Lurer på hva jeg kan gjøre...

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Jeg må bare si at jeg beklager til NHD her. Jeg oppførte meg ikke bra. Jeg skjønner hvorfor NHD er så streng. Det er viktig å være tydelig om at man har et problem. Jeg tror det er derfor han har blitt så streng. Man har jobbet med slike mennesker lenge. Så kommer man bare inn i den rollen.

Det er bare noe jeg lurer på... jeg føler ofte at jeg er en psykopat... det er veldig mye oppbygning rundt dette og, men jeg trenger ikke komme inn på det. Finner mye bekreftelser i "bakenforliggende betydninger" i hva folk språklig/skriftlig uttrykker.

Skjønner at dette kanskje er en slags skyldfølelse, eller noe... det at jeg føler meg som et såpass dårlig menneske. Jeg føler at psykopaten, det må jo være det verste mennesket som er.

Jeg lurer bare på om NHD eller noen andre kan si noe til meg som gjør at jeg slutter å tenke på denne måten...

Syns det er ganske vond denne situasjonen... hvis jeg forsøker å snakke med noen om problemene mine (noe jeg har behov for, jeg syns det hjelper mye å bare snakke om ting...), så blir de bare sinte, sier jeg er ute etter oppmerksomhet, trekker seg unna...

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Jeg tror jeg har skjønt jeg, at det ikke er noe poeng i å si hvor vondt man har det. Det hjelper jo IKKE med trøst... men jeg skulle ønske noen kunne roe ned tankene mine... eller kan jo hende jeg er en psykopat, da... at jeg er manipulerende og ødeleggende for andre, et grusomt monster... da kan jeg aldri snakke med noen igjen... kan sikkert gå på butikken, da, hvis jeg bøyer hodet og er så underdanig jeg bare klarer... men resten av tiden så må jeg bare sitte inne i en tom leilighet... jeg må gå på trygd, for jeg kan ikke jobbe sammen med andre, ingen vil jo jobbe sammen med en psykopat... om folk hadde visst om det hadde de spyttet på meg... de driver jo å snakker stygt om meg nå. Ikke at jeg vet hvem de er, men de vet jo tydeligvis hvem jeg er. Det der er følelsene mine som snakker da, jeg vet det er ulogisk. det er jo et helvete, det hjelper for faen ikke med medisiner, og jeg kan jo ikke søke trøst hos noen, for trøst hjelper ikke, ikke når det har kommet til dette... det kunne jo vært fint å snakket med en psykolog, men da er det liksom bare 1 gang per uke, om jeg er heldig... og da må jeg i tillegg mase om det... skjønner liksom ikke hvorfor jeg har vært så uheldig å havnet her... jeg er ikke religiøs da, så jeg klandrer jo ikke noen gud... det finnes egentlig ingen å klandre, ikke mennesker... for selv om jeg ikke har hatt verdens beste oppvekst, så var den liksom ikke ekstremt fæl... den var liksom vond, men ikke unormalt vond... nei, jeg må bare tømme ut all denne dritten, jeg... jeg vet det ikke hjelper til noe, men... jeg vet ikke hva? jeg vet ikke hvorfor? jeg kan ikke bare sitte der som en statue, heller... jeg har ganske store problemer med å snakke om "de vanlige tingene" sammen med andre mennesker... jeg klarer bare ikke slutte å tenke dette her... jeg vet ikke hva denne smerten er. jeg er ikke redd, jeg er ikke nedfor. men det er vondt, da.

[Orio]

Hei igjen

Lurte på hvor det var blitt av deg. Håper du har det bedre nå enn tidligere i uka? Det er i alle fall lettere å få en sammenheng i det du skriver, det tar jeg som et godt tegn. :- )

Greier du å stoppe tanken på at du er en psykopat hvis jeg sier at jeg ikke tror du er det? Faktisk er jeg ganske sikker på det. En psykopat mangler ofte empati og evnen til å ha dårlig samvittighet. Det tror jeg definitivt ikke at du gjør.

Du har hatt det forferdelig en stund nå, og da er det ingen som orker å bry seg så mye om andre. Det er helt naturlig. At folk som ikke vet hvordan du sliter kan synes du er selvopptatt er heller ikke så uforståelig, de vet jo ikke hvor vondt du har det.

Nå skal jeg mase enda mer; Har du vært i kontakt med fastlegen? Du trenger hjelp av fagfolk, det er ikke riktig verken overfor deg selv eller venner/familie å bruke dem til å snakke (mye) om problemene. Og du vil kanskje ha et ok forhold til dem, også når du er bedre?

[Orio]

Jeg tror jeg har skjønt jeg, at det ikke er noe poeng i å si hvor vondt man har det. Det hjelper jo IKKE med trøst... men jeg skulle ønske noen kunne roe ned tankene mine... eller kan jo hende jeg er en psykopat, da... at jeg er manipulerende og ødeleggende for andre, et grusomt monster... da kan jeg aldri snakke med noen igjen... kan sikkert gå på butikken, da, hvis jeg bøyer hodet og er så underdanig jeg bare klarer... men resten av tiden så må jeg bare sitte inne i en tom leilighet... jeg må gå på trygd, for jeg kan ikke jobbe sammen med andre, ingen vil jo jobbe sammen med en psykopat... om folk hadde visst om det hadde de spyttet på meg... de driver jo å snakker stygt om meg nå. Ikke at jeg vet hvem de er, men de vet jo tydeligvis hvem jeg er. Det der er følelsene mine som snakker da, jeg vet det er ulogisk. det er jo et helvete, det hjelper for faen ikke med medisiner, og jeg kan jo ikke søke trøst hos noen, for trøst hjelper ikke, ikke når det har kommet til dette... det kunne jo vært fint å snakket med en psykolog, men da er det liksom bare 1 gang per uke, om jeg er heldig... og da må jeg i tillegg mase om det... skjønner liksom ikke hvorfor jeg har vært så uheldig å havnet her... jeg er ikke religiøs da, så jeg klandrer jo ikke noen gud... det finnes egentlig ingen å klandre, ikke mennesker... for selv om jeg ikke har hatt verdens beste oppvekst, så var den liksom ikke ekstremt fæl... den var liksom vond, men ikke unormalt vond... nei, jeg må bare tømme ut all denne dritten, jeg... jeg vet det ikke hjelper til noe, men... jeg vet ikke hva? jeg vet ikke hvorfor? jeg kan ikke bare sitte der som en statue, heller... jeg har ganske store problemer med å snakke om "de vanlige tingene" sammen med andre mennesker... jeg klarer bare ikke slutte å tenke dette her... jeg vet ikke hva denne smerten er. jeg er ikke redd, jeg er ikke nedfor. men det er vondt, da.

Her og nå hjelper det å få tømt ut all elendigheten. Dessverre er det ikke noen varig løsning, det fyller seg alt for fort opp igjen. Men å slippe ut noe av gørra kan hjelpe deg til å holde ut litt til, til du kan få hjelp som virker mer langsiktig.

Kan jeg spørre deg om to ting?

1. Beskriv en psykopat.

2. Hvordan vet du at noen snakker om deg?

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Hei igjen

Lurte på hvor det var blitt av deg. Håper du har det bedre nå enn tidligere i uka? Det er i alle fall lettere å få en sammenheng i det du skriver, det tar jeg som et godt tegn. :- )

Greier du å stoppe tanken på at du er en psykopat hvis jeg sier at jeg ikke tror du er det? Faktisk er jeg ganske sikker på det. En psykopat mangler ofte empati og evnen til å ha dårlig samvittighet. Det tror jeg definitivt ikke at du gjør.

Du har hatt det forferdelig en stund nå, og da er det ingen som orker å bry seg så mye om andre. Det er helt naturlig. At folk som ikke vet hvordan du sliter kan synes du er selvopptatt er heller ikke så uforståelig, de vet jo ikke hvor vondt du har det.

Nå skal jeg mase enda mer; Har du vært i kontakt med fastlegen? Du trenger hjelp av fagfolk, det er ikke riktig verken overfor deg selv eller venner/familie å bruke dem til å snakke (mye) om problemene. Og du vil kanskje ha et ok forhold til dem, også når du er bedre?

Kan vel hende det er et godt tegn med mer sammenheng, ja, men fy faen, det er jo mye mye vondere nå da... jeg skjønner ikke helt hvorfor det er dette, det er jo kontraintuitivt. Men jeg er sikker på at det er rett.

Jeg vet jo at det er det psykopater er, altså de har ikke samvittighet... men jeg føler at jeg bare later som jeg har det, akkurat som de... det er derfor jeg virker så anderledes. Noen ganger snakker jeg på helt andre måter enn jeg gjør til andre tider igjen. Syns det virker som jeg har flere personligheter, akkurat som de, og at jeg later som jeg har dårlig samvittighet og sånn, akkurat som de, du vet, "sjarmøren"... ikke sant... noen ganger er jeg "stor", andre ganger er jeg "liten", så det er delvis av denne grunn jeg trekker denne konklusjonen. eller ikke konklusjon, jeg aksepterer jo at det kanskje er feil. og jeg ser jo at det er noe annet å plage folk enn å bare være "høy", for å si det på den måten... jeg er ikke manisk depressiv, da, men... noen ganger er jeg jo i bedre humør enn andre ganger... men jeg føler at jeg kanskje plager og ødelegger andre uten å vite det, uten å være bevisst... liksom plasserer ubevisste følelser hos andre, helt ubevisst... for det er jo det psykopater er, de skjønner ikke at det er noe galt med de.

Nå "skjønner" jo jeg at det er noe galt her, ja, men jeg føler at jeg er en psykopat på vei til å endelig forstå hva han er... akkurat som på american psycho-filmen, patrick bateman forstår jo hva han har gjort etterpå, får samvittighet og greier... så jeg ser på meg litt sånn. jeg tror ikke jeg har drept noen da, såklart, men jeg tror jeg er ond allikevel. en slags bateman light...

du har rett i det med familie/venner, ja, jeg skjønner jo at folk blir veldig skremt av dette. jeg ser det nå...

har vært i kontakt med fastlegen ja, og hun skulle søke om psykolog. men medisiner nekter jeg å ta, selv omjeg bare vet de kommer til å mase om det. de virker ikke, kan ikke de dumme idiotene forstå at jeg vet selv best om de virker?

de bare følger bøker og regler. de ser ikke ting sånn som de egentlig er.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Her og nå hjelper det å få tømt ut all elendigheten. Dessverre er det ikke noen varig løsning, det fyller seg alt for fort opp igjen. Men å slippe ut noe av gørra kan hjelpe deg til å holde ut litt til, til du kan få hjelp som virker mer langsiktig.

Kan jeg spørre deg om to ting?

1. Beskriv en psykopat.

2. Hvordan vet du at noen snakker om deg?

psykopater skader andre mennesker. jeg er ikke voldelig, men kanskje jeg psykisk manipulerer andre. uten å være klar over det. det er bare sånne små ting. helt ubevisste signaler som virkelig kan ødelegge andre mennesker. dessuten så er jeg varierende i humøret. det er sånn psykopater er, for de har ingen stabil personlighet. de veksler.

hvordan jeg vet at folk snakker om meg? jo, jeg ser jo det på måten de ser på meg. også i tonefallet. og så er det systemer i det folk sier... som jeg etterhvert oppdager og gjennomskuer.

veit at det kan være sykdom, såkalrt, men... jeg kan jo ikke si at alt er i orden, heller, for om 5 min begynner jeg igjen...

[Orio]

Kan vel hende det er et godt tegn med mer sammenheng, ja, men fy faen, det er jo mye mye vondere nå da... jeg skjønner ikke helt hvorfor det er dette, det er jo kontraintuitivt. Men jeg er sikker på at det er rett.

Jeg vet jo at det er det psykopater er, altså de har ikke samvittighet... men jeg føler at jeg bare later som jeg har det, akkurat som de... det er derfor jeg virker så anderledes. Noen ganger snakker jeg på helt andre måter enn jeg gjør til andre tider igjen. Syns det virker som jeg har flere personligheter, akkurat som de, og at jeg later som jeg har dårlig samvittighet og sånn, akkurat som de, du vet, "sjarmøren"... ikke sant... noen ganger er jeg "stor", andre ganger er jeg "liten", så det er delvis av denne grunn jeg trekker denne konklusjonen. eller ikke konklusjon, jeg aksepterer jo at det kanskje er feil. og jeg ser jo at det er noe annet å plage folk enn å bare være "høy", for å si det på den måten... jeg er ikke manisk depressiv, da, men... noen ganger er jeg jo i bedre humør enn andre ganger... men jeg føler at jeg kanskje plager og ødelegger andre uten å vite det, uten å være bevisst... liksom plasserer ubevisste følelser hos andre, helt ubevisst... for det er jo det psykopater er, de skjønner ikke at det er noe galt med de.

Nå "skjønner" jo jeg at det er noe galt her, ja, men jeg føler at jeg er en psykopat på vei til å endelig forstå hva han er... akkurat som på american psycho-filmen, patrick bateman forstår jo hva han har gjort etterpå, får samvittighet og greier... så jeg ser på meg litt sånn. jeg tror ikke jeg har drept noen da, såklart, men jeg tror jeg er ond allikevel. en slags bateman light...

du har rett i det med familie/venner, ja, jeg skjønner jo at folk blir veldig skremt av dette. jeg ser det nå...

har vært i kontakt med fastlegen ja, og hun skulle søke om psykolog. men medisiner nekter jeg å ta, selv omjeg bare vet de kommer til å mase om det. de virker ikke, kan ikke de dumme idiotene forstå at jeg vet selv best om de virker?

de bare følger bøker og regler. de ser ikke ting sånn som de egentlig er.

