Kan piller hjelpe mot psykisk smerte?

[Gjest aner ikke råd]

Jeg en ung damesom ofte går rundt med en følelse av å ha en kniv i hjertet. Å det følesen kommer når jeg kjenner savnet etter dem som er borte, sorgen over at ting ikke ble som jeg ønsket, drømmer som ble knust med et brak... Jeg har gått lenge å bare håper på at gnisten min skal bli tent igjen, at jeg skal finne et lys å strekke meg etter eller et nytt mål som gjør det fristende å smake mer på livet. Men jeg har gått å vasset i en sump lenge. Bare ekistert liksom i to år. Går på antidepressiva, uten at det har hjulpet noe. Jeg drikker mye for å komme meg gjennom døgnets 24 timer, orker ikke tanken på å gå tilbake til den gamle arbeidsplassen min.

Det jeg lurer på er om piller kan hjelpe meg? Hjelperene mine snakker om nye medisiner...men kan de hjelpe mot psykisk smerte og tristhet, når det faktisk er en grunn til at jeg nesten alltid er lei meg ?

[Gjest ingen grunn til å gi opp!]

Ja det kan hjelpe deg selv om det er en grunn til at du føler deg nedstemt og deprimert. De aller fleste som har en depresjon føler nok at der er grunner til at de er langt nede. Likevel kan antidepressiva hjelpe. Nå har du gått lenge på et medikament som du ikke føler hjelper deg, og jeg ville skiftet til et annet nå. Om et ikke hjelper deg er der andre å prøve ut.

[hellanel]

Hei,

min første tanke når jeg leste innlegget ditt var at du må slutte å drikke så mye. Alkoholen gjør de dårlige følelsene bare enda verre - dessverre. Det blir en ond sirkel som kan bli vanskelig å bryte ut av. Jeg har selv prøvd å overleve stor psykisk smerte ved å drikke, men det gikk veldig dårlig. Jeg gikk på den tiden til psykolog og brukte antidepressiva. Det hele endte med avhengighet av alkohol og et liv så langt nede i gjørma at jeg måtte legges inn på en A-klinikk, hvor jeg fortsatt går i behandling. Når alkoholen og bakrusen fikk mindre plass var det mulig å jobbe med de tingene som gjorde meg psyk. Nå er jeg ganske frisk og velfungerende - uten AD og uten alkohol. :-)

En ting til - du skrev ikke noe om du går i terapi. Hvis ikke er det kanskje en ide å prøve det for å få jobbet med de tingene som gjør deg så trist? Det er forferdelig å ha det som du har det nå. Men det går an å få det bra igjen. Det var lenge jeg ikke trodde på det, men med hard jobbing og stahet og utålmodighet, nærmer jeg meg å være der jeg vil.

Når det gjelder antidepressiva kan det sikkert være lurt å bytte merke, men jeg tror nok effekten uansett vil svekkes av stort forbruk av alkohol.

Vet ikke om du fikk noe ut av dette? Hadde behov for å advare litt om bruk av alkohol for å komme gjennom dagene. Unner ingen det helvete det er å komme ut av det igjen.

Håper du finner en god løsning på veien tilbake til et godt liv. Stå på!

[Gjest aner ikke råd]

Hei,

min første tanke når jeg leste innlegget ditt var at du må slutte å drikke så mye. Alkoholen gjør de dårlige følelsene bare enda verre - dessverre. Det blir en ond sirkel som kan bli vanskelig å bryte ut av. Jeg har selv prøvd å overleve stor psykisk smerte ved å drikke, men det gikk veldig dårlig. Jeg gikk på den tiden til psykolog og brukte antidepressiva. Det hele endte med avhengighet av alkohol og et liv så langt nede i gjørma at jeg måtte legges inn på en A-klinikk, hvor jeg fortsatt går i behandling. Når alkoholen og bakrusen fikk mindre plass var det mulig å jobbe med de tingene som gjorde meg psyk. Nå er jeg ganske frisk og velfungerende - uten AD og uten alkohol. :-)

En ting til - du skrev ikke noe om du går i terapi. Hvis ikke er det kanskje en ide å prøve det for å få jobbet med de tingene som gjør deg så trist? Det er forferdelig å ha det som du har det nå. Men det går an å få det bra igjen. Det var lenge jeg ikke trodde på det, men med hard jobbing og stahet og utålmodighet, nærmer jeg meg å være der jeg vil.

Når det gjelder antidepressiva kan det sikkert være lurt å bytte merke, men jeg tror nok effekten uansett vil svekkes av stort forbruk av alkohol.

Vet ikke om du fikk noe ut av dette? Hadde behov for å advare litt om bruk av alkohol for å komme gjennom dagene. Unner ingen det helvete det er å komme ut av det igjen.

Håper du finner en god løsning på veien tilbake til et godt liv. Stå på!

Vet det er ganske klassisk å flykte fra problemer ved hjelp av alkohol, og er fullt klar over at det er som å pisse i buksa for å holde varmen. Men en ting er å vite det, noe annet er å gjøre det rette i praksis. Nå er jeg innlagt atter en gang. I går fikk jeg kjeft av miljøkontakten min. Hun bannet og sa at nå var det f... på tide at jeg begynner å prate og få ut elendigheten på en konstruktiv måte. Men når jeg sitter der foran disse vise, kloke behandlerene føler jeg meg bare tom. Har ikke ord liksom...Føler ingenting der og da. Å når jeg blir møtt med høyrøyset stemme...blir jeg bare såret og fornærmet. Noen andre mente det tiltet litt for miljøkontakten min fordi hun var så oppgitt. Men hun kan ikke være like oppgitt som meg.