Lurer på hva jeg kan gjøre...

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Jeg ser heller ikke poenget i askese. Kristendommen er forresten et eksempel på en relegion som forbyr askese.

Jeg ha for øvrig ikke forsøkt å tegne noe bilde av deg. Forsøkte bare å gi noen illustrasjoner på innadrettet kontra utadrettet. Så er det vel slik at vi alle iblant er innadrettede og andre ganger klarer å glemme seg selv. For min egen del erfarer jeg at iblant er den beste lindringen av f.eks. fysisk smerte å bry seg om andre. Så slipper jeg å kjenne etter hvordan jeg har det selv. Får ikke tid.

;-)

Jeg kan ikke helt se hvordan jeg har betegnet deg som matrialistisk. Å være matrialistisk handler vel om å være i overkant opptatt av ting, som stoler, hus, biler, klær etc. etc. Det er vel noe vi ikke noe vi har diskutert i det hele tatt. (Stilige biler og luksusbåter - og hvor tomt livet blir uten dem...)

;-)

For meg handler denne diskusjonen om nytten/skaden av å rette energi og tanker innover eller utover. Hvilke spørsmål det er verdt å gruble over og hva som man helst skyver bort. Og om man trenger å skyve bort tanker, hvilke metoder som funker best.

Du har ikke skrevet noe som gir meg grunnlag for å tenke negativt om deg eller å ha en bestemt oppfatning av hvordan du er som person. Rent bortsett fra det du selv har fortalt. At du tenker og grubler mye, men at denne tenkingen ikke alltid bringer deg dit du ønsker. Men det er jo bare en del av deg. Resten kan jeg ikke vite særlig mye om.

mvh

"Jeg ser heller ikke poenget i askese. Kristendommen er forresten et eksempel på en relegion som forbyr askese."

Tja... kristendom er vel like mye som "menneske", det... mener jeg... finnes jo diverse retninger som fornekter alt det kroppslige der og... men dette er jo uvesentlig nå :-)

"Jeg ha for øvrig ikke forsøkt å tegne noe bilde av deg. Forsøkte bare å gi noen illustrasjoner på innadrettet kontra utadrettet. Så er det vel slik at vi alle iblant er innadrettede og andre ganger klarer å glemme seg selv. For min egen del erfarer jeg at iblant er den beste lindringen av f.eks. fysisk smerte å bry seg om andre. Så slipper jeg å kjenne etter hvordan jeg har det selv. Får ikke tid."

Vet du, jeg tror jeg er begge deler, jeg. Noen ganger er jeg 100% utadvendt. Men dette er bare en sjelden gang... som oftest er jeg liksom 100% innadvendt... fordi det er tryggest... det blir ensomt der inne da, så om man føler det er trygt nok kommer man ut...

Egentlig ikke særlig morsomt... ikke særlig "vakkert", heller...

"Jeg kan ikke helt se hvordan jeg har betegnet deg som matrialistisk. Å være matrialistisk handler vel om å være i overkant opptatt av ting, som stoler, hus, biler, klær etc. etc. Det er vel noe vi ikke noe vi har diskutert i det hele tatt. (Stilige biler og luksusbåter - og hvor tomt livet blir uten dem...)"

Ja... jeg er endel forvirret... men det hjelper virkelig å diskutere sånt skikkelig med folk... for da får jeg rettet opp i ting... jeg bare tenker at når du sier jeg ikke bryr meg om andre, så tenker jeg at du mener jeg bare bryr meg om ting det materielle, det kroppslige... jeg liker bare ikke overdreven materialisme... men det er vel noe jeg kan være jeg og, endel... noen ganger er jeg veldig materialistisk...

Jeg forsvarer det ikke, jeg ser jeg er sånn, og jeg ønsker ikke jeg var sånn...

"For meg handler denne diskusjonen om nytten/skaden av å rette energi og tanker innover eller utover. Hvilke spørsmål det er verdt å gruble over og hva som man helst skyver bort. Og om man trenger å skyve bort tanker, hvilke metoder som funker best."

Men for meg så handler det om å "finne seg selv". Det er virkelig nødvendig. Hvis ikke du ser dette så blir det automatisk bare kaos, fordi du tar inn over deg det andre er... eller i det minste det du ser i andre... det er begge deler her...

"Du har ikke skrevet noe som gir meg grunnlag for å tenke negativt om deg eller å ha en bestemt oppfatning av hvordan du er som person. Rent bortsett fra det du selv har fortalt. At du tenker og grubler mye, men at denne tenkingen ikke alltid bringer deg dit du ønsker. Men det er jo bare en del av deg. Resten kan jeg ikke vite særlig mye om."

Nei. Jeg mener ikke at du er ond som dømmer meg. For jeg skjønner at jeg sier at andre er onde om jeg sier at de er onde mot meg.

Så jeg skal prøve å ordlegge meg anderledes... jeg er veldig var mot kritikk. Det er sikkert derfor du skriver inn så mange smileys nå, og, fordi du skjønner det.

Kan ikke kreve av deg at du oppfører deg på den og den måten mot meg... men jeg må likevel si at at jeg er som jeg er...

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Helt enig.

Veldig greit å snakke om samme ting.

;-)

Mange heftige og unyttige diskusjoner kunne vært spart om man hadde tatt seg tid til å definere hva man snakket om først.

Men etter som du og Smackh så ut til å være enig om hva dere snakket om, blir det jo ikke så veldig vesentlig om jeg ville brukt andre betegnelser.

Men jeg fant det vesentlig nok til å nevne det.

;-)

mvh

Jeg mente det i positiv forstand, til deg. For jeg tror du har rett her. Det er du som har det mest "normale" bildet på hva "speile seg" betyr...

Og så er det jo veldig greit å vite om hva folk legger i dette, da...

[PieLill]

Ja, jeg er enig i at det er et dårlig ord, men jeg har ikke et bedre ord for det. Tar gjerne imot forslag ;-)

Satt og lurte litt på hva jeg ville kalle det, og endte som du så opp med å skrive at jeg ville 'kalle det noe annet'. Ikke særlig kreativt...

;-)

Grenseløshet, flytende selvbilde, projisering, overføring,...

Men ingen av disse begrepene alene dekker det du meget godt beskriver.

Kanskje en slik ting som så få tenker på at du blir nødt til å spesifisere og beskrive hver gang?

;-)

mvh

[Gjest Smackh!]

Ja, altså, jeg vet hva du snakker om. Men jeg syns ikke det er så grusomt, jeg. Jeg syns det er fint med sannhet. Jeg vet at mange ikke liker dette, men ærlig talt. Det er ens handlinger som bestemmer din verdi, hvordan du fortjener å bli behandlet her i livet.

Det er bare Gud (jeg tror ikke på han, men... du skjønner sikkert) som kan dømme et annet menneske for ens sjelemessige tilstand.

Tja, det blir vel en slags manipulering, det å "bli en annen"... det er jo litt trist, da. Å tenke på. Men det er i alle fall 1000 ganger bedre enn å trekke konklusjonen at du gjør dette for å skade andre.

Det kan jeg vel ikke gjøre...

Tror ikke det...

Vil bare oppleve nærmet, liksom... men det er ikke så lett... for jeg kommer for nære... og det liker ikke folk... da sender de disse signalene... og så får jeg det vondt... trekker meg unna... trekker diverse konklusjoner om min ondskap...

Nei. Det er nok ingen enkel situasjon.

Men som sagt. Evil is, evil does. For å permutere forrest gump litt.

Nei, jeg trekker meg unna når folk ikke vil ha meg. Eller... kan vel gå litt over streken innimellom, ja. Men det er jo ikke sånn psykopater holder på...

Skjønner ikke hvorfor jeg sammenlignet meg med en psykopat, jeg... eneste jeg oppnår med disse... sinnetoktene, eller hva det er, det er jo å miste sosial anerkjenneslse...

Psykopater ville jo aldri gjøre det... eller vel... de har jo såklart offre... men...

Nei, jeg vet ikke jeg. Jeg gjør vel ikke noe ondt. Men jeg føler meg ikke så bra lenger. Jeg var litt beruset over min nyervervede innsikt... men...

Folk vil jo ikke like meg da... det er jo der det kom fra... den projeksjonen... "monster"... og "maskin"... man blir jo nesten som en maskin...

Men maskiner gjør ikke noe vondt mot andre... du kan liksom fortelle de å gjøre ditten og datten... men det er visse ting maskinen er desginet til, da... du kan ikke få en bil til å fly... så det er grenser... ja.

Jeg ville aldri skade noen.