Bra at du har vært i kontakt med fastlegen, håper det går i orden med psykolog snart.

Det er veldig merkelig det der, noen ganger kan det føles som ting bare blir verre og verre, men så er en egentlig på vei til å få det bedre. Prøv å huske at livet kommer til å bli bedre for deg enn det er akkurat her og nå.

Når det gjelder medisiner, hvis du ikke vil prøve/har prøvd før vil nok ikke leger eller psykologer godta at du vet best om de virker, naturlig nok. Før medisiner blir tillatt solgt her i landet må det gjøres mange forsøk for å vise at de har effekt på mange pasienter. Og selv om du har prøvd en medisin uten å få effekt, kan det hende en annen virker. Det gjelder også å bruke dem lenge nok og ha riktig dose før du kan si at de ikke virker. Jeg skal ikke prøve å overtale deg til å ta medisiner, jeg bare håper du ikke får alle pigger ut hvis psykologen eller legen skulle nevne ordet. Hør på hva de sier før du avviser tanken. :- )

Det kan selvfølgelig hende du sitter ved ditt tastatur og bløffer i vilden sky, det kan jeg ikke vite noe om. Det jeg kan si, er at i så fall gjør du en veldig god jobb. Jeg tror på at du har evne til å føle dårlig samvittighet.

[Orio]

psykopater skader andre mennesker. jeg er ikke voldelig, men kanskje jeg psykisk manipulerer andre. uten å være klar over det. det er bare sånne små ting. helt ubevisste signaler som virkelig kan ødelegge andre mennesker. dessuten så er jeg varierende i humøret. det er sånn psykopater er, for de har ingen stabil personlighet. de veksler.

hvordan jeg vet at folk snakker om meg? jo, jeg ser jo det på måten de ser på meg. også i tonefallet. og så er det systemer i det folk sier... som jeg etterhvert oppdager og gjennomskuer.

veit at det kan være sykdom, såkalrt, men... jeg kan jo ikke si at alt er i orden, heller, for om 5 min begynner jeg igjen...

Jeg kan være veldig varierende i humøret, jeg håper du ikke mener det betyr at jeg er en psykopat?

Ubevisst manipulering er vel egentlig en selvmotsigelse? Å manipulere er jo å si eller gjøre noe du vet/regner med kommer til å gi den reaksjonen du ønsker. Å si eller gjøre noe som sårer uten at det var hensikten er noe alle mennesker gjør.

"Ubevisste signaler" høres alt for diffust ut til å være ledd i en psykopats manipuleringer. Hva slags signaler er det du tenker deg?

Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at folk snakker om deg. Men jeg tror ikke de gjør det, det er nok du som tolker blikkene og tonefallet feil. Det er veldig lett å gjøre det når man har det vanskelig. En ting er jeg i alle fall sikker på, folk ville ikke ta seg bryet med å lage hemmelige koder for å kunne snakke om deg uten at du oppdaget det.

Nå er jeg nødt til å komme meg i seng, men jeg håper jeg "ser" deg igjen i morgen.

Håper du får en god natt.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Bra at du har vært i kontakt med fastlegen, håper det går i orden med psykolog snart.

Det er veldig merkelig det der, noen ganger kan det føles som ting bare blir verre og verre, men så er en egentlig på vei til å få det bedre. Prøv å huske at livet kommer til å bli bedre for deg enn det er akkurat her og nå.

Når det gjelder medisiner, hvis du ikke vil prøve/har prøvd før vil nok ikke leger eller psykologer godta at du vet best om de virker, naturlig nok. Før medisiner blir tillatt solgt her i landet må det gjøres mange forsøk for å vise at de har effekt på mange pasienter. Og selv om du har prøvd en medisin uten å få effekt, kan det hende en annen virker. Det gjelder også å bruke dem lenge nok og ha riktig dose før du kan si at de ikke virker. Jeg skal ikke prøve å overtale deg til å ta medisiner, jeg bare håper du ikke får alle pigger ut hvis psykologen eller legen skulle nevne ordet. Hør på hva de sier før du avviser tanken. :- )

Det kan selvfølgelig hende du sitter ved ditt tastatur og bløffer i vilden sky, det kan jeg ikke vite noe om. Det jeg kan si, er at i så fall gjør du en veldig god jobb. Jeg tror på at du har evne til å føle dårlig samvittighet.

Ser for meg en slags "psykotisk psykopat", jeg... som er psykopatisk fordi han er psykotisk... vet at dette ikke finnes i medisinen, men... er man ond så er man ond, ferdig med det... for å si det sånn...

Jeg driter vel i hva slags årsaker folk har for å skade andre... alle er et produkt av arv og miljø uansett, så ingen har noen bedre unnskyldning enn noen andre...

Jeg gjør sikkert ikke noe ondt. Men det føles sånn, føles så virkelig... og det er ganske så vondt... det er vel rett og slett bare skyldfølelsen jeg snakker om, når jeg snakker om denne smerten...

Merkelig at en såpass allmenn følelse kan være så vond, da... ytterpunktene her blir vel enten at jeg har lav smerteterskel, eller så er det det at jeg har mer skyldfølelse enn om man... tja, spiste sjokolade til frokost.

Det er vel sannsynligvis en blanding. Uansett spiller det ingen rolle, for ingen kan måle hvor vondt jeg har det, og jeg kan heller ikke formidle det på en objektiv måte, for smerte er ikke objektivt. Jeg kan bare velge i hvilken grad jeg formidler den, og da lønner det seg å formidle den i passelige porsjoner, slik at jeg får mest mulig av de responsene jeg trenger og søker.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Jeg kan være veldig varierende i humøret, jeg håper du ikke mener det betyr at jeg er en psykopat?

Ubevisst manipulering er vel egentlig en selvmotsigelse? Å manipulere er jo å si eller gjøre noe du vet/regner med kommer til å gi den reaksjonen du ønsker. Å si eller gjøre noe som sårer uten at det var hensikten er noe alle mennesker gjør.

"Ubevisste signaler" høres alt for diffust ut til å være ledd i en psykopats manipuleringer. Hva slags signaler er det du tenker deg?

Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at folk snakker om deg. Men jeg tror ikke de gjør det, det er nok du som tolker blikkene og tonefallet feil. Det er veldig lett å gjøre det når man har det vanskelig. En ting er jeg i alle fall sikker på, folk ville ikke ta seg bryet med å lage hemmelige koder for å kunne snakke om deg uten at du oppdaget det.

