Depresjon

[Gjest Hvordan legger jeg det frem?]

Jeg må visst "krype til korset" og innrømme, i det minste for meg selv, at jeg rett og slett er deprimert.

Det er ingen som helst grunn til at jeg skal gå så totalt i "kjelleren" som jeg har gjort i den senere tid, kanskje bortsett i fra stress, som jeg normalt takler veldig bra. Jeg har brukt å få energi av det, ikke miste den..

Jeg føler nå at jeg trenger hjelp til å komme ut av dette, jeg kjenner ingen glede i hverdagen, går på sparebluss og er likeglad med det meste, samtidig som jeg hater meg selv fordi det går utover jobben og alt jeg har å gjøre privat.

Jeg gruer meg til å gå til legen som jeg føler at jeg kjenner for godt, og er for nær på et vis. Jeg føler det som et nederlag å innrømme at jeg som vanligvis er kjent for å være positiv og initiativrik og "flink", nå ikke klarer å hente meg selv opp igjen.

Jeg går turer, trener og jobber fullt i håp om å kurere meg selv på denne måten, men føler meg likevel som inne i en mørk tunnel. Mørke tanker, følelsen av å ikke bety noe, aldri strekke til... Vil helst bare sove, men er like forb*** søvnløs.

Hvordan går jeg frem, buser jeg bare ut til legen at jeg er deprimert og lei? Kan jeg prøve andre ting først? Johannesurt?

Noen råd?

[Gjest mien]

Jeg tror jeg har en depresjon...feks..

[soleil]

Jeg syns ikke det er noen motsetning mellom å være sterk og flink og å innse sine begrensninger og sine svakheter. Syns det derimot er en styrke at en kan si at en ikke alltid er på topp.

Du kan jo si til legen at du alltid har taklet ting selv, men at du nå tror du kan ha en depresjon. Han vil sikkert spørre deg litt ut for å finne ut av det. Med tanke på hvor vanlig depresjon er så kommer han neppe til å bli sjokkert over at en ressurssterk og oppegående person føler seg deprimert.