Gjest Blåonsdag Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Nå er jeg så sliten. Har mest lyst til å trekke meg inn i skallet mitt og bare melde meg ut fra verden. Være hjemme i noen dager. Helt for meg selv. På gråten, for jeg er så sliten nå. Sliten av å slite med disse spykiske greiene. Krav krav krav. Blir så sliten. Så sliten. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Kjenner til det... Kanskje du bare skal lytte til deg selv,og la deg selv få hvile noen dager. 0 Siter
Gjest Susanne31 Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Kjenner følelsen, og i dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før; jeg fortalte om hvordan jeg har det til en venn. Anbefales på det sterkeste! Jeg har gått og trodd at det ville bli tatt ille opp, men det ble ikke sånn, tvert imot ble det en fin samtale som fikk meg til å forstå at det er 'lov' å slite. Kanskje er det vennen min som er ekstra god, men jeg tror det finnes mange sånne venner, og håper at du har noen av dem. Lykke til, tenker på deg ) 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Selv når man går i terapi skal man lytte litt til hva man faktisk makter fordi det kan være en påkjenning å gå dit; det betyr _ikke_ at man skal skulke timene, men at man kanskje trenger å hoppe over en time. Skriv ned hvordan du føler deg og hva som skjer i deg og ta det med til den neste timen. En annen idè (og den jeg ville valgt først) er å likevel gå til timen og forklare at i dag trenger du å snakke om litt enklere ting. 0 Siter
Gjest Blåmandag Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Selv når man går i terapi skal man lytte litt til hva man faktisk makter fordi det kan være en påkjenning å gå dit; det betyr _ikke_ at man skal skulke timene, men at man kanskje trenger å hoppe over en time. Skriv ned hvordan du føler deg og hva som skjer i deg og ta det med til den neste timen. En annen idè (og den jeg ville valgt først) er å likevel gå til timen og forklare at i dag trenger du å snakke om litt enklere ting. Det er ikke terapien som gjør meg så sliten. Det er det at jeg er "tilbake" i livet igjen, etter 5 år hvor jeg har surret, men nå er jeg igjen tilbake til studier, sosiale aktiviteter osv. Og det er knallhardt. For jeg er ikke vannt til det. Så blir jeg så sliten. Det er tungt å komme tilbake, når man har fallt ut, i fem år. Var bare så sliten. Er sliten. Men bedre til mots nå... 0 Siter
Gjest Blåmandag Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Kjenner følelsen, og i dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før; jeg fortalte om hvordan jeg har det til en venn. Anbefales på det sterkeste! Jeg har gått og trodd at det ville bli tatt ille opp, men det ble ikke sånn, tvert imot ble det en fin samtale som fikk meg til å forstå at det er 'lov' å slite. Kanskje er det vennen min som er ekstra god, men jeg tror det finnes mange sånne venner, og håper at du har noen av dem. Lykke til, tenker på deg ) Så fint at du ble møtt av din venn :-) Slike stunder er noe å ta vare på. Takk for at du tenker på meg, og lykke til videre :-) 0 Siter
Gjest Blåonsdag Skrevet 26. september 2007 Skrevet 26. september 2007 Kjenner til det... Kanskje du bare skal lytte til deg selv,og la deg selv få hvile noen dager. Ja, skulle gjerne gjort det. Men jeg kan ikke. :-/ Det går seg til. Jeg får meditere mye. Takk for svar d lillith, og det er fint å se at du er bedre nå :-) Lykke til. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.