Nå er jeg nødt til å komme meg i seng, men jeg håper jeg "ser" deg igjen i morgen.

Håper du får en god natt.

Nei, ikke du, men jeg. Jeg sa jo bare meg. Ikke deg... ingen andre med vekslende humør heller, bare meg...

Ja, men jeg ser jo for meg at jeg skader mye mer enn bare sånn dagligdags såring, da... føler jo egentlig at jeg plager og bryter ned folk... blir sånn... føler at folk blir psykisk syke av meg... og at det likevel er ubevisst (for psykopater skjønner jo ikke at de er psykopater, de skjønner ikke at de skader andre, de ser det ikke).

Med "ubevisste signaler" så mener jeg liksom... altså, jeg bare snakker ut i fra egne erfaringer... mennesker kan gi meg sånne litt skjulte signaler som kan skade meg veldig... er som om jeg kan høre hva de tenker... det bare dukker tanker opp i hodet...

Oj, kanskje jeg er i ferd med å bli skikkelig syk... kan gå langsomt det der... jeg har lest litt om dette, skjønner du. Plutseilg er det liksom stemmehelvete og hele pakka... gnager tapet og aldri noe søvn...

Nei, jeg vet jeg overdriver endel nå. Det der er de aller mest uheldige.

Nja, det kunna jo tenkes at de ville det... om du var et problem for samfunnet... eller de folka rundt deg, da, i det minste... at de ville prøve å få deg til å innse sannheten om deg selv, slik at du slutter å plage dem...

Ja, håper du har hatt (ja, håper du sover akkurat nå) en bra natt.

Kjekt om vi kunne prates litt, fremover, om det er noe mer som dukker opp for meg... bare sånn midlertidig...

[frosken]

Jeg tror jeg har skjønt jeg, at det ikke er noe poeng i å si hvor vondt man har det. Det hjelper jo IKKE med trøst... men jeg skulle ønske noen kunne roe ned tankene mine... eller kan jo hende jeg er en psykopat, da... at jeg er manipulerende og ødeleggende for andre, et grusomt monster... da kan jeg aldri snakke med noen igjen... kan sikkert gå på butikken, da, hvis jeg bøyer hodet og er så underdanig jeg bare klarer... men resten av tiden så må jeg bare sitte inne i en tom leilighet... jeg må gå på trygd, for jeg kan ikke jobbe sammen med andre, ingen vil jo jobbe sammen med en psykopat... om folk hadde visst om det hadde de spyttet på meg... de driver jo å snakker stygt om meg nå. Ikke at jeg vet hvem de er, men de vet jo tydeligvis hvem jeg er. Det der er følelsene mine som snakker da, jeg vet det er ulogisk. det er jo et helvete, det hjelper for faen ikke med medisiner, og jeg kan jo ikke søke trøst hos noen, for trøst hjelper ikke, ikke når det har kommet til dette... det kunne jo vært fint å snakket med en psykolog, men da er det liksom bare 1 gang per uke, om jeg er heldig... og da må jeg i tillegg mase om det... skjønner liksom ikke hvorfor jeg har vært så uheldig å havnet her... jeg er ikke religiøs da, så jeg klandrer jo ikke noen gud... det finnes egentlig ingen å klandre, ikke mennesker... for selv om jeg ikke har hatt verdens beste oppvekst, så var den liksom ikke ekstremt fæl... den var liksom vond, men ikke unormalt vond... nei, jeg må bare tømme ut all denne dritten, jeg... jeg vet det ikke hjelper til noe, men... jeg vet ikke hva? jeg vet ikke hvorfor? jeg kan ikke bare sitte der som en statue, heller... jeg har ganske store problemer med å snakke om "de vanlige tingene" sammen med andre mennesker... jeg klarer bare ikke slutte å tenke dette her... jeg vet ikke hva denne smerten er. jeg er ikke redd, jeg er ikke nedfor. men det er vondt, da.

Hei,

Jeg har ikke lest så mye av det du har skrevet, men mener å huske at legen din hadde foreslått å henvise deg til psykolog/psykiater?

Du har helt rett i at trøst hjelper lite. Sannsynligvis hjelper det deg ikke så mye å skrive her heller. Med fare for å ta feil, så oppfatter jeg deg som mer opptatt av bare "å få sagt dine ting" enn de tilbakemeldinger du får.

Derimot kan kanskje terapi hjelpe deg til å få et mer klart forhold til hvem du er og hva du sliter med. Hvorfor ikke gjøre et forsøk?

(En helt annen ting som du ikke trenger å ta hensyn til; det ville vært mye lettere å lese det du skriver hvis du ville bruke avsnitt. )

[Gjest Smackh!]

Det at du har skyldfølelse, sier jo sitt, da er du ikke psykopat. De mangler evne til empati, og hvis du får dårlig samvittighet, så har du jo det ;-)

[PieLill]

En psykopat vil ikke innrømme skyld om h*n ikke har svært mye å vinne på det. Men da er det ikke en reell erkjennelse av at h*n har gjort noe galt, men kun en del av enda et manipulasjonsspill.

Føler ingen trang til å sette noen merkelapp på deg i det hele tatt. Men om jeg likevel måtte gjøre det, ville ikke psykopat være aktuelt ut fra det jeg har lest av deg her.

mvh

[Gjest SeMenIkkeRøre]

En psykopat vil ikke innrømme skyld om h*n ikke har svært mye å vinne på det. Men da er det ikke en reell erkjennelse av at h*n har gjort noe galt, men kun en del av enda et manipulasjonsspill.

Føler ingen trang til å sette noen merkelapp på deg i det hele tatt. Men om jeg likevel måtte gjøre det, ville ikke psykopat være aktuelt ut fra det jeg har lest av deg her.

mvh

Kjenner til den konvensjonelle kunnskapen, ja, men jeg har egentlig ikke ment at jeg var en "konvensjonell psykopat"...

Uanett så er det ikke så påtrengende dette her nå, men kanskje det er lurt å si litt allikevel. Går liksom frem og tilbake her.

Tenker liksom en psykopat da, som ikke skjønner at han er det, men hvis folk er harde og skikkelig tøffe mot han, altså ved å være dette gjennom språk (skjult agenda), så vil han etterhvert innse det, og da er det jo smertefullt å oppdage at du har vært en psykopat... for det går ikke an å kurere en psykopat egentlig, så alt han kan gjøre for å ikke skade menneskene for mye, er å holde seg unna all menneskelig kontakt.

Sett at han blir mer og mer psykopat jo mer han er i kontakt med andre og. Hvis han bare holder seg unna, så kan han komme seg gjennom livet uten å skade noen. Kanskje han har skadet noen og, kanskje mange, hvem vet. En psykopat skjønner jo ikke at det han gjør er ondt.

Jeg kan bare ikke fatte og begripe at det skulle være noen logisk brist med denne teorien... for altså, ja, jeg skjønner jo at helsevesenet ville stemplet en slik person med en annen diagnose, men jeg finner bare ingen sannhet i psykiatriens dogmer.

Finner bare sannhet i meg selv, iblant. Noen ganger finner jeg det.

For altså, hvis en person oppfører seg som en psykopat (sier ikke at jeg nødvendigvis gjør det nå), så ER han i mine også en psykopat, uansett om psykiatrien mener det ligger andre mekanismer bak dette.

For altså. Du kan aldri kjenne sjeletilstanden til et annet menneske, det kan ikke psykiatrien, og ingen kan stemple en psykopat heller... det er jo bare innen dette merkelige konseptet om noen "Gud" man finner en person som kjenner tilstanden til et annet menneske og virkelig kan dømme det.

Mulig dere folka her syns jeg ikke er konstruktiv eller bare er ute etter å "tømme meg" her... men altså... hva annet kan jeg gjøre? På hvilke andre måter kan man få hjelp enn å snakke om hva man føler? I og med at problemet ikke ligger i hvilke praktiske tiltak man kan igangsette, det å oppsøke trøst og fellesskap, men at det hele dreier seg om en filosofisk diskusjon der en eller annen er nødt til å påpeke mine logiske brist, sett at de finnes...

Men jeg ser de ikke. Sier ikke at jeg er overbevist om noe som helst, heller, men jeg ser ingen logiske brist i det jeg sier.

Vet det er sykdomstegn, men kan liksom ikke bare "godkjenne" at det er sykdom før jeg er helt overbevist heller...

Altså, man kan jo aldri bevise noe som helst her i verden... konklusjonene man tar bygger på premisser og forutsetninger, og uansett om man er 100% logisk stringent, så kan man aldri vite hva som er sant...

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Det at du har skyldfølelse, sier jo sitt, da er du ikke psykopat. De mangler evne til empati, og hvis du får dårlig samvittighet, så har du jo det ;-)

Kanskje det bare er redsel? Fisker har ikke virkelige følelser, men de har evnen til å føle redsel...

Snakker da om mer "avanserte følelser", slik som pattedyr har, og mennesket visstnok (?) skal ha mest av...

Hvis man er skikkelig redd da, så kan man jo kanskje tro at det er noe annet... altså, man forstår jo seg selv ut i fra andre mennesker... og da er det jo naturlig å tro at man selv også har skyldfølelse, og når jeg da snakker som dette, så er det naturlig å tro at dere mennesker tror at jeg har skyldfølelse...

Men kan hende det bare er frykt... at jeg er som en fisk, rett og slett...

Vær snill å ikke si at jeg bare kødder med deg/dere nå... jeg har hørt det så mange ganger før, og det er virkelig ikke bra for meg...

Er liksom bare nødt for å fortelle hva jeg føler... jeg syns det hjelper. Dessuten, hvis jeg er syk da, så mener jo psykiatrien at det hjelper og.

Driver ofte å sammenlikner meg med masse forskjellige ting...

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Hei,

Jeg har ikke lest så mye av det du har skrevet, men mener å huske at legen din hadde foreslått å henvise deg til psykolog/psykiater?

Du har helt rett i at trøst hjelper lite. Sannsynligvis hjelper det deg ikke så mye å skrive her heller. Med fare for å ta feil, så oppfatter jeg deg som mer opptatt av bare "å få sagt dine ting" enn de tilbakemeldinger du får.

Derimot kan kanskje terapi hjelpe deg til å få et mer klart forhold til hvem du er og hva du sliter med. Hvorfor ikke gjøre et forsøk?

(En helt annen ting som du ikke trenger å ta hensyn til; det ville vært mye lettere å lese det du skriver hvis du ville bruke avsnitt. )

Er ikke for å være usymatisk (hva mener man egentlig med dette? "ikke for å skryte altså, men jeg er best..."... det er ikke logikk i det), men... jeg prøver bare å finne frem til en sannhet, liksom...

Syns det er ganske vondt å ikke være overbevist om noe...

Er vel ikke sikkert at det dere sier og de tilbakemeldingene dere gir hjelper noe, nei, men... nå er det jo slik da, at dette er internett, og dere kan jo bare velge å bry dere eller ikke...

Så det blir jo ikke så veldig "masete", egentlig, om du tenker over det...

Men hvis noen har lyst til å svare meg, da, så ville jeg jo blitt glad...

Det er vel sikkert best å gå til en psykolog ja, og det skal jeg gjøre, men så er det jo lang ventetid... og jeg orker ikke dette kaoset...

Må prøve å fikse det nå... bote litt på det i alle fall...

Jeg er bare ute etter en slags "filosofisk debatt" her, ikke noe annet... hvis noen ikke tror meg på dette eller misliker hele konseptet med det, så er det jo ikke verre enn å la være å svare...

For det er jo mye annet skikkelig "heavy" å lese her... om folk som tenker på selvmord og sånn... det må da være mye mer vanskelig å lese og snakke om?

Jeg er ikke noen sånn person, altså...

[PieLill]

Kjenner til den konvensjonelle kunnskapen, ja, men jeg har egentlig ikke ment at jeg var en "konvensjonell psykopat"...

Uanett så er det ikke så påtrengende dette her nå, men kanskje det er lurt å si litt allikevel. Går liksom frem og tilbake her.

Tenker liksom en psykopat da, som ikke skjønner at han er det, men hvis folk er harde og skikkelig tøffe mot han, altså ved å være dette gjennom språk (skjult agenda), så vil han etterhvert innse det, og da er det jo smertefullt å oppdage at du har vært en psykopat... for det går ikke an å kurere en psykopat egentlig, så alt han kan gjøre for å ikke skade menneskene for mye, er å holde seg unna all menneskelig kontakt.

Sett at han blir mer og mer psykopat jo mer han er i kontakt med andre og. Hvis han bare holder seg unna, så kan han komme seg gjennom livet uten å skade noen. Kanskje han har skadet noen og, kanskje mange, hvem vet. En psykopat skjønner jo ikke at det han gjør er ondt.

Jeg kan bare ikke fatte og begripe at det skulle være noen logisk brist med denne teorien... for altså, ja, jeg skjønner jo at helsevesenet ville stemplet en slik person med en annen diagnose, men jeg finner bare ingen sannhet i psykiatriens dogmer.

Finner bare sannhet i meg selv, iblant. Noen ganger finner jeg det.

For altså, hvis en person oppfører seg som en psykopat (sier ikke at jeg nødvendigvis gjør det nå), så ER han i mine også en psykopat, uansett om psykiatrien mener det ligger andre mekanismer bak dette.

For altså. Du kan aldri kjenne sjeletilstanden til et annet menneske, det kan ikke psykiatrien, og ingen kan stemple en psykopat heller... det er jo bare innen dette merkelige konseptet om noen "Gud" man finner en person som kjenner tilstanden til et annet menneske og virkelig kan dømme det.

Mulig dere folka her syns jeg ikke er konstruktiv eller bare er ute etter å "tømme meg" her... men altså... hva annet kan jeg gjøre? På hvilke andre måter kan man få hjelp enn å snakke om hva man føler? I og med at problemet ikke ligger i hvilke praktiske tiltak man kan igangsette, det å oppsøke trøst og fellesskap, men at det hele dreier seg om en filosofisk diskusjon der en eller annen er nødt til å påpeke mine logiske brist, sett at de finnes...

Men jeg ser de ikke. Sier ikke at jeg er overbevist om noe som helst, heller, men jeg ser ingen logiske brist i det jeg sier.

Vet det er sykdomstegn, men kan liksom ikke bare "godkjenne" at det er sykdom før jeg er helt overbevist heller...

Altså, man kan jo aldri bevise noe som helst her i verden... konklusjonene man tar bygger på premisser og forutsetninger, og uansett om man er 100% logisk stringent, så kan man aldri vite hva som er sant...

Hva av det du skriver her har praktisk betydning?

Altså hva kan påvirke den du er eller hvordan du handler?

Hva kan gjøre deg litt tryggere og litt gladere?

Hva kan få deg til å takle store og små sider ved livet bedre?

Synes du alle tanker og filosoferinger er like viktige og verdifulle? Eller er det noe som bare tar opp plass i hodet uten å egentlig tilføre deg noe som helst?

Er det ting som er bedre å ikke tenke på?

Er det ting du ikke behøver å vite svaret på?

Hvor sikkert må noe være for at man skal vite det helt sikkert? Om du har som utgangspunkt at alt skal plukkes i småbiter til ingen ting er sikkert mer fordi man aldri kan vite noe sikkert: Hva er da vitsen med å forsøke å finne det ut i det hele tatt? For da kan du jo ikke finne ut noe som helst. Kan man ikke da heller snekre et uthus og la tankene fare?

Om du fikk kun 100 ord til å fortelle noen hva som er viktig for deg og hva du ønsker; hva ville du da prioritert?

mvh

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Hva av det du skriver her har praktisk betydning?

Altså hva kan påvirke den du er eller hvordan du handler?

Hva kan gjøre deg litt tryggere og litt gladere?

Hva kan få deg til å takle store og små sider ved livet bedre?

Synes du alle tanker og filosoferinger er like viktige og verdifulle? Eller er det noe som bare tar opp plass i hodet uten å egentlig tilføre deg noe som helst?

Er det ting som er bedre å ikke tenke på?

Er det ting du ikke behøver å vite svaret på?

Hvor sikkert må noe være for at man skal vite det helt sikkert? Om du har som utgangspunkt at alt skal plukkes i småbiter til ingen ting er sikkert mer fordi man aldri kan vite noe sikkert: Hva er da vitsen med å forsøke å finne det ut i det hele tatt? For da kan du jo ikke finne ut noe som helst. Kan man ikke da heller snekre et uthus og la tankene fare?

Om du fikk kun 100 ord til å fortelle noen hva som er viktig for deg og hva du ønsker; hva ville du da prioritert?

mvh

”Hva av det du skriver her har praktisk betydning?”

Alt jeg skrever her er av praktisk betydning. For man må finne ut hvem man er for å få det bedre med seg selv. Det er sånn det er i psykoterapi.

”Altså hva kan påvirke den du er eller hvordan du handler?”

Jeg kan påvirke meg selv ved å komme frem til ny erkjennelse. Hvis jeg tror jeg er en psykopat, så er det så klart mer angstfullt å gå på butikken (for eksempel).

”Hva kan gjøre deg litt tryggere og litt gladere?”

En erkjennelse, en opplevelse av sannhet. Det jeg mener med det er vel å slutte å tenke ubehagelige ting.

”Hva kan få deg til å takle store og små sider ved livet bedre?”

Ny erkjennelse. Et slags nytt og bedre system. Tankesystem. Tankebygning. Om man tror man er normal, ja, til og med er flink til noe, at folk i utgangspunktet ikke har noe i mot deg, da vil jeg takle ting mye bedre.

”Synes du alle tanker og filosoferinger er like viktige og verdifulle? Eller er det noe som bare tar opp plass i hodet uten å egentlig tilføre deg noe som helst?”

Nei, alt er ikke av like stor verdi. Jeg snakker bare om ting jeg faktisk lurer på, og vil ha svar på. Jeg syns ikke det har noen verdi i å diskutere hvorvidt jeg liker musikk eller om jeg bare hører på musikk fordi samfunnet forteller meg at jeg må gjøre det. Det er jo en viss nødvendighet for å diskutere dette og, ja, men, det har langt i fra like stor betydning som andre ting jeg tar opp og diskuterer.

”Er det ting som er bedre å ikke tenke på?”

Hvordan kan jeg stoppe tankene mine? Alle sier bare slutt å tenk på det der. Det er jo tåpelig? Det hadde sikkert vært mye bedre å ikke tenke i det hele tatt, ja, men jeg klarer ikke. Det er egentlig litt greit akkurat nå, men jeg bare VET at hele dritten kommer til å gjenta seg senere ut på dagen, så det er noe jeg må forberede meg på. Jeg må sette poteter på sommeren så jeg har noe å spise gjennom den lange, kalde vinteren. Hm, nå er jeg nesten litt Bjørn Eidsvåg… jeg mener ikke å være noen klisje, men det var jo et greit bilde?

”Er det ting du ikke behøver å vite svaret på?”

Egentlig så kan man vel ikke få noen svar, nei. Jeg innser det. Men om man lærte seg litt mer filosofi så kanskje man blir sikrere i denne tankegangen. Ikke bare hopper på konklusjoner. Eller jeg tar jo aldri konklusjoner, da, for jeg tviler jo på alt. Men på en annen side så tviler jeg ikke i det hele tatt, heller. Det er masse skremmende, vonde tanker. Men jeg anerkjenner det filosofiske prinsippet om at det eneste man kan vite er at man ikke vet. Jeg anerkjenner for øvrig også prinsippet om at alt i utgangspunktet er mulig, og ingenting kan utelukkes.

