Gjest 123mamma321 Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Min sønn går i 2. klasse. Han er en skoleflink og aktiv gutt som sliter litt for tiden. Han går mye alene og har tydelig mindreverdighetsfølelse overfor andre gutter i klassen. Han er ganske engstelig av seg og trenger mye trygghet på den ene siden. Samtidig så opplever jeg ham selv som trygg og varm. Han tar seg f.eks. tid til å tenke før noen spør ham om noe, noe jeg anser som et tegn på selvstendighet. Det jeg prøver å si er at han likevel har angst i forbindelse med skolesituasjonen, har mindreverdighetsfølelser og ofte er ensom. Han har svært mye fantasi og kan til tider bli litt fjern og oppslukt av sine egne tanker. Egentlig er han utrolig pratsom, men har blitt ganske innesluttet. På skolen forsvinner han liksom og det er så rart fordi han har alltid elsket oppmerksomhet og også tiltrukket seg mye oppmerksomhet. Kan dette ha noe med meg som mor å gjøre, jeg er nemlig tidvis meget innadvendt, men jeg prøver så godt jeg kan å finne på ting, spille fotball med ham osv.. Hva kan jeg gjøre på dette tidspunktet? Jeg er så redd for at det skal dannes et mønster som vil prege ham videre i livet. 0 Siter
Gjest c-optimisten Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Til høyre, her på siden, står det noe om "Bekymringstelefonen Voksne for Barn".. Kanskje det kan være en ide å ta en telefon dit:-) 0 Siter
Gjest Hei33 Skrevet 27. september 2007 Skrevet 27. september 2007 Noe er jo arvelig betinget også. Så hvis du er innadvendt, sjenert og forsiktig, kan det jo godt hende at sønnen din også utvikler seg slik. Og det er vel ikke så ille? Vi har behov for alle typer mennesker her i verden. :-) Men hvis du mener det er psykelig, og du virkelig synes det er urovekkende, så bør du jo sjekke det opp. Kanskje snakke med læreren hans, helsesøster e.l. Lykke til! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.