Kvalitet i psykiatrien?

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Syns dere dette høres ut som kvalitet, eller?

Sett at en person som ikke vet hvem han er, kommer inn i psykiatrien, og er ganske forvirret. Det er endel rare ting å høre fra vedkommende. Om at folk snakker om en og slikt, og at man er ond. Så med en gang, så bestemmer psykiatrien seg for at denne personen virkelig er på bærtur.

Vedkommende klarer jo ikke fornekte dette, for han vet jo ikke helt hva som er sant? Og virkelig, gale mennesker klarer jo ikke fatte virkeligheten? De skjønner jo ikke at de er gale? Så da er det jo logisk å tro at man selv er i den situasjonen, når visselig ekspertene sier det?

Så er det mas frem og tilbake i årevis hvorvidt man er A eller B eller C her, men alle disse kommer under kategorien X (galskap).

Skikkelig bra får en si.

Da er det vel ikke rart man etterhvert føler at psykiatrien ikke har noe for seg. Den kan sikkert ha det, men det jeg har opplevd, i det minste, har vært ganske dårlig...

Men... det er kanskje sånn. Vanskelige fenomener, dette. Tar sikkert veldig lang tid i tilfeller og.

Ehh... hvorfor skriver jeg dette?

Jo, det er jo såklart sant, dette, men... nei, er enig i at det er noe feil ved det. Men altså... det er jo ganske vondt da... ellers...

Nå vet jeg jo hva som er sant.

Men.

Det kan jo bli et problem, da.

For ingen syns jo den sannheten er noe koselig. Og da vil jeg få det verre og verre, og tilslutt så bestemmer jeg meg for at det ikke er sant lengre, og begynner på nytt.

Hvordan løser man dette problemet? Sett at dere virkelig forstår hva jeg snakker om da. Jeg innser at jeg ikke er så mye i sentrum som jeg ofte føler at jeg i virkeligheten er.

Kan man endre dette?

[Gjest tubbel]

sorry, men...

hæ?

[Gjest SeMenIkkeRøre]

sorry, men...

hæ?

Hmm... hvorfor forstår du ikke? Jeg skjønner bare ikke hvorfor du sier hææ... syns det er merkelig... det er jo bra forklart det jeg sa, vel?

[rose23]

Av og til er det enklere å velge galskapen, sykdomen og la seg bli tatt vare på av andre. Jeg har selv vært i en euforisk tilstand der var alt var spennende og fint og kunne tenkt meg å vært der for evig og alltid, men jeg ble sugd tilbake til virkeligheten. Du må velge selv hvord du vil stå.... men du vil også bli sterkere jo lengre du greier deg selv og er frisk.

[Gjest SeMenIkkeRøre]

Av og til er det enklere å velge galskapen, sykdomen og la seg bli tatt vare på av andre. Jeg har selv vært i en euforisk tilstand der var alt var spennende og fint og kunne tenkt meg å vært der for evig og alltid, men jeg ble sugd tilbake til virkeligheten. Du må velge selv hvord du vil stå.... men du vil også bli sterkere jo lengre du greier deg selv og er frisk.

Men... jeg blir jo ikke tatt vare på av noen... jeg greier meg selv, jeg da... prøver å få folk til å forstå at de skal holde avstand... ikke komme med vennlige ord og sånn... hjelp, liksom...