”Hvor sikkert må noe være for at man skal vite det helt sikkert? Om du har som utgangspunkt at alt skal plukkes i småbiter til ingen ting er sikkert mer fordi man aldri kan vite noe sikkert: Hva er da vitsen med å forsøke å finne det ut i det hele tatt? For da kan du jo ikke finne ut noe som helst. Kan man ikke da heller snekre et uthus og la tankene fare?”

Altså, jeg prøver å avdekke logiske feil her… jeg sier jo at man egentlig ikke kan vite noe som helst, men om man foretar logiske feil, så kan man jo slå ting fra seg… for det blir jo noe helt annet enn at man har satt opp feil premisser og antagelser. Aksiomer som det kalles.

”Om du fikk kun 100 ord til å fortelle noen hva som er viktig for deg og hva du ønsker; hva ville du da prioritert?”

Jeg ville fryse hjernen min sånn den var nå. Nå er det rolig der oppe. Det er sånn at jeg får litt gode følelser når jeg tenker på noen jeg kjenner, men det er også litt savn i det. Men det er ingenting direkte vondt. Det er normalt, tror jeg. Men jeg vet, av årelang erfaring med dette, jeg har vært i psykiatrien i flere år, prøvd massevis av medisiner, at dette ikke gir seg. Da jeg var i psykiatrien var det jo ingen som ville diskutere noe som helst med meg. De snakket jo bare om helt trivielle ting. Sånn for eksempel om hva slags musikk jeg hører på. Og så gav de meg piller.

Jeg er jo ingen fagperson her, så jeg kan ikke kritisere dette ut fra et psykiatrisk perspektiv, men jeg syns jo dette høres helt elendig ut. Det er da ikke sånn psykoterapi skal foregå. Man skal snakke om hva man føler og tenker, sine innerste demoner, åpne seg opp. Jeg klarte ikke det, og når jeg faktisk var litt på vei til det, så begynte de bare å snakke om ”været”. Det er så FEIL. Det er ikke sånn det skulle være. De har behandlet meg helt feil. For når de begynte å snakke om været, så fikk jo jeg en slags avvisning på det jeg ville si. Er ikke poenget å åpne opp?

[PieLill]

”Hva av det du skriver her har praktisk betydning?”

Alt jeg skrever her er av praktisk betydning. For man må finne ut hvem man er for å få det bedre med seg selv. Det er sånn det er i psykoterapi.

”Altså hva kan påvirke den du er eller hvordan du handler?”

Jeg kan påvirke meg selv ved å komme frem til ny erkjennelse. Hvis jeg tror jeg er en psykopat, så er det så klart mer angstfullt å gå på butikken (for eksempel).

”Hva kan gjøre deg litt tryggere og litt gladere?”

En erkjennelse, en opplevelse av sannhet. Det jeg mener med det er vel å slutte å tenke ubehagelige ting.

”Hva kan få deg til å takle store og små sider ved livet bedre?”

Ny erkjennelse. Et slags nytt og bedre system. Tankesystem. Tankebygning. Om man tror man er normal, ja, til og med er flink til noe, at folk i utgangspunktet ikke har noe i mot deg, da vil jeg takle ting mye bedre.

”Synes du alle tanker og filosoferinger er like viktige og verdifulle? Eller er det noe som bare tar opp plass i hodet uten å egentlig tilføre deg noe som helst?”

Nei, alt er ikke av like stor verdi. Jeg snakker bare om ting jeg faktisk lurer på, og vil ha svar på. Jeg syns ikke det har noen verdi i å diskutere hvorvidt jeg liker musikk eller om jeg bare hører på musikk fordi samfunnet forteller meg at jeg må gjøre det. Det er jo en viss nødvendighet for å diskutere dette og, ja, men, det har langt i fra like stor betydning som andre ting jeg tar opp og diskuterer.

”Er det ting som er bedre å ikke tenke på?”

Hvordan kan jeg stoppe tankene mine? Alle sier bare slutt å tenk på det der. Det er jo tåpelig? Det hadde sikkert vært mye bedre å ikke tenke i det hele tatt, ja, men jeg klarer ikke. Det er egentlig litt greit akkurat nå, men jeg bare VET at hele dritten kommer til å gjenta seg senere ut på dagen, så det er noe jeg må forberede meg på. Jeg må sette poteter på sommeren så jeg har noe å spise gjennom den lange, kalde vinteren. Hm, nå er jeg nesten litt Bjørn Eidsvåg… jeg mener ikke å være noen klisje, men det var jo et greit bilde?

”Er det ting du ikke behøver å vite svaret på?”

Egentlig så kan man vel ikke få noen svar, nei. Jeg innser det. Men om man lærte seg litt mer filosofi så kanskje man blir sikrere i denne tankegangen. Ikke bare hopper på konklusjoner. Eller jeg tar jo aldri konklusjoner, da, for jeg tviler jo på alt. Men på en annen side så tviler jeg ikke i det hele tatt, heller. Det er masse skremmende, vonde tanker. Men jeg anerkjenner det filosofiske prinsippet om at det eneste man kan vite er at man ikke vet. Jeg anerkjenner for øvrig også prinsippet om at alt i utgangspunktet er mulig, og ingenting kan utelukkes.

”Hvor sikkert må noe være for at man skal vite det helt sikkert? Om du har som utgangspunkt at alt skal plukkes i småbiter til ingen ting er sikkert mer fordi man aldri kan vite noe sikkert: Hva er da vitsen med å forsøke å finne det ut i det hele tatt? For da kan du jo ikke finne ut noe som helst. Kan man ikke da heller snekre et uthus og la tankene fare?”

Altså, jeg prøver å avdekke logiske feil her… jeg sier jo at man egentlig ikke kan vite noe som helst, men om man foretar logiske feil, så kan man jo slå ting fra seg… for det blir jo noe helt annet enn at man har satt opp feil premisser og antagelser. Aksiomer som det kalles.

”Om du fikk kun 100 ord til å fortelle noen hva som er viktig for deg og hva du ønsker; hva ville du da prioritert?”

Jeg ville fryse hjernen min sånn den var nå. Nå er det rolig der oppe. Det er sånn at jeg får litt gode følelser når jeg tenker på noen jeg kjenner, men det er også litt savn i det. Men det er ingenting direkte vondt. Det er normalt, tror jeg. Men jeg vet, av årelang erfaring med dette, jeg har vært i psykiatrien i flere år, prøvd massevis av medisiner, at dette ikke gir seg. Da jeg var i psykiatrien var det jo ingen som ville diskutere noe som helst med meg. De snakket jo bare om helt trivielle ting. Sånn for eksempel om hva slags musikk jeg hører på. Og så gav de meg piller.

