Mulig å bli selvstendig og uavhengig?

[Gjest Jente31]

Sitter her og "skammer" meg. Over meg selv.

Jeg fatter ikke at det er mulig å tenke slik jeg gjør. Føler meg håpløs, gjør jeg. Rett og slett!

Hva vil jeg oppnå med å gå tilbake til et destruktivt forhold selv om han har blitt bedre?

HVorfor gidder jeg å bruke energien min på dette nå som det har gått en tid og jeg har kommet langt selv?

Hvorfor kan jeg ikke slutte å bebreide meg selv for alle mulige feil jeg måtte ha, og som kansje førte til hans adferd(noe jeg innerst inne vet ikke er sant)?

Hvorfor har jeg tanker om å gå tilbake til en jeg med stor sannsynlighet ikke kommer til å elske, og som faktisk slo det kjæreste jeg har (barn) ihvertfall en gang i mnd?

Hvorfor tenker jeg at jeg er "forpliktet" til å gå tilbake om han faktisk forandrer seg og ofre min egen lykke bare fordi vi har barn sammen?

Er det ikke min tur å velge nå? Er det galt å velge lykke for seg selv, selv om man har barn sammen og den andre faktisk forandrer seg? Det er jo mange som går fra hverandre på langt dårligere grunnlag..

Er det mulig for meg også, å bli så selvstendig en gang i fremtiden at han er historie for meg, om jeg bare ikke gir opp nå?

Nå har jeg vært ærlig og fortalt hvorfor jeg vil tilbake til min eks. Er glad for evt innspill, for dette (avhengighet og uselvstendighet)er noe jeg tydeligvis sliter mye med.. Og det var ikke enkelt å sette ord på.. takk for evt svar..

[Gjest skal]

Hva ville du ha sagt til meg om jeg var i din situasjon? Om det var meg som skammet meg så inderlig. Følte meg helt håpløs! Hadde du forstått?

Tror du det ville vært mulig for meg å bli selvstendig? Hadde du hatt noen trøstende ord?

[Gjest Jente31]

Hva ville du ha sagt til meg om jeg var i din situasjon? Om det var meg som skammet meg så inderlig. Følte meg helt håpløs! Hadde du forstått?

Tror du det ville vært mulig for meg å bli selvstendig? Hadde du hatt noen trøstende ord?

Vet ikke helt hva du er ute etter, skal, men her er iallefall svar:

"Hva ville du ha sagt til meg om jeg var i din situasjon?

Om jeg hadde hatt erfaring, og selv kommet meg utav en slik situasjon, ville jeg med glede delt denne erfaringen med deg..

"Om det var meg som skammet meg så inderlig. Følte meg helt håpløs! Hadde du forstått?"

Ja, det tror jeg. Jeg vil tro det er naturlig å føle det slik.. Faktisk ville jeg sagt at det er godt man kan få det ut, sette ord på det også.

"Tror du det ville vært mulig for meg å bli selvstendig?"

Om jeg hadde hatt denne erfaringen og selv opplevd å bli selvstendig, ville jeg med glede delt den med deg..

"Hadde du hatt noen trøstende ord?"

Hvis det er trøst du ønsker, så skulle jeg gjerne forsøkt å trøste deg. Men aller helst ville jeg gitt deg et håp eller råd, om at det faktisk er mulig, hvis jeg som sagt hadde opplevd dette selv. Om jeg ikke hadde erfaring, ville det blitt vanskelig å gi råd i en slik situasjon, tror jeg.. Men jeg ville støttet deg, og fortalt deg at det er lov å sette ord på det, og at det kan være til hjelp, bare det.

[Gjest skal]

Vet ikke helt hva du er ute etter, skal, men her er iallefall svar:

"Hva ville du ha sagt til meg om jeg var i din situasjon?

Om jeg hadde hatt erfaring, og selv kommet meg utav en slik situasjon, ville jeg med glede delt denne erfaringen med deg..

"Om det var meg som skammet meg så inderlig. Følte meg helt håpløs! Hadde du forstått?"

Ja, det tror jeg. Jeg vil tro det er naturlig å føle det slik.. Faktisk ville jeg sagt at det er godt man kan få det ut, sette ord på det også.

"Tror du det ville vært mulig for meg å bli selvstendig?"

Om jeg hadde hatt denne erfaringen og selv opplevd å bli selvstendig, ville jeg med glede delt den med deg..

"Hadde du hatt noen trøstende ord?"

Hvis det er trøst du ønsker, så skulle jeg gjerne forsøkt å trøste deg. Men aller helst ville jeg gitt deg et håp eller råd, om at det faktisk er mulig, hvis jeg som sagt hadde opplevd dette selv. Om jeg ikke hadde erfaring, ville det blitt vanskelig å gi råd i en slik situasjon, tror jeg.. Men jeg ville støttet deg, og fortalt deg at det er lov å sette ord på det, og at det kan være til hjelp, bare det.

''Jeg vil tro det er naturlig å føle det slik.. Faktisk ville jeg sagt at det er godt man kan få det ut, sette ord på det også.''

''Men jeg ville støttet deg, og fortalt deg at det er lov å sette ord på det, og at det kan være til hjelp, bare det.''

Begynn der! :-) Jeg er ikke i din situasjon, på mange måter.

Men - jeg har slåttmeg selv i hodet med "hvorfor kan jeg ikke bare" osv og har lært at like viktig som å kunne dytte seg selv videre er der å kunne akseptere at sånn har jeg det nå. Her er jeg nå.

Du vet han der lille (eller store) kritikeren som sitter på skulderen og sier at du er håpløs til en hver tid, gi han litt motstand om du kan.

[Lillemus]

Jeg sier som jeg sa forleden dag - hva du gjør med ditt liv er det bare du som har ansvaret for, men dra ikke ungen din inn i huset til den mannen som har slått henne jevnlig over lengre tid og brutt henne ned! Vær så snill!

Og jeg er sikker på at du er tøff nok til å stå på egne ben om du bare tør la deg selv prøve.

[Gjest Jente31]

''Jeg vil tro det er naturlig å føle det slik.. Faktisk ville jeg sagt at det er godt man kan få det ut, sette ord på det også.''

''Men jeg ville støttet deg, og fortalt deg at det er lov å sette ord på det, og at det kan være til hjelp, bare det.''

Begynn der! :-) Jeg er ikke i din situasjon, på mange måter.

Men - jeg har slåttmeg selv i hodet med "hvorfor kan jeg ikke bare" osