Helt ærlig

[Orio]

Jeg har mest lyst til å ta livet av meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fortsette dette livet. Gode råd mottas med takk.

[Cilien]

Noen bryr seg om deg, husk det:)

[frosken]

Hei Orio :-)

Du skal bare klore deg fast inntil ting blir litt bedre. De vil bli bedre (og det er jeg faktisk helt sikker på), men jeg vet ikke når.

Kanskje du trenger å inngå en forpliktende langtidsavtale med deg selv om at samme hvordan du har det, så skal du fortsette å leve -. i det minste i et visst antall år (f.eks. fem år).

Jeg har tro på en bedre fremtid for deg, Orio. Verden trenger ditt klare hode og din ærlighet.

[Gjest tubbel]

håper du forteller behandleren din hvor ille det har gått inn på deg disse diagnosene du har funnet ut av har gått inn på deg...

og at det går inn på deg at du blir gitt lamictal med beskjed om at det er mot angst....

tror dere trenger en clean up runde...

[Gjest c-optimisten]

Stå på Orio!!, vi trenger deg her inne. Skjønner at du har det vanskelig nå, husk å ta det opp med behandleren din. Skriv en liste, sånn at det blir lettere å huske alt når du har behandleren framfor deg:-)

[neelie (ferri)]

Jeg liker deg veldig mye Orio..

[Orio]

Jeg liker deg veldig mye Orio..

Takk.

[Orio]

Stå på Orio!!, vi trenger deg her inne. Skjønner at du har det vanskelig nå, husk å ta det opp med behandleren din. Skriv en liste, sånn at det blir lettere å huske alt når du har behandleren framfor deg:-)

Har på en måte gitt litt opp å snakke med behandleren om sånne ting, blir avfeid med en gang jeg prøver å si noe.

[Orio]

håper du forteller behandleren din hvor ille det har gått inn på deg disse diagnosene du har funnet ut av har gått inn på deg...

og at det går inn på deg at du blir gitt lamictal med beskjed om at det er mot angst....

tror dere trenger en clean up runde...

Det er ganske nytt for meg at lamictal skal hjelpe mot angst. Fikk den først for å holde depresjonene på avstand.

Vet ikke om jeg orker nok en oppklaringsrunde med behandler. I alle fall ikke foreløbig.

[Gjest skal]

Vet ikke hva jeg skal si, annet at det kommer bedre tider. kanskje du ikke har rett behandler..? Tenker jeg men vet for lite. Og vet de ikke gror på trær. Men vet jaggu meg at håpet alltid finnes, det ligger bare så krøkkete til iblant at det er vanskelig å se.

God klem får du iallfall!

[Gjest bippp]

Det er ganske nytt for meg at lamictal skal hjelpe mot angst. Fikk den først for å holde depresjonene på avstand.

Vet ikke om jeg orker nok en oppklaringsrunde med behandler. I alle fall ikke foreløbig.

Hvis du får lamictal fordi du kanskje er bipolar, kan den faktisk hjelpe imot/fjerne angsten som kan følge denne lidelsen. Hadde det supert jeg, sånn psykisk sett, da jeg brukte 400 mg lamictal.

[Gjest c-optimisten]

Har på en måte gitt litt opp å snakke med behandleren om sånne ting, blir avfeid med en gang jeg prøver å si noe.

Da er det enda viktigere å ha en liste med viktige punkter foran seg. I relasjonen med behandler må det jo også være viktig at du får fram dine synspunkter. Legg lisen fram på bordet.

[Orio]

Hei Orio :-)

Du skal bare klore deg fast inntil ting blir litt bedre. De vil bli bedre (og det er jeg faktisk helt sikker på), men jeg vet ikke når.

Kanskje du trenger å inngå en forpliktende langtidsavtale med deg selv om at samme hvordan du har det, så skal du fortsette å leve -. i det minste i et visst antall år (f.eks. fem år).

Jeg har tro på en bedre fremtid for deg, Orio. Verden trenger ditt klare hode og din ærlighet.

Fem år er forferdelig lang tid. Fem dager er lang tid, i alle fall i kveld. Jeg har jo opplevd dette før, så jeg vet egentlig at det kommer til å bedre seg etterhvert. Men samtidig blir det litt mer håpløst for hver gang.

Det blir ikke bedre av at jeg har lyst til å kutte ut medisiner, føles som det er det som må til for at jeg skal kunne tenke klart. Eller for å finne ut hvem jeg egentlig er, uten innblanding fra psykiatrien.

[Orio]

Noen bryr seg om deg, husk det:)

Jeg vet det, egentlig. Men det er ikke nok i lengden, dessverre.

[Orio]

Da er det enda viktigere å ha en liste med viktige punkter foran seg. I relasjonen med behandler må det jo også være viktig at du får fram dine synspunkter. Legg lisen fram på bordet.

Så modig er jeg ikke.

[Orio]

Vet ikke hva jeg skal si, annet at det kommer bedre tider. kanskje du ikke har rett behandler..? Tenker jeg men vet for lite. Og vet de ikke gror på trær. Men vet jaggu meg at håpet alltid finnes, det ligger bare så krøkkete til iblant at det er vanskelig å se.

God klem får du iallfall!

Håpet er vanskelig å finne, det har du helt rett i. Har mistet det av syne mange ganger før, håper jeg finner det igjen snart.

[Gjest togli]

Når man har nådd bunnen er det kun en vei videre - oppover!!

Skulle ønske jeg kunne hjelpe for jeg ønsker virkelig ikke at du skal ta livet ditt. En dag er det din tur å få det godt. Gi bare ikke opp!!!! Dette klarer du!

Ønsker deg alt godt!

*klemme hardt på Orio*

[Gjest c-optimisten]

Så modig er jeg ikke.

Det er et godt tips til alle. Skriver og tar med liste, til og med når jeg skal til gynekologen i morgen:-) Natt-natt

[frosken]

Fem år er forferdelig lang tid. Fem dager er lang tid, i alle fall i kveld. Jeg har jo opplevd dette før, så jeg vet egentlig at det kommer til å bedre seg etterhvert. Men samtidig blir det litt mer håpløst for hver gang.

Det blir ikke bedre av at jeg har lyst til å kutte ut medisiner, føles som det er det som må til for at jeg skal kunne tenke klart. Eller for å finne ut hvem jeg egentlig er, uten innblanding fra psykiatrien.

Poenget med et langt tidsperspektiv, er bla at du i kriser skal bruke energien din på andre ting enn å komtemplere over muligheten til å begå selvmord. Og ut i fra at du kanskje skal leve til du blir 80, så er vel ikke fem år så lenge?

Jeg synes du skal skrive et brev til til din behandler og avdelingsoverlege (hvis du får behandling via dps). Ta opp alle disse prinsipielle tingene du har skrevet om her fra tid til annen (behandling, diagnose, medisiner osv.) og be om at dere har noen oppklarende samtaler hvor dine synspunkter blir vurdert seriøst.

Du uttrykker deg som regel godt skriftlig, så dersom du skriver et lengre brev hvor du forsøker å være så eksplitt og tydelig du klarer, så kan jeg vanskelig se for meg at de ikke er nødt til å ta dine spørsmål på alvor.

Akkurat den krisen du er i nå, vil selvfølgelig gå over. Men de mer prinsipielle spørsmålene, er du såvidt jeg har forstått også opptatt av når du ikke har en mer akutt krise.

[Orio]

Poenget med et langt tidsperspektiv, er bla at du i kriser skal bruke energien din på andre ting enn å komtemplere over muligheten til å begå selvmord. Og ut i fra at du kanskje skal leve til du blir 80, så er vel ikke fem år så lenge?

Jeg synes du skal skrive et brev til til din behandler og avdelingsoverlege (hvis du får behandling via dps). Ta opp alle disse prinsipielle tingene du har skrevet om her fra tid til annen (behandling, diagnose, medisiner osv.) og be om at dere har noen oppklarende samtaler hvor dine synspunkter blir vurdert seriøst.

Du uttrykker deg som regel godt skriftlig, så dersom du skriver et lengre brev hvor du forsøker å være så eksplitt og tydelig du klarer, så kan jeg vanskelig se for meg at de ikke er nødt til å ta dine spørsmål på alvor.

Akkurat den krisen du er i nå, vil selvfølgelig gå over. Men de mer prinsipielle spørsmålene, er du såvidt jeg har forstått også opptatt av når du ikke har en mer akutt krise.

Her sitter jeg og synes fem år er lenge, og så kommer du trekkende med 80?

Tror jeg trenger et prosjekt å konsentrere meg om. (Eller å konsentrere meg om et av de prosjektene jeg har på gang.) Prøver å ikke fordype meg så mye i her-og-nå elendighet, men det fungerer ikke bestandig. Det verste er at jeg egentlig vet når det kommer, men jeg klarer ikke å hindre det. Og så sprer jeg de negative tankene her på dol. (Om ikke annet holder det meg borte fra annen selvdestruktiv atferd. Håper bare jeg ikke "smitter" for mange av de andre her.)

Jeg må tenke litt over hva jeg skal gjøre med de prinsipielle tingene. Jeg vil gjerne være trygg på at diagnosene stemmer og at behandlingen passer til diagnosene.