Men ja, jeg har ingen personlighet. Eller i det minste så føler jeg ikke det.

Dritt... nå føler jeg skyld igjen... føler at jeg ikke bør si dette om meg selv... at jeg ikke er noen psykopat og sånn...

Jeg vet hvorfor, nå. For jeg vet at jeg... tja... jeg har jo ingen virkelige følelser... så... nei, på en eller annen måte så skjønner du jo dette så jævlig godt da, og prøver å UNNGÅ å snakke bra om deg selv... fordi du frykter at det er feil...

Men jeg er OK, jeg. Kanskje ganske frustrerende dette her, men... livet er vel hardt uansett...

Du er helt ok, og du har en evne til å "gå inn i" materiet, som er få forunnt!

Du er ikke ond. Men du kan "kjenne" ondskapen.

Av og til grenseløs, sannsynligvis, men det er noe som fint kan fikses på :-)

Ha en god dag. Ikke vær for hard med deg selv.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Og nettopp dette synes jeg du kan si til dem. At det hindrer deg i å oppnå erkjennelse om deg selv. At du trenger å finne et jeg.

En del av psykose er jo også nettopp at grensene mellom seg og omverdenen hviskes ut. Ingen motsetning. Det betyr ikke at det du mener her er galt. :-) Det betyr kanskje -nettopp- at du trenger å finne et "jeg". For å unngå disse grenseopplevelsene.

Lykke lykke til. :-)

:-)

Men... de prøver jo å fjerne tankene mine... de vil ikke snakke om dette jeg grubler på... de mener det ikke har noen hensikt, tror jeg, det er liksom bedre å få roet meg ned (enda jeg ikke er utagerende)... medisiner trenger jeg neppe, heller... altså, jeg har ingen vrangforestillinger! En vrangforestilling er noe du fast og holdent tror på, som åpenbart er galt for omverdenen.

De har i 3 år sagt jeg har hatt vrangforestillinger. De har sagt de er enige med meg når jeg sier jeg har tvil angående dette, men likevel. Du har vrangforestillinger.

Jeg blir bare så jævla sint nå... det koker inne i meg...

[Gjest Smackh!]

Satt og lurte litt på hva jeg ville kalle det, og endte som du så opp med å skrive at jeg ville 'kalle det noe annet'. Ikke særlig kreativt...

;-)

Grenseløshet, flytende selvbilde, projisering, overføring,...

Men ingen av disse begrepene alene dekker det du meget godt beskriver.

Kanskje en slik ting som så få tenker på at du blir nødt til å spesifisere og beskrive hver gang?

;-)

mvh

Ja. Mange kaller det manglende kjerne. Og da får man alle de begrepene du foreslo.

Skal tenke på det :-)

Ha en fin dag.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Du er helt ok, og du har en evne til å "gå inn i" materiet, som er få forunnt!

Du er ikke ond. Men du kan "kjenne" ondskapen.

Av og til grenseløs, sannsynligvis, men det er noe som fint kan fikses på :-)

Ha en god dag. Ikke vær for hard med deg selv.

Jeg ser signalene dine, da... men liksom... jeg skjønner bare ikke hva jeg skal gjøre og sånn... men beklager at jeg maser...

[Gjest Smackh!]

:-)

Men... de prøver jo å fjerne tankene mine... de vil ikke snakke om dette jeg grubler på... de mener det ikke har noen hensikt, tror jeg, det er liksom bedre å få roet meg ned (enda jeg ikke er utagerende)... medisiner trenger jeg neppe, heller... altså, jeg har ingen vrangforestillinger! En vrangforestilling er noe du fast og holdent tror på, som åpenbart er galt for omverdenen.

De har i 3 år sagt jeg har hatt vrangforestillinger. De har sagt de er enige med meg når jeg sier jeg har tvil angående dette, men likevel. Du har vrangforestillinger.

Jeg blir bare så jævla sint nå... det koker inne i meg...

Det har mye å si hvem man møter i psykiatrien. Og kanskje har du også vrangforestillinger, men det betyr ikke at du ikke er inne på noe her.

Skjønner godt at du koker.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Ja. Mange kaller det manglende kjerne. Og da får man alle de begrepene du foreslo.

Skal tenke på det :-)

Ha en fin dag.

Altså, skjønner at dere snakker om meg nå... jeg ser at det er sant, og... men det er jo litt vondt, da... du er jo liksom ikke helt normal... og du mangler jo noe som mange andre har... ensomt og vondt føler jeg det er nå.

[Gjest Smackh!]

Jeg ser signalene dine, da... men liksom... jeg skjønner bare ikke hva jeg skal gjøre og sånn... men beklager at jeg maser...

Nei, og det er det du må finne ut selv... for det kan jeg ikke fortelle deg....

Ikke vær for hard med deg selv nå.

Men nå MÅ jeg lese ;-)

Ha det godt.

[PieLill]

"Jeg ser heller ikke poenget i askese. Kristendommen er forresten et eksempel på en relegion som forbyr askese."

Tja... kristendom er vel like mye som "menneske", det... mener jeg... finnes jo diverse retninger som fornekter alt det kroppslige der og... men dette er jo uvesentlig nå :-)

"Jeg ha for øvrig ikke forsøkt å tegne noe bilde av deg. Forsøkte bare å gi noen illustrasjoner på innadrettet kontra utadrettet. Så er det vel slik at vi alle iblant er innadrettede og andre ganger klarer å glemme seg selv. For min egen del erfarer jeg at iblant er den beste lindringen av f.eks. fysisk smerte å bry seg om andre. Så slipper jeg å kjenne etter hvordan jeg har det selv. Får ikke tid."

Vet du, jeg tror jeg er begge deler, jeg. Noen ganger er jeg 100% utadvendt. Men dette er bare en sjelden gang... som oftest er jeg liksom 100% innadvendt... fordi det er tryggest... det blir ensomt der inne da, så om man føler det er trygt nok kommer man ut...

Egentlig ikke særlig morsomt... ikke særlig "vakkert", heller...

"Jeg kan ikke helt se hvordan jeg har betegnet deg som matrialistisk. Å være matrialistisk handler vel om å være i overkant opptatt av ting, som stoler, hus, biler, klær etc. etc. Det er vel noe vi ikke noe vi har diskutert i det hele tatt. (Stilige biler og luksusbåter - og hvor tomt livet blir uten dem...)"

Ja... jeg er endel forvirret... men det hjelper virkelig å diskutere sånt skikkelig med folk... for da får jeg rettet opp i ting... jeg bare tenker at når du sier jeg ikke bryr meg om andre, så tenker jeg at du mener jeg bare bryr meg om ting det materielle, det kroppslige... jeg liker bare ikke overdreven materialisme... men det er vel noe jeg kan være jeg og, endel... noen ganger er jeg veldig materialistisk...

Jeg forsvarer det ikke, jeg ser jeg er sånn, og jeg ønsker ikke jeg var sånn...

"For meg handler denne diskusjonen om nytten/skaden av å rette energi og tanker innover eller utover. Hvilke spørsmål det er verdt å gruble over og hva som man helst skyver bort. Og om man trenger å skyve bort tanker, hvilke metoder som funker best."

Men for meg så handler det om å "finne seg selv". Det er virkelig nødvendig. Hvis ikke du ser dette så blir det automatisk bare kaos, fordi du tar inn over deg det andre er... eller i det minste det du ser i andre... det er begge deler her...

"Du har ikke skrevet noe som gir meg grunnlag for å tenke negativt om deg eller å ha en bestemt oppfatning av hvordan du er som person. Rent bortsett fra det du selv har fortalt. At du tenker og grubler mye, men at denne tenkingen ikke alltid bringer deg dit du ønsker. Men det er jo bare en del av deg. Resten kan jeg ikke vite særlig mye om."

Nei. Jeg mener ikke at du er ond som dømmer meg. For jeg skjønner at jeg sier at andre er onde om jeg sier at de er onde mot meg.

Så jeg skal prøve å ordlegge meg anderledes... jeg er veldig var mot kritikk. Det er sikkert derfor du skriver inn så mange smileys nå, og, fordi du skjønner det.

Kan ikke kreve av deg at du oppfører deg på den og den måten mot meg... men jeg må likevel si at at jeg er som jeg er...

''jeg bare tenker at når du sier jeg ikke bryr meg om andre, så tenker jeg at du mener jeg bare bryr meg om ting det materielle, det kroppslige...''

Jeg har ikke ønsket å gi deg et inntrykk av at jeg mener du ikke bryr deg om andre. Du har ikke skrevet noe som gir meg grunn til å tenke det om deg. Og hva du gjør i din hverdag, vet jo ikke jeg noe om. Beklager om jeg har skrevet på en dømmende måte.

