Til NHD- og andre som har slik erfaring??

[duffen]

Jeg er kommet i en vanskelig situasjon behandlingsmessig. Nemlig:vært på dps igjen, kontroll etter allergi av Lamictal, og evt. oppstart av annen medisinering. Situasjonen psykisk har tilspisset seg, så jeg bestemte meg for nok en runde med medisin. Legen spurte lite om hvordan jeg har det nå, gikk mest ut fra tidligere journalnotat (ny lege nå). Dagen derpå kommer jeg til min psykolog gjennom mange år. Forteller om min bestemmelse om å start med medisin igjen. Reaksjon uteble ikke: h*n ble sint,svært sint, og kanskje også såret. H*n har ikke blitt rådspurt fra dps om hva vi jobber med osv. Føler seg kanskje, og med rette ? krenket profesjonsmessig.

Skal fatte meg i korthet: får nærmest valget; medisin _eller_ timer hos psykolog. Altså; enten -eller, ikke både-og. Som h*n sa:du kan ikke ri to hester på en gang! Du kan ikke ta imot tilbud på to steder... Er dette riktig?? Som dere skjønner,her er det profesjonsstrid; og jeg har utløst den; og _ikke_ til min fordel....

Hva gjør jeg nå?? Ha noen opplevd noe lignende ??

Er i tvil...får gå i tenkeboksen.....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forutsetter at din versjon er korrekt. Denne psykologen kan du bare droppe. Enhver fornuftig poliklinisk behandler vet at pasientene må innlegges om de blir syke nok. Om han synes det er illoyalt av deg å bli innlagt på DPS, finnes han ikke profesjonell.

Antar du har bipolar lidelse siden du bruker Lamictal. Personer som ikke skjønner at medisiner er helt nødvendig ved bipolar lidelse, bør miste lisensen som behandlere.

[duffen]

Forutsetter at din versjon er korrekt. Denne psykologen kan du bare droppe. Enhver fornuftig poliklinisk behandler vet at pasientene må innlegges om de blir syke nok. Om han synes det er illoyalt av deg å bli innlagt på DPS, finnes han ikke profesjonell.

Antar du har bipolar lidelse siden du bruker Lamictal. Personer som ikke skjønner at medisiner er helt nødvendig ved bipolar lidelse, bør miste lisensen som behandlere.

Takk for hurtig svar. Versjonen er riktig; så nær som (kanskje jeg var uklar) at tilbud på dps er _poliklinisk_, og oppstart av medisinering; _samtidig_ som jeg går i terapi hos privatpraktiserende psykolog, med driftsavtale.

Uansett, syns holdningen h*ns er litt rar; det er jo for mitt vedkommende snakk om å bedre livskvaliteten noen hakk. Kanskje ender det med at jeg dropper altsammrn, både medisin og terapi. Ikke greit å være pas. med så ulikt syn på hovedpersonen.

Vel, får tenke ut noen glupe tanker,til neste gang vi møtes; etlite "oppgjør" blir det kanskje....

[cathlin]

Takk for hurtig svar. Versjonen er riktig; så nær som (kanskje jeg var uklar) at tilbud på dps er _poliklinisk_, og oppstart av medisinering; _samtidig_ som jeg går i terapi hos privatpraktiserende psykolog, med driftsavtale.

Uansett, syns holdningen h*ns er litt rar; det er jo for mitt vedkommende snakk om å bedre livskvaliteten noen hakk. Kanskje ender det med at jeg dropper altsammrn, både medisin og terapi. Ikke greit å være pas. med så ulikt syn på hovedpersonen.

Vel, får tenke ut noen glupe tanker,til neste gang vi møtes; etlite "oppgjør" blir det kanskje....

Vanskelig å forholde seg til behandlere som ikke til en viss grad samarbeider og er samstemte om viktige ting. Det er en ide å få legen til å kontakte psykologen eller omvent, slik at de får snakket sammen hvis du har lyst til å fortsette behandlingen hos dem, da.

[Gjest huppyhop]

For noe fjas. Hvorfor skal ikke du kunne ta imot all den hjelpen du kan få? Jeg selv har faktisk to psykologer, men det går greit for de er så forskjellige som natt og dag. I tilegg har jeg en lege på psykiatrisk, fastlegen min og kontapersoner... Alt i alt, et helt team! Så dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for.

[multippel]

Herre min hatt! Dette er bare for dumt! Du har ansvar for din helse. Syns også han virker dum som snakker om det er med å ri to hester....er han imot medisinering? Å bli såret er bare helt bak mål i denne sammenhengen. Jeg ville droppet han og funnet meg en ny og mer profesjonell!

[frosken]

For noen år siden, tror jeg de fleste ville vært ganske enig med din psykolog i forhold til det at man ikke kunne oppsøke flere behandlere samtidig.

