Gjest AstraZeneca Skrevet 24. september 2007 Skrevet 24. september 2007 Jente i 20-årene som har vært utsatt for incest. Gjør det egentlig ganske så greit til daglig, men sliter litt "seksuelt"(i mangel av et bedre ord...?). For litt siden gikk jeg ut av et lengre forhold med en god del eldre mann. Helt greit forhold, men aldersforskjellen gjorde seg gjeldende angående daglige behov og ønsker på flere plan i livet. Helt grei avslutning av forholdet også. Lovte megselv evt -neste- skulle være på min egen alder. Men mistenker egentlig at hele dette incestopplegget passelig automatisk vrir meg over på eldre menn. Ikke at jeg tenner på de. Føler meg rett og slett bare helt trygg på de, og kanskje jeg da tenner på tryggheten, jeg vet ikke. Men menn på min egen alder gjør meg nervøs og ukomfortabel. Flørting over bordet er som oftest greit. Men når et tidspunkt der jeg rett og slett blir omtrent redd, og ender opp med å ikke tør å si fra at dette vil jeg ikke. Evt så sier jeg ikke fra høyt og tøft nok. Også ender jeg opp med noen flere sexpreferanser enn jeg strengt tatt ville ha og går rundt å føler meg shabby fordi jeg ikke fikk sagt ifra at det ville jeg ikke. Så sitter jeg her da å lurer på om jeg er fullstendig ødelagt. Jeg VIL jo ikke ha en eldre mann, så det hadde jo vært greit å få tips og tanker fra andre. 0 Siter
Gjest like forvirret:) Skrevet 24. september 2007 Skrevet 24. september 2007 Jeg har også skadet meg selv på samme måte som du gjør nå. Incest som har ødelagt meg! Det er en grusom følelese å la kroppen bli brukt på nytt! Jeg klarte å stoppe med denne misshandlingen av meg selv, men det tok mange år. Jeg sitter igjen med en lang rekke av sexpartnere (over 100) Det er mulig å stoppe denne adferden,men det er ikke sikkert du vil bli mindre forvirret.. Jeg har mistet troen på at jeg skal fungere normalt,men jeg utsetter meg ikke lenger for fare(jeg er alene mor) Det er klart at eldre menn er en trygghet,men man må heller bli trygg i seg selv. Håper du finner deg selv oppi allt det vonde. 0 Siter
Gjest AstraZeneca Skrevet 24. september 2007 Skrevet 24. september 2007 Jeg har også skadet meg selv på samme måte som du gjør nå. Incest som har ødelagt meg! Det er en grusom følelese å la kroppen bli brukt på nytt! Jeg klarte å stoppe med denne misshandlingen av meg selv, men det tok mange år. Jeg sitter igjen med en lang rekke av sexpartnere (over 100) Det er mulig å stoppe denne adferden,men det er ikke sikkert du vil bli mindre forvirret.. Jeg har mistet troen på at jeg skal fungere normalt,men jeg utsetter meg ikke lenger for fare(jeg er alene mor) Det er klart at eldre menn er en trygghet,men man må heller bli trygg i seg selv. Håper du finner deg selv oppi allt det vonde. Ojda. Ja, har gått greit å kontrollere andre plan av livet, selv om jeg tidvis er litt forvirra der også og reagerer helt borti natta. Men dette var sannelig vanskelig å håndtere igjen. Litt kjipt når alt har gått fint så lenge også er det bare plutselig noe man har glemt som kommer å "sparker deg i rumpa". Trodde jeg var blitt trygg nok på megselv til å håndtere det, men nei.. Nei, jeg kommer nok heller aldri til å fungere "normalt", hva nå det egentlig menes. Takk for svar, får håpe jeg finner en måte å beskytte meg på selv om ikke -jeg- fungerer. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.