Jeg tror det og finne ut hvem man er og nytten ved og rette tanker og energi utover kontra innover, er to sider av samme sak. Jeg tror man må kunne se i begge rettninger, både innover og utover, for å finne ut av det. Blir det for mye av det ene i forhold til det andre, ender det ofte opp i forvirring.

For deg er kanskje den 'enkleste' blikkrettningen innover, og det du kanskje trenger litt mer av utover?

mvh

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Det har mye å si hvem man møter i psykiatrien. Og kanskje har du også vrangforestillinger, men det betyr ikke at du ikke er inne på noe her.

Skjønner godt at du koker.

Ja, det er neppe psykiatrien som fenomen og institusjon. Men... hva skal jeg gjøre? De har jo stemplet meg... og forstår meg ut i fra det...

Ja, kan godt hende jeg har vrangforestillinger, for det kan det godt hende alle har, for det ville man ikke være klar over.

Egentlig så er det vel en vrangforstilling i alle og enhver. Det å tro på noe, det er en vrangforestilling. Kanskje ikke i psykiatriens øyne, kanskje ikke noe problem, heller en fordel, men det er jo det samme, bare at det er så mange som tror det samme. Og at det ikke er noe negativt, ei heller noe ekstremt positivt.

Hvordan kan jeg overbevise de om at jeg er inne på noe? Jeg er egentlig ganske redd nå, for det er godt mulig det jeg skjønner nå går vekk... før jeg får fortalt det til de... og da kan det hende alt dette er helt forgjeves...

Føles godt og, dette her da. Jeg føler egentlig noe, nå. Jeg føler en blanding av sinne, frustrasjon og sorg.

Men jeg føler faktisk noe.

Det er ikke bare sykelige følelser, som angst og depresjon. Det er ordentlige følelser.

Takk skal dere ha, altså... dere har hjelper meg... men... jeg sitter jo egentlig å skjelver litt nå... ikke av angst, men... jo, kanskje angst og. Vet ikke.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Nei, og det er det du må finne ut selv... for det kan jeg ikke fortelle deg....

Ikke vær for hard med deg selv nå.

Men nå MÅ jeg lese ;-)

Ha det godt.

Ja, les du. Takk. Hadet :-)

[PieLill]

Altså, skjønner at dere snakker om meg nå... jeg ser at det er sant, og... men det er jo litt vondt, da... du er jo liksom ikke helt normal... og du mangler jo noe som mange andre har... ensomt og vondt føler jeg det er nå.

Jeg snakket faktisk ikke om deg.

Drøste bare litt over hva som kunne være dekkende samlebegreper på den problemstillingen Smackh beskriver. For øvrig noe jeg tror hun kan mye mer om enn meg.

Men fra min side var det faktisk en rent språklig diskusjon.

Beklager den tilsnikelsen i din tråd.

;-)

mvh

[Gjest SeMenIkkeRøre]

''jeg bare tenker at når du sier jeg ikke bryr meg om andre, så tenker jeg at du mener jeg bare bryr meg om ting det materielle, det kroppslige...''

Jeg har ikke ønsket å gi deg et inntrykk av at jeg mener du ikke bryr deg om andre. Du har ikke skrevet noe som gir meg grunn til å tenke det om deg. Og hva du gjør i din hverdag, vet jo ikke jeg noe om. Beklager om jeg har skrevet på en dømmende måte.

Jeg tror det og finne ut hvem man er og nytten ved og rette tanker og energi utover kontra innover, er to sider av samme sak. Jeg tror man må kunne se i begge rettninger, både innover og utover, for å finne ut av det. Blir det for mye av det ene i forhold til det andre, ender det ofte opp i forvirring.

For deg er kanskje den 'enkleste' blikkrettningen innover, og det du kanskje trenger litt mer av utover?

mvh

"Jeg har ikke ønsket å gi deg et inntrykk av at jeg mener du ikke bryr deg om andre. Du har ikke skrevet noe som gir meg grunn til å tenke det om deg. Og hva du gjør i din hverdag, vet jo ikke jeg noe om. Beklager om jeg har skrevet på en dømmende måte."

