frustrert

[Gjest ingensomhardettekallenavnetvel]

vet ikke helt hvor jeg skal begynne,fordi jeg er usikker på hva som egentlig er promblemet, men at jeg har et er det ikke tvil om. noen ganger(ganske ofte igrunn) klikker det for meg, på den måten at jeg ikke klarer og snakke med folk, jeg blir totalt inneslutta, og prøver noen og snakke med meg får de som regel korte snurte kommentarer tilbake. det føles som hode koker over og tårene har et sterkt ønske om å komme ut,allerhelst ønsker jeg å eksplodere, og skrike ut alt som jeg føler er galt.men jeg klarer bare ikke.dette skjer kun når jeg er sammen med mine nærmeste, kjæresten eller familie generellt. har alltid hatt problemer med å snakke om følelser, og prøver fortsatt og unngå det. jeg forteller svært lite om meg selv, og har store problemer med å stole på folk. og der kommer sjalusien inn, selv om jeg har et sterkt ønske om å stole fullt og helt på kjæresten min, klarer jeg det ikke, sett fra utsiden har jeg vel ingenting å frykte. vi ble kjent gjennom venninen min, han prøvde seg på henne et par ganger på bytur, og da fortalte han meg at han likte henne godt, jeg fortalte han at hun hadde kjæreste, og derme var det meg han la ann på, jeg fulgte med og nå har vi holdt sammen i ca fem måneder.men dette klarer jeg ikke å glemme. vi har utviklet et seriøst forhold. men jeg tåler ikke at de i det hele tatt snakker til hverandre, da kommer den eksplosjons følelsen, jeg blir bare fryktelig irritert, varm, og gal.og samtidig prøver jeg å sjule det. generellt av og til blir jeg bare drit sur uten grunn, og når noen lurer på hva det er sier jeg at det ikke er no. da føler jeg alt blir totalt meningsløst, og jeg lurer på hva jeg egentlig gjør i denne verden. jeg har den følelsen nå som jeg skriver dette, klarer ikke å snakke med noen om det, og det er ekstremt frustrerende. i tillegg til at den kommer til å ødelegg forholdet til kjæresten. når han spor hva som er galt sier jeg stortsett; vet ikke, vet ikke vet ikke. jeg vet at det gjør igjen han usikker, og jeg er mest redd for å miste han, pga jeg har et problem, som jeg selv ikke vet hva er. men det er ikke bare ovenfor han det gjelder, om jeg er på besok hos familien skjer det også. ikke vet jeg hvorfor. jeg har veldig lett for å gråte, men ikke foran andre. er veldig følsom, og tar ikke særlig lett på ting. får jeg en liten negativ kommentar, knekker jeg. dette er plagsomt, og jeg trenger noen som kan fortelle meg hva jeg kan gjøre. for dette er uutholdelig, og det skjer oftere og oftere nå for tiden. hv a skal jeg gjøre?