En av begrunnelsene ville kunne være, at dersom et av temaene i behandlingene f.eks. er å lære seg å ikke utagere ubehag, så vil også det å oppsøke andre behandlere kunne ses på som en form for "utagering".

Jeg har tro på at behandling bør koordineres og kan se gode grunner til at man opplyser psykologen at man ønsker medisiner for sine plager. Siden psykologen ikke kan medisinere, trenger man jo da en lege ved siden av, og dersom legen mener det er grunnlag for medisinering, så bør ikke psykologen la seg hisse opp av det.

Hvorvidt psykologen i dette tilfellet er helt på bærtur, synes jeg også er avhengig av hvorfor du medisineres. Dersom du har bipolar lidelse, så er også jeg av den oppfatning at psykologer bør holde sine evt. oppfatninger om at folk ikke skal medisineres for seg selv. Dersom du derimot har en personlighetsforstyrrelse og grunnlaget for medisinering er mer usikkert, så skjønner jeg at psykologen ønsker å være med i diskusjonen sammen med dps om medisinering.

[Gjest BiTo]

Takk for hurtig svar. Versjonen er riktig; så nær som (kanskje jeg var uklar) at tilbud på dps er _poliklinisk_, og oppstart av medisinering; _samtidig_ som jeg går i terapi hos privatpraktiserende psykolog, med driftsavtale.

Uansett, syns holdningen h*ns er litt rar; det er jo for mitt vedkommende snakk om å bedre livskvaliteten noen hakk. Kanskje ender det med at jeg dropper altsammrn, både medisin og terapi. Ikke greit å være pas. med så ulikt syn på hovedpersonen.

Vel, får tenke ut noen glupe tanker,til neste gang vi møtes; etlite "oppgjør" blir det kanskje....

''Kanskje ender det med at jeg dropper altsammrn, både medisin og terapi. ''

_Ikke_ dropp medisinen pga uttalelsene til psykologen din! Og ikke dropp alt av behandling pga dette. Det er bare du som blir sittende igjen som taper av det.

[duffen]

For noen år siden, tror jeg de fleste ville vært ganske enig med din psykolog i forhold til det at man ikke kunne oppsøke flere behandlere samtidig.

En av begrunnelsene ville kunne være, at dersom et av temaene i behandlingene f.eks. er å lære seg å ikke utagere ubehag, så vil også det å oppsøke andre behandlere kunne ses på som en form for "utagering".

Jeg har tro på at behandling bør koordineres og kan se gode grunner til at man opplyser psykologen at man ønsker medisiner for sine plager. Siden psykologen ikke kan medisinere, trenger man jo da en lege ved siden av, og dersom legen mener det er grunnlag for medisinering, så bør ikke psykologen la seg hisse opp av det.

Hvorvidt psykologen i dette tilfellet er helt på bærtur, synes jeg også er avhengig av hvorfor du medisineres. Dersom du har bipolar lidelse, så er også jeg av den oppfatning at psykologer bør holde sine evt. oppfatninger om at folk ikke skal medisineres for seg selv. Dersom du derimot har en personlighetsforstyrrelse og grunnlaget for medisinering er mer usikkert, så skjønner jeg at psykologen ønsker å være med i diskusjonen sammen med dps om medisinering.

Takk for svar,frosken, her erdet mye å være enig i.Begynner med det siste først:"dersom du derimot har en personlighetsforstyrrelse og grunnlaget for medisinering er mer usikkert, så skjønner jeg at psykologen ønsker å være med i diskusjonnen sammen med dps om medisinering". Ja, jeg er helt enig. noe av problemet er at "de lærde strides" ; dps -legen mener diagnosen er bipolar2, og derav medisiniering, mens psykolog mener personlighetsforstyrrelese; uansett ingen medisinering, da det ikke har effekt, heller ikke på den depressive biten av BP2, som det er mest av. I tillegg ble ikke psykologen tatt med i prosessen fra starten av; noe jeg syns er veldig synd!!

Også enig i at behandling bør koordinres, så sant det lar seg gjør. Min primærlege er oppmerksom på psykologens anti-medisin-syn; men virker til å bry seglite med det. Her må jeg nok ta en prat med vedkommende; finne ut hva vi gjør

Takk for positivt innspill.

[duffen]

Herre min hatt! Dette er bare for dumt! Du har ansvar for din helse. Syns også han virker dum som snakker om det er med å ri to hester....er han imot medisinering? Å bli såret er bare helt bak mål i denne sammenhengen. Jeg ville droppet han og funnet meg en ny og mer profesjonell!

Ja, jeg mener virkelig at jeg har, og også tar ansvar for min helse. Men jeg tenkte at det ville bli reaksjoner over mitt valg; men ikke et ultimatum. Skulle ønske det var så lett å droppe en behandler, men her vi bor er det ikke mange å velge mellom. Får bruke tiden til nøye vurderinger,fram til neste gang.

