Hvilken diagnose er riktig? (bipolar, add?)

[Gjest Monii78]

Hei,

håper egentlig at NHD har tid til å lese innlegget mitt, pga at det har vært mye usikkerhet i.f.t diagnosen min og jeg har noen tanker her ang diagnose som jeg gjerne skulle ha luftet for en lege. Tør ikke nevne det for fastlegen min før noen har bekreftet, evnt avkreftet at ressonmentet mitt er logisk for er redd for å dumme meg ut eller virke som en hypokonder. Så her kommer det.

Jeg er en jente på 29 år som så lenge jeg kan huske har følt at jeg er "annerledes" enn andre mennesker. Har alltid vært en som har tatt ting lett, men har allikevel bare dårlige karakterer fra skolen (unntatt i musikk, som har vært min store lidenskap) pga konsentrasjonsvansker og "kaos" i hodet. Fikk spesiallærer i matte flere ganger på ungdomsskolen pga at jeg holdt på å stryke, men etter første timen fikk jeg alltid beskjed fra læreren at det var meningsløst fordi jeg skjønte faget så lett når jeg bare konsentrerte meg. Det var altså konsentrasjonen som var problemet og ikke evnene mine. Var veldig stille og rolig som barn, av den typen som ikke sa noe i timene, men heller satt og dagdrømte. Var også mye deprimert og engstelig som barn, hadde ingen venner og begynte å rispe meg (selvskading) som 12-åring.

Som 19-åring begynte jeg på Musikkhøgskolen (musikk var det området jeg gjorde det bra på). Slet med å fokusere på lesingen i de teoretiske fagene men klarte meg såvidt. Som 19-20 åring begynte jeg å få humørsvingninger, alvorlige depresjoner som varte 10-15 dager etterfulgt av en normalisering og deretter en periode med mye energi og godt humør som varte noen dager før jeg plutselig datt ned i depresjonen igjen. Tok kontakt med studenthelsetjenesten, ble sendt videre til DPS hvor jeg fikk en bipolar diagnose. Litt seinere også Emosjonelt ustabil pf (borderline). Pf-forstyrrelse diagnosen er det ikke lenger noen som mener at stemmer og den er derfor tatt bort. Siden den gang har jeg vært svingdørspasient i psykiatrien, fått rusproblemer og det med diagnose er stadig et samtaleemne. Fikk diagnosen Schizoaffektiv lidelse ved et tilfelle, men mener selv at denne er feil pga at psykosen i dette tilfellet var utløst av massiv hasjrøyking, noe behandlerne ikke var klar over (jeg benektet å ha brukt rus av noe slag). Har prøvd masse medisiner. AD gjør meg bare mer ustabil i humøret. Har brukt lithium i perioder, det har stabilisert men jeg har allikevel ikke vært frisk. Fått ECT med meget god effekt ved 2 anledninger. Bruker nå Seroquel og syns den hjelper litt på å fjerne noe av uroen og angsten. Har forresten alltid hatt problemer med å få sove (innsovningen).

Sluttet på skolen, har siden prøvd meg på ulike studier men faller av lasset pga at jeg ikke klarer å organisere arbeidet og klarer ikke å fokusere på pensumet. Har prøvd forskjellige jobber men etter at jobben er lært og den har blitt til rutine så begynner jeg å dette ut og bli fraværende og ukosentrert igjen. Jeg utviklet etterhvert et amfetaminmisbruk, og oppdaget noe litt merkelig. Når jeg bruker små!!! mengder amfetamin daglig så føler jeg meg virkelig frisk for første gang i mitt liv. Kaoset i hodet forsvinner, ting faller på en måte på plass, og den indre uroen blir også borte. Kjenner en ro jeg aldri har følt før og jeg fungerer som et helt nytt menneske! Selv sånne ting som å holde avtaler, klare å betale regninger og styre økonomien på en ordentlig måte blir mye bedre. Jeg klarer å diskutere med folk, detter ikke ut samtaler, har endelig egne meninger og tanker rundt ting i stedet for at jeg bare er en stille skygge som svarer "vet ikke" på alt pga at jeg ikke klarer å fokusere.Jeg har etterhvert fått for vane å alltid ta amfetamin de dagene (og et par dager før for å få "stabilisert dosene", ikke så mye at jeg blir rusa, bare nok til at hodet roer seg og tankene faller på plass) jeg har møter, time hos psykiatrisk sykepleier eller legetime. Endelig klarer jeg å få sagt det jeg har på hjertet istedet for "vet ikke" og forvirring og kaos i hodet. Har fått kommentarer fra psykiatrisk sykepleier om at jeg virker mer samla og stabil og mer tydelig, men hun vet ikke at jeg er amfetaminpåvirket når jeg er der. Syns også at følelsene mine faller på plass pga denne bruken. Jeg gråter om det er noe jeg er trist for, er glad dersom det har skjedd noe fint istedet for total forvirring med angst og humørsvingner uten å skjønne hva som egentlig foregår i hodet mitt

Pga denne oppdagelsen har jeg begynt å lure på om jeg kan ha ADD? Har aldri vurdert dette engang siden jeg er det motsatte av hyperaktiv. Alle sier jeg er så stille og rolig og jeg har alltid trodd at hyperaktivitet var "obligatorisk" ved denne type lidelser. Men i det siste har jeg lest endel om ADD og føler at dette muligens kan være meg. Stemmer det at denne virkningen av amfetamin kan antyde en slik diagnose? Har lyst til å nevne det for legen, men er redd for å bli ledd av eller ikke bli tatt seriøst i tilfelle jeg er helt på viddene her. Sitter med en følelse av at dette kan være grunnen til jeg ikke klarer å fungere, selv om humørsvingene og til dels angsten blir behandlet med iallefall relativt gode resultater. Så håper egentlig på et svar på om det er mulig, ut fra historien min, at jeg har ADD, eller er jeg helt på viddene? Ganske håpløst å selvdiagnostisere syns jeg og er redd for å dumme meg ut hvis jeg nevner dette for legen og det er helt feil.

