Ett skritt tilbake - to frem.. ?

[Gjest Jente31]

Jeg er kjempeglad for at jeg sendte innlegget i går, om mitt ønske om å gå tilbake til eksen osv.

Jeg har tenkt endel på dette. Disse negative tankene har kvernet rundt i mitt hode en stund, og de ble bare sterkere og sterkere. Ikke er jeg så flink til å snakke om følelser heller, til noen. Der sliter jeg nok endel..

Jeg skrev i går, at jeg føler meg så alene. Når jeg tenker meg om, er jeg ikke så alene - det er bare jeg som avviser og ikke har ork til å være sammen med andre unntatt de på jobben. Føler jeg har mer enn nok med meg selv og barna. Jeg merker bedring bare ved å ikke yte så mye her på DOL heller.

Jeg skrev også at hele familien min er "psyk". Vel, det finnes selvsagt unntak. Det er lett å overdrive når alt føles urettferdig og forferdelig osv.. Og jeg har også tenkt på at om jeg velger å gå tilbake til min eks, er ikke jeg noe bedre enn de.. Da følger jeg i mammas fotspor.. Og det vil jeg ikke..

Jeg har også sagt klart i fra til henne at jeg synes hun syter og klager over pappa (fordi hun bare gjentar til alle uten å ville gjøre noe med ting - hun får råd, men følger de ikke), at jeg ikke orker å høre mer på det, og at jeg ikke kommer til å ta ansvar for hverken de eller min mulig psykotiske bror mer.

Jeg fortalte henne også om mine mistanker om mulig incest som liten jente (hun kunne si at dette ikke var usannsynlig); dette for å få henne til å skjønne hvem hun bor sammen med osv.

Hun begynte å gråte, det er første gang jeg har opplevd, og jeg fikk vondt inni meg som følge av dette. Jeg er ikke vant til å "utagere" mot noen. Dette er trolig første gang jeg gjør det(unntatt min eks og barna). Men jeg tenker at jeg kan ikke legge det på meg. Jeg må prøve å stole på min avgjørelse når det gjelder dette. Jeg tenker at hun hadde godt av å høre "sannheten". Og jeg kommer til å ta mer og mer avstand fra dem, fordi de virker negativt inn på meg.

Jeg har vært langt nede en stund. Men jeg føler at jeg er i ferd med å få mer styrke igjen, - og jeg skal ikke gi opp! Jeg kan ikke det. Jeg kan ikke kaste bort ett år med hardt arbeid på denne måten heller. Jeg ville trolig bare gjort meg selv en bjørnetjeneste...

Vel. Ville bare dele disse tankene med dere som har hjulpet meg så mye..

[multippel]

Stå på jente31!:-) Du har dessuten mange støttene medspillere med deg....men det er selvsagt du som må gjøre alt sammen selv, og det er myyyyye vanskeligere enn å gi råd på dol!;-)

[Gjest Jente31]

Stå på jente31!:-) Du har dessuten mange støttene medspillere med deg....men det er selvsagt du som må gjøre alt sammen selv, og det er myyyyye vanskeligere enn å gi råd på dol!;-)

Ja, det er helt klart mye vanskeligere å faktisk _gjøre_ dette. Men de støttespillerne jeg har og har hatt er også kjempeviktig, og dessuten en viktig motivasjonsfaktor når det butter imot... (er veldig takknemlig:)