rose23 Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 I helgen begynte en veninne å gråte fordi hun synes synd på meg på grun av at jeg sliter så mye og forfulgt av tragedier, uhell o.s.v. Jeg lo å ba henne slutte å grine. Men så begynte andre også å si at det er synd på meg... og jeg ble mer eller mindre taus. Da jeg var yngre syntes jeg synd på meg selv, men da jeg sluttet med det og bestemte meg for å "greie meg godt" likevel...begynte ting å ordne seg. Noen mener det er bra å synes synd på seg selv av og til... men jeg greier ikke det. Begynner psykologen å stille spørsmål som bringer fram vonde minner avviser eg henne.... Hva med dere? Er det synd på deg? 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Det er ikke synd på meg : ) Jeg tror på karma....derfor reinkarnasjon. 0 Siter
rose23 Skrevet 30. september 2007 Forfatter Skrevet 30. september 2007 Det er ikke synd på meg : ) Jeg tror på karma....derfor reinkarnasjon. hehe. Hva var du eller gjorde i ditt forrige liv da? 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 hehe. Hva var du eller gjorde i ditt forrige liv da? Sikkert noe fælt...siden jeg "straffes" med dette hehe 0 Siter
Gjest sjokoladeplaten Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Akkurat nå: ja det er litt synd på meg... :-/ 0 Siter
Gjest syndt på Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Ja, jeg synes det er på sin plass å kunne synes synd på seg selv når man blir rammet av sykdom enten det er psykisk eller fysisk. Men om det er konstruktivt, det er det nok ikke, men det kan jo ikke være bra å benekte naturlige følelser heller da? 0 Siter
Orio Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Ja, jeg synes synd på meg selv i blant. Er det noen som kan si at de ikke gjør det? (Og samtidig snakke sant?) Heldigvis klarer jeg ikke velte meg i selvmedlidenhet så lenge av gangen, galgenhumoren kobles automatisk inn og vrir litt på det. Selvforakt, derimot, er jeg veldig god på. 0 Siter
Gjest aspeløvet Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Ja, jeg synes synd på meg selv i blant. Er det noen som kan si at de ikke gjør det? (Og samtidig snakke sant?) Heldigvis klarer jeg ikke velte meg i selvmedlidenhet så lenge av gangen, galgenhumoren kobles automatisk inn og vrir litt på det. Selvforakt, derimot, er jeg veldig god på. Ja, det hender.. Men jeg avskyr når andre gjør der.. Blir ekstra langt ned da:-( 0 Siter
Gjest profile Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Ja, jeg synes nok det. Tenker mye på de som lykkes. Lurer på hva jeg liksom gjør galt som andre klarer... 0 Siter
Farmer Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Ja, jeg syns vel synd på meg selv av og til (tror alle gjør det innimellom). Men jeg syns det er værre hvis andre mennesker syns synd på meg. Veldig vond følelse. 0 Siter
Dorthe Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Jada, det gjør jeg innimellom. Men da ringer jeg til noen jeg kjenner og så går det som regel over. Det finnes en meget streng dame som holder meg i ørene der ja 0 Siter
Piraye Skrevet 30. september 2007 Skrevet 30. september 2007 Er det noe som går meg imot på noe sett blir jeg som regel enten skuffa over megselv, tenker "faen heller" og legger det fra meg, eller tenker "faen heller" og gjør noe for at det skal gå rettveien neste gang (alt ettersom hva det er.) Av og til skjer det noe som stikker skikkelig dypt, og da kan jeg ta meg litt tid å synes synd på megselv før jeg blir lei av det og setter igang med å fikse situasjonen. "Man er sin egen lykkes smed" er mitt motto, og det er bare megselv som kan fikse på det, så da er det bare tidsløsing å sitte å synes synd på segselv. Men bittelitt må man sløse med tid av og til. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.