Hilsen en usikker

[Gjest Monii78]

Jeg er for tiden uføretrygdet og en sosialkurator forvalter økonomien min. Har fortsatt et veldig sterkt ønske om å bli frisk nok til å komme ut i arbeid igjen, og det er derfor jeg har begynt å undersøke dette med diagnoser litt på egenhånd. Føler behandlinga har stagnert, ingen er riktig sikker på hva som egentlig feiler meg og da er det ikke lett å få den mest hensiktsmessige behandlingen heller. Alle innspill mottas med takk

[Gjest surikatt]

Uansett diagnose må du slutte å ta narkotiske stoffer. Jeg mener at en av de viktigste tingene ved behandling er at man er ærlig. Når du kommer og har selvmedisinert deg på amfetamin viser du et annet bilde enn slik du egentlig er. Hvordan kan noen hjelpe deg da?

[Gjest tubbel]

Syns du skrev et kjempebra innlegg og jeg tenker du ganske sannsynlig kan ha ADD. Nå er jeg ikke lege da, men har en venninne som fikk diagnosen...

Håper du tørr å skrive ut innlegget og gi det til lege, slik at du får riktig hjelp!

[Gjest Monii78]

Uansett diagnose må du slutte å ta narkotiske stoffer. Jeg mener at en av de viktigste tingene ved behandling er at man er ærlig. Når du kommer og har selvmedisinert deg på amfetamin viser du et annet bilde enn slik du egentlig er. Hvordan kan noen hjelpe deg da?

Har vært ærlig ang rusmisbruken og har bedt om hjelp til å klare å kutte det helt ut. Det jeg ikke har fortalt er at jeg er amfetaminpåvirket under samtalene og at det er derfor at disse fungerer bedre enn før (klarer å prate, detter ikke ut osv.). Er smertelig klar over at jeg ikke kan fortsette å bruke illegale rusmidler, men føler at jeg med den amfetaminbruken jeg har nå endelig har funnet mitt friske jeg, hvis det går an å si det på den måten. Og jeg blir mer og mer deprimert egentlig av tanken på at når jeg slutter med misbruket så vil jeg falle tilbake til det gamle mønsteret med tankekaos, uro og etterhvert angst og depresjon. Søvnprobmene vil komme tilbake fordi jeg ikke klarer å roe ned tempoet i hodet og kroppen når jeg skal sove. Har i mange år nå måttet slå meg selv helt ut med medisiner for å klare å sovne (selv som liten sovnet jeg aldri før 4-5-6-> timer etter leggetid), og alt dette er slitsomt. Og siden jeg vet at det kommer tilbake så snart jeg slutter med amfetaminbruken så gruer jeg meg og utsetter og utsetter. Nå som jeg har oppdaget hvor bra jeg faktisk kan fungere så er det vanskelig å forlate dette til fordel for det kaoset som livet mitt var før:( Det er også vondt å tenke på at dette ikke er det ekte meg. Denne velfungerende personen er bare en illusjon skapt av rusmidler, mens det egentlige meg er det totale kaos. Hvorfor må det være sånn?

[multippel]

Jeg er for tiden uføretrygdet og en sosialkurator forvalter økonomien min. Har fortsatt et veldig sterkt ønske om å bli frisk nok til å komme ut i arbeid igjen, og det er derfor jeg har begynt å undersøke dette med diagnoser litt på egenhånd. Føler behandlinga har stagnert, ingen er riktig sikker på hva som egentlig feiler meg og da er det ikke lett å få den mest hensiktsmessige behandlingen heller. Alle innspill mottas med takk

Jeg syns at mye av det du beskriver høres ut som en ADD/ADHD: Men jeg er ingen ekspert:-) det kan være at dpersjonene og det andre er sekundær som følge av en ADD: Jeg syns du skal printe ut innlegget ditt her og gi det til legen. Ingen kan diagnostisere seg selv men legene trenger at du kmmuniserer alt av hva du kan fornemme for å fokusere rett tror nå jeg.

Print ut innlegget!

Din virkning på amfetamin kan tyde på at du har rett så vidt jeg vet. Viktig at du formidler dette....og legg skammen over misbruket til side.;-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vurderingen din er i beste analytiske/diagnostiske stil.

Dette er ADD hos en jente inntil det motsatte er bevist.

Du kan trygt ta med deg innlegget ditt (evt også mitt svar) til legen din. Enhver fornuftig lege vil ta dette alvorlig.

PS: ADD og bipolar lidelse utelukker ikke hverandre.

[Gjest Monii78]

Tusen takk for svar, NHD og dere andre:) Veldig fint å få bekreftet at dette er noe jeg gå videre med hos legen. Ble utrolig lettet av NHD sitt svar, det gir meg nytt håp om at jeg kan få en mer målrettet behandling basert på sikre diagnoser. Tenk om jeg kan bli frisk nok til å komme ut i jobb igjen? Det hadde vært noe det.