Takk for bra synspunkt, multippel.

[duffen]

For noe fjas. Hvorfor skal ikke du kunne ta imot all den hjelpen du kan få? Jeg selv har faktisk to psykologer, men det går greit for de er så forskjellige som natt og dag. I tilegg har jeg en lege på psykiatrisk, fastlegen min og kontapersoner... Alt i alt, et helt team! Så dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for.

S

å heldig du er; og ingen protesterer tydeligvis på det.....

Skulle ønske det var meg (og andre som har behov for utvidet "hjelp")

Takk for svaret:

[duffen]

For noe fjas. Hvorfor skal ikke du kunne ta imot all den hjelpen du kan få? Jeg selv har faktisk to psykologer, men det går greit for de er så forskjellige som natt og dag. I tilegg har jeg en lege på psykiatrisk, fastlegen min og kontapersoner... Alt i alt, et helt team! Så dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for.

En stor takk til dere som har kommet med synspunkter på mitt innlegg. Skal lese nøye gjennom dem påny, la det synke inn i meg. Har vært til stor nytte; og godt å høre andres synspunkt.

[duffen]

''Kanskje ender det med at jeg dropper altsammrn, både medisin og terapi. ''

_Ikke_ dropp medisinen pga uttalelsene til psykologen din! Og ikke dropp alt av behandling pga dette. Det er bare du som blir sittende igjen som taper av det.

Du har kanskje rett det. Føler meg akkurat nå som et "offer", både for "behandlerstanden ", men etterhvert kanskje mest overfor meg selv. Syns det er kjedelig å måtte bruke masse energi på å veie for-i-mot. Redd forat uansett hva jeg velger er det jeg som taper (ja, du hører offeret allerede,huffameisann!!)

Takk for bra svar fra deg også, BiTo.

[duffen]

Vanskelig å forholde seg til behandlere som ikke til en viss grad samarbeider og er samstemte om viktige ting. Det er en ide å få legen til å kontakte psykologen eller omvent, slik at de får snakket sammen hvis du har lyst til å fortsette behandlingen hos dem, da.

Høres ut som en fornuftig løsning; selvom jeg allerede nå gruer for å foreslå det.

Har heldigvis litt tid på meg(sukk..) I mellomtiden prøver jeg ut min stemningsstabilisator, som jeg ble enig med psykologen om, før jeg altså må bestemme meg.

Hvorfor gjøre det lett når man kan gjøre det vanskelig???

Takker deg også, cathlin. Tydelig at mange herinne besitter mangslungen erfaring innen det psykiske helsevern. Og måtte det bli oss brukere til "glede", at vi får lov å nyttiggjøre oss de hjelpetilbud som finnes,; på kryss av ulike profesjoner og meninger/holdninger. "De" har jo valgt dette yrke for å hjelpe dem som trenger fagkunnskapen....akkurat nå lurere jeg på om det er sant...........

[multippel]

Du har kanskje rett det. Føler meg akkurat nå som et "offer", både for "behandlerstanden ", men etterhvert kanskje mest overfor meg selv. Syns det er kjedelig å måtte bruke masse energi på å veie for-i-mot. Redd forat uansett hva jeg velger er det jeg som taper (ja, du hører offeret allerede,huffameisann!!)

Takk for bra svar fra deg også, BiTo.

Jeg syns det høres ut som du kommer mellom barken og veden, og er usikker på hva slags rolle du har fått i dette. Psykateren tror det er bipolar to og psykologen tror et er personlighetsforstyrrelse og psykologen blir sur på deg fordi du selv antagelig mener psykiateren har rett og velger å følge hans medisinering. Hvis psykologen skal bli sur på noen så må det jo være psykiateren og ikke deg. Jeg regner med at de fleste ikke klarer å selvdiagnostisere seg og trenger ekspertene. Når ekspertene strides hva kan du da gjøre?

Jeg syns dette blir merkelig.

[cathlin]

Høres ut som en fornuftig løsning; selvom jeg allerede nå gruer for å foreslå det.

Har heldigvis litt tid på meg(sukk..) I mellomtiden prøver jeg ut min stemningsstabilisator, som jeg ble enig med psykologen om, før jeg altså må bestemme meg.

Hvorfor gjøre det lett når man kan gjøre det vanskelig???

Takker deg også, cathlin. Tydelig at mange herinne besitter mangslungen erfaring innen det psykiske helsevern. Og måtte det bli oss brukere til "glede", at vi får lov å nyttiggjøre oss de hjelpetilbud som finnes,; på kryss av ulike profesjoner og meninger/holdninger. "De" har jo valgt dette yrke for å hjelpe dem som trenger fagkunnskapen....akkurat nå lurere jeg på om det er sant...........