Jeg er jo ingen fagperson her, så jeg kan ikke kritisere dette ut fra et psykiatrisk perspektiv, men jeg syns jo dette høres helt elendig ut. Det er da ikke sånn psykoterapi skal foregå. Man skal snakke om hva man føler og tenker, sine innerste demoner, åpne seg opp. Jeg klarte ikke det, og når jeg faktisk var litt på vei til det, så begynte de bare å snakke om ”været”. Det er så FEIL. Det er ikke sånn det skulle være. De har behandlet meg helt feil. For når de begynte å snakke om været, så fikk jo jeg en slags avvisning på det jeg ville si. Er ikke poenget å åpne opp?

Men har du etter alt du har tenkt, fundert, filosofert og kjent på smerte, kommet noe nærmere en løsning? Når jeg ser det du skriver her får jeg mer inntrykk av en mus som løper i et hjul, enn en som kommer noen vei.

Jeg tror du prøver så hardt å finne deg selv at du ender opp med å miste deg selv. Har du ikke i mange år forsøkt 'tankeveien' uten å finne fram? Hva med å gi opp den veien og heller forsøke noe helt annet.

Når du hele tiden retter deg innover i deg selv, møter du en svært begrenset verden. Å speile seg i seg selv gir et svært begrenset og ofte forvrengt perspektiv.

Jeg tror for å være helt ærlig at du finner flere svar i å slite deg ut på en tøff fjelltur, måke snø, klippe plen eller male hus for noen som er for skrale til å gjøre det selv. Samle inn klær til folk som holder på å fryse ihjel om vinteren. Ri på en hest. Melke ei ku. Plukke epler. Bygge et hus eller reparere en bil. Gå på jobb og fokusere helt på jobben. Prøve å lindre andres smerte og heller glemme din egen.

Ofte kan man finne mange flere svar og langt større sjelefred og tilfredstillelse i å glemme seg selv, enn ved å begrave seg i seg selv.

mvh

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Men har du etter alt du har tenkt, fundert, filosofert og kjent på smerte, kommet noe nærmere en løsning? Når jeg ser det du skriver her får jeg mer inntrykk av en mus som løper i et hjul, enn en som kommer noen vei.

Jeg tror du prøver så hardt å finne deg selv at du ender opp med å miste deg selv. Har du ikke i mange år forsøkt 'tankeveien' uten å finne fram? Hva med å gi opp den veien og heller forsøke noe helt annet.

Når du hele tiden retter deg innover i deg selv, møter du en svært begrenset verden. Å speile seg i seg selv gir et svært begrenset og ofte forvrengt perspektiv.

Jeg tror for å være helt ærlig at du finner flere svar i å slite deg ut på en tøff fjelltur, måke snø, klippe plen eller male hus for noen som er for skrale til å gjøre det selv. Samle inn klær til folk som holder på å fryse ihjel om vinteren. Ri på en hest. Melke ei ku. Plukke epler. Bygge et hus eller reparere en bil. Gå på jobb og fokusere helt på jobben. Prøve å lindre andres smerte og heller glemme din egen.

Ofte kan man finne mange flere svar og langt større sjelefred og tilfredstillelse i å glemme seg selv, enn ved å begrave seg i seg selv.

mvh

"Men har du etter alt du har tenkt, fundert, filosofert og kjent på smerte, kommet noe nærmere en løsning? Når jeg ser det du skriver her får jeg mer inntrykk av en mus som løper i et hjul, enn en som kommer noen vei."

Nja, godt poeng egentlig. Du kan finne mange eksempler på personer som meg i litteraturen, som etterhvert virkelig finner svaret. Men, dette er det to problemer med. Det ene er at det ikke er sikkert at det svaret de kom frem til i virkeligheten er så bra for de som de gir uttrykk for. Og for det andre så har jeg ingen garanti for at det vil gjelde meg. At jeg også vil ende opp med et svar.

"Jeg tror du prøver så hardt å finne deg selv at du ender opp med å miste deg selv. Har du ikke i mange år forsøkt 'tankeveien' uten å finne fram? Hva med å gi opp den veien og heller forsøke noe helt annet."

Jo, det høres jo litt fint ut det, skal jeg være ærlig nok... men... innemellom så har jeg jo vært der og? Jeg har hatt perioder hvor jeg jobber masse, jeg går mye i fjellet... men... så fort jeg begynner å bruke hodet igjen, nesten hva som helst det er snakk om, trenger ikke være filosofiske ting, så begynner jeg å tenke igjen...

Jeg klarer bare ikke tanken på å gi opp å bruke hodet mitt til noe... føler det er eneste måten jeg har verdi på... eneste måten jeg kan få et lykkelig liv... jeg ser jo selvmotsigelsen her, men det er liksom bare en slags "analyse"... det føles ikke sant, det bare virker logisk sant...

"Når du hele tiden retter deg innover i deg selv, møter du en svært begrenset verden. Å speile seg i seg selv gir et svært begrenset og ofte forvrengt perspektiv."

Men hvordan kan jeg speile meg i andre og overleve? Når jeg da blir så stygg og forferdelig? Det er her det ligger, det er derfor jeg vender meg innover, som du sier...

"Jeg tror for å være helt ærlig at du finner flere svar i å slite deg ut på en tøff fjelltur, måke snø, klippe plen eller male hus for noen som er for skrale til å gjøre det selv. Samle inn klær til folk som holder på å fryse ihjel om vinteren. Ri på en hest. Melke ei ku. Plukke epler. Bygge et hus eller reparere en bil. Gå på jobb og fokusere helt på jobben. Prøve å lindre andres smerte og heller glemme din egen."

Ja, jeg er enig. Men som jeg sa tidligere... jeg orker bare ikke gi opp det med å bruke hodet til noe... det er bare sånn jeg har verdi... jeg kan bare ikke fatte og begripe hvorfor jeg skal være så sinnsykt uheldig å ikke få lov til å bruke hodet til noe heller? Altså, det som er, er jo at folk bare ikke GIDDER å bruke hodet til noe... så kommer jeg da, jeg er i alle fall ikke under gjennomsnittlig intelligent, og får ikke lov!!! Får ikke lov av naturens harde hånd. Jeg skjønner ikke... det kan ikke være sant.

"Ofte kan man finne mange flere svar og langt større sjelefred og tilfredstillelse i å glemme seg selv, enn ved å begrave seg i seg selv."

Skjønner ikke helt innholdet i dette... om du tar askese og sånn da, det kontemplative liv, så snakker man jo da om BÅDE oppi sitt ego (det kroppslige), i TILLEGG til å stadig søke erkjennelse...

For disse to tingene henger jo helt sammen... det er jo ikke bare EN filosofi som snakker om dette her heller, det forekommer flere steder. Du finner mye snakk om det i kineisk og indisk religion og filosofi, men også i visse vestlig. Men joa, den vestlige tok inspirasjon av den asiatiske.