Konsekvens (for hjernen) av ubehandlet depresjon

[Gjest Jente31]

Hvilke konsekvenser kan det få for ens hjerne om man går med ubehandlet depresjon (i mange år)?

Kan den rett og slett bli "skadet" ? Hva vil det gå utover? Intelligensen?

Kan treg oppfattelse (at man ikke oppfatter hva andre mener og sier med en gang, men at en trenger tid, samtidig som det andre sier bør være enkelt for at man skal forstå) være en slik konsekvens?

Eller kan dette "bare" være symptomer på depresjon?

[Gjest BiTo]

Jeg tror dette kommer av depresjonen. I alle fall er det sånn jeg har opplevd det. Når depresjonen letter kobler hjernen seg på igjen.

[PieLill]

Tror det du beskriver først og fremst er en konsekvens av pågående depresjon, ikke en senvirkning av noe.

Folk som går gjennom andre store påkjenninger kan oppleve det samme. Som å miste noen som står dem nær, fysisk sykdom, fysiske smerter, store konflikter, å leve under store trusler, stor arbeidsbelasting etc. etc.

Tror rett og slett det er en del av kroppens og hjernens rasjonaliseringsmekanisme: Bruk energien der du trenger den mest. Salder resten.

Når belastiningene reduseres kommer det seg igjen.

mvh

[Gjest Jente31]

Tror det du beskriver først og fremst er en konsekvens av pågående depresjon, ikke en senvirkning av noe.

Folk som går gjennom andre store påkjenninger kan oppleve det samme. Som å miste noen som står dem nær, fysisk sykdom, fysiske smerter, store konflikter, å leve under store trusler, stor arbeidsbelasting etc. etc.

Tror rett og slett det er en del av kroppens og hjernens rasjonaliseringsmekanisme: Bruk energien der du trenger den mest. Salder resten.

Når belastiningene reduseres kommer det seg igjen.

mvh

Jeg håper du har rett :-)

"Tror rett og slett det er en del av kroppens og hjernens rasjonaliseringsmekanisme: Bruk energien der du trenger den mest. Salder resten.

Når belastiningene reduseres kommer det seg igjen."

Da er det håp for en som har vært under langvarig stress også :-)

[Gjest Jente31]

Jeg tror dette kommer av depresjonen. I alle fall er det sånn jeg har opplevd det. Når depresjonen letter kobler hjernen seg på igjen.

Ok.. Takk for at du delte din erfaring )

[PieLill]

Jeg håper du har rett :-)

"Tror rett og slett det er en del av kroppens og hjernens rasjonaliseringsmekanisme: Bruk energien der du trenger den mest. Salder resten.

Når belastiningene reduseres kommer det seg igjen."

Da er det håp for en som har vært under langvarig stress også :-)

Absolutt.

;-)

mvh

[Gjest Jente31]

Absolutt.

;-)

mvh

Takk, Pie Lill. Trengte å høre noe positivt nå :-) Ha en fin lørdag.

[Gjest muji]

Vet ikke helt om jeg er den personen du ønsker svar fra, men jeg syns det var litt spennende, dette.

Jeg tror egentlig man kan trene opp hjernen til det meste, jeg. Om den er skadet. Ikke hvis det er fysiske skader, som man kan få ved slag mot hodet, eller om man har biologiske "avvik", som Downs Syndrom, men jeg tror nok det er en viss mulighet for å trene opp hjernen etter nedsatt funksjon ved psykisk sykdom.

Så uansett om det kommer av depresjon, eller om det er ettervirkninger av en depresjon, så kan du vel ikke utelukke at det går an å trene den opp?

Jeg mener... selv om medisinen kanskje ville vært uenig med meg i dette, så er det jo aldri sånn at man endelig har kommer frem til det endelige svaret på alt mulig? Man oppdager jo nye ting hele tiden?

Så hvorfor ikke bare prøve... hvis det mot formodning ikke virker, så kan det jo være mye lykke i selve håpet om at det faktisk er mulig.

For lykke, det er veldig forbundet med håp, det, for min del. Du gleder deg aldri over ting som er akkurat der og da. Det du gleder deg til er fremtiden. Enten det er ferien du bestilte som først vil komme om et halvt år, eller om det er neste slurk av brusen du drikker...

Dette var vel ikke bare rabbel? Jeg syns ikke jeg er så dum som mange vil ha det til, jeg. Syns jeg er ganske smart egentlig.

Jeg tror ikke lykken finnes i fremtiden. Hvis man hele tiden går og håper på at ting blir bedre, så går man glipp av det som er her og nå. Og selv om situasjonen man er i er veldig vanskelig, så kan man alltids glede seg over små ting som sjokolade, et ullpledd blader som faller fra trærene eller en god samtale med en du setter pris på. Det er min erfaring ihverfall.

[Gjest melmøll]

Jeg har ikke greie på dette, men av egen erfaring så tenker jeg at man ikke får utfordret hjernen mens man er deprimert. Man orker ikke lese eller gjøre problemløsninger, man utvikler seg ikke av å ligge i senga og se i taket.

En ting jeg merket at jeg fikk problemer med igjennom å gå med ubahandet depresjon, var at jeg stadig tok med meg mer og mer negative ting inn i livet, at jeg ikke klarte å legge fra meg nederlag, men gikk og samlet på negative opplevelser. Det gir vel en slags skade for hjernen, i og med at man legger seg til et negativt tankemøster. Din automatiske tanke vil alltid være neativ.

Men dette er jo ikke permanent. Gjennom behandling kan man snu på tankene. Jeg tror ikke man skal bekymre seg for senskader på hjernen. Man kan bli sykere av å gå å gruble.

Min erfaring er at det å komme seg etter år med depresjon gjør at du blir et bedre med menneske.

[Gjest Jente31]

Jeg har ikke greie på dette, men av egen erfaring så tenker jeg at man ikke får utfordret hjernen mens man er deprimert. Man orker ikke lese eller gjøre problemløsninger, man utvikler seg ikke av å ligge i senga og se i taket.

En ting jeg merket at jeg fikk problemer med igjennom å gå med ubahandet depresjon, var at jeg stadig tok med meg mer og mer negative ting inn i livet, at jeg ikke klarte å legge fra meg nederlag, men gikk og samlet på negative opplevelser. Det gir vel en slags skade for hjernen, i og med at man legger seg til et negativt tankemøster. Din automatiske tanke vil alltid være neativ.

Men dette er jo ikke permanent. Gjennom behandling kan man snu på tankene. Jeg tror ikke man skal bekymre seg for senskader på hjernen. Man kan bli sykere av å gå å gruble.

Min erfaring er at det å komme seg etter år med depresjon gjør at du blir et bedre med menneske.

''Gjennom behandling kan man snu på tankene''

Ja, og er ikke det bra?

''Jeg tror ikke man skal bekymre seg for senskader på hjernen. Man kan bli sykere av å gå å gruble.''

Det har du helt rett i.

Tusen takk for kloke tanker, melmøll :-)