Tja, det er de som har ganske inngrodde meninger og dette og hint, men heldigvis har jeg opparbeidet meg noen blinde flekker på enkelte områder;-)

Uansett er det kjedelig å være budbringer mellom leger og psykologer, så de burde klare å få til et sammarbeid seg i mellom om så bare over telefon, slik at det slipper å gå ut over deg i nevneverdig grad. Men høres fornuftig ut som du gjør, og prøver ut forskjellige ting/medisinen. Gå for det som hjelper deg.

[duffen]

Jeg syns det høres ut som du kommer mellom barken og veden, og er usikker på hva slags rolle du har fått i dette. Psykateren tror det er bipolar to og psykologen tror et er personlighetsforstyrrelse og psykologen blir sur på deg fordi du selv antagelig mener psykiateren har rett og velger å følge hans medisinering. Hvis psykologen skal bli sur på noen så må det jo være psykiateren og ikke deg. Jeg regner med at de fleste ikke klarer å selvdiagnostisere seg og trenger ekspertene. Når ekspertene strides hva kan du da gjøre?

Jeg syns dette blir merkelig.

Takk igjen,multippel. Ser klart at jeg er havnet mellom barken og veden; og føler det so en "straff" å på egen hånd ta viktige avgjørelser på vegne av min psykiske helse. Tenker også at det er litt lite profesjonelt av psykologen å så tydelig tilkjennegi sin irritasjon og sårhet. Får bare se framover,og håpe at min avgjørelse tilslutt, er riktig for meg. Foreløpig er jeg i tvil om svaret...

[duffen]

Tja, det er de som har ganske inngrodde meninger og dette og hint, men heldigvis har jeg opparbeidet meg noen blinde flekker på enkelte områder;-)

Uansett er det kjedelig å være budbringer mellom leger og psykologer, så de burde klare å få til et sammarbeid seg i mellom om så bare over telefon, slik at det slipper å gå ut over deg i nevneverdig grad. Men høres fornuftig ut som du gjør, og prøver ut forskjellige ting/medisinen. Gå for det som hjelper deg.

Er enig om det å være budbringer; skulle ikke være slik. Får prøve å finne utav det; aller helst at legene/psykologen snakket sammen, og da til det beste for meg.

Takk for svaret; fint å få synspunkter på dette.

[multippel]

Takk igjen,multippel. Ser klart at jeg er havnet mellom barken og veden; og føler det so en "straff" å på egen hånd ta viktige avgjørelser på vegne av min psykiske helse. Tenker også at det er litt lite profesjonelt av psykologen å så tydelig tilkjennegi sin irritasjon og sårhet. Får bare se framover,og håpe at min avgjørelse tilslutt, er riktig for meg. Foreløpig er jeg i tvil om svaret...

Jeg har en liten mistanke om at du selv kanskje vet svaret ett sted inni deg.

Jeg ville diskutert dette både med psykiateren og psykologen. Din tvil og forvirring angående diagnose om jeg forstår deg rett.

Kanskje er det slik at å prøve medisner kan gi noen svar i forhold til dette? Dette kan jeg ikke nok om.

Men du skulle i steden for å få kjeft få ros for at du tar såpass initsiativ syns nå jeg.

Ønsker deg lykke til videre!

ps. Selv om jeg ikke syns det er din rolle så kunne du jo foreslå at disse to fagfolkene snakker sammen også:-)

Det litt komiske er jo at du som er syk....må ta den friske rollen...og ordne litt opp for psykologen;-) Men du får bare bære over;-)

[duffen]

Jeg har en liten mistanke om at du selv kanskje vet svaret ett sted inni deg.

Jeg ville diskutert dette både med psykiateren og psykologen. Din tvil og forvirring angående diagnose om jeg forstår deg rett.

Kanskje er det slik at å prøve medisner kan gi noen svar i forhold til dette? Dette kan jeg ikke nok om.

Men du skulle i steden for å få kjeft få ros for at du tar såpass initsiativ syns nå jeg.

Ønsker deg lykke til videre!

ps. Selv om jeg ikke syns det er din rolle så kunne du jo foreslå at disse to fagfolkene snakker sammen også:-)

Det litt komiske er jo at du som er syk....må ta den friske rollen...og ordne litt opp for psykologen;-) Men du får bare bære over;-)

Takk,multippel, for et klargjørende svar. Noen av dine tanker/betraktninger har også jeg gjort meg; men det gjør meg også litt redd å bekymret å ta denne diskusjonen, selvom jeg tror det er det som må til. Har litt for stor respekt for "øvrigheta"... Har sto forvirring i forhold til diagoser, det må en klargjøring til her. Som du sier, disse to fagfolkene bør snakke sammen; gjerne også med fastlegen som har henvist meg til begge instanser.

Det er nok noe i det at "en må være frisk for å være syk"..