Nei, jeg skjønner jo det, beklager at jeg fikk deg til å føle dårlig samvittighet pga. dette... jeg tenkte ikke så langt... det var ikke dømmende, det er bare jeg som ser mye "dømming" overalt...

"Jeg tror det og finne ut hvem man er og nytten ved og rette tanker og energi utover kontra innover, er to sider av samme sak. Jeg tror man må kunne se i begge rettninger, både innover og utover, for å finne ut av det. Blir det for mye av det ene i forhold til det andre, ender det ofte opp i forvirring."

Her er det virkelig noe... noen ganger så ser jeg jo verden bare i mitt lys, og andre ganger så tar jeg inn over meg alt verden har å si om meg... men igjen, det den sier om meg er også farget av noe i meg... for den vil meg virkelig ikke bare vondt... men når psykiatrien har sagt jeg har den og den diagnosen, så har jeg tatt dette inn over meg... men så har jeg ikke sluppet følelsene løs, liksom...

Det er jo ikke rart jeg tenkter jeg er psykopat... (håper aldri mer)... for "sjarmør - tyrann" kan jo på en måte ha en (veldig løs) sammenheng med "jeg bestemmer alt" og "dere bestemmer alt"...

Medisiner er ikke bra for meg. De kveler følelsene. Det er skadelig.

"For deg er kanskje den 'enkleste' blikkrettningen innover, og det du kanskje trenger litt mer av utover?"

Jeg må høre på følelsene...

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Jeg snakket faktisk ikke om deg.

Drøste bare litt over hva som kunne være dekkende samlebegreper på den problemstillingen Smackh beskriver. For øvrig noe jeg tror hun kan mye mer om enn meg.

Men fra min side var det faktisk en rent språklig diskusjon.

Beklager den tilsnikelsen i din tråd.

;-)

mvh

Beklager anklagelsene... blir vel på en måte for meg å forsøke å oppnå sikkerhet på... teste ting, liksom...

Jeg VIL at du skal blande deg inn, jeg... for jeg har fått mye hjelp fra dere begge.

[PieLill]

Beklager anklagelsene... blir vel på en måte for meg å forsøke å oppnå sikkerhet på... teste ting, liksom...

Jeg VIL at du skal blande deg inn, jeg... for jeg har fått mye hjelp fra dere begge.

Akkurat her har jeg ingen ting fornuftig å tilføye ut over det Smackh veldig godt har beskrevet.

Men hyggelig å høre at mine skriblerier er verdt noe.

Nå _må_ jeg vende blikket bort fra PC-en og over på min sultne familie.

;-)

Ha en god dag!

mvh

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Akkurat her har jeg ingen ting fornuftig å tilføye ut over det Smackh veldig godt har beskrevet.

Men hyggelig å høre at mine skriblerier er verdt noe.

Nå _må_ jeg vende blikket bort fra PC-en og over på min sultne familie.

;-)

Ha en god dag!

mvh

Jaja... takk for tjenesten... du er snillere enn de fleste ville være, du og "Smackh!"... men nå er det over for min del...

Er sånn det er... prater litt om problemene dine, så får du oppmeksomhet... så forsvinner de etterpå...

Jeg skjønner det, jeg da... jeg er jo helt motbydelig... hadde jeg vært hardere rammet aner jeg virkelig ikke hva som hadde skjedd... nå er det bare meg alene hele tiden isolert i min leilighet... det er for stressende å gå ut blant folk... dessuten, man blir jo sykere av det...

Nei... bare å slenge et kjøttbein til hunden av og til, det... så går det sikkert rundt...

Jeg vet jeg manipulerer deg nå. Beklager. Men jeg sier i alle fall ikke noe som ikke er usant... og da er det kanskje ikke manipulering heller...

Skal ikke lage noe rabalder, jeg... jeg var smart nok til å narre psykiatrien gjennom 3 år, flere innleggelser...

Hadde noen virkelig sagt det, sagt hva som var hva, vært strenge og harde nok, da hadde jeg nok stoppet...

Føler egentlig ikke at jeg har løyet til noen som helst innen psykiatrien, men... der er vel der det geniale ligger... men hadde jeg bare turt å slippe meg selv løs... da hadde de jo sett det...

Jeg tror egentlig jeg ville sagt at jeg kom til å ta livet mitt nå jeg, men jeg er ganske smart, da... så det gjør jeg ikke...

Det blir jo bare mer manipulering, det da... for da er jeg ikke ekte...