hvordan jeg kom dit.

Det er heller ikke "bare å slå på en bryter" så er jeg her igjen. Dette skjer gradvis, har en sterk uvirkelighetsfølelse og spør meg selv, "er jeg her", eller drømmer jeg dette? Så kommer jeg mer og mer til meg selv, men må si til meg selv hele tiden, "du er her nå!"

Veldig "ekkelt" dette hvis jeg sitter sammen med noen, er heldigvis, som regel borte bare i korte øyeblikk. Når jeg kommer til meg selv, skjønner jeg nå hva som skjer og prøver å kamuflere dette, later som ingenting. Men faller jo ut av samtaler, barna mine sier alltid, "nå er hun sånn igjen", ingen vits i å snakke til mamma, hun hører ikke likevel."

Ja, ja, dette må jeg vel leve med, har blitt litt bedre, og er bra i perioder, dette skal jeg vel være fornøyd med. Mine nærmeste har visst etterhvert lært å ta meg som jeg er, så da så kan vel jeg også leve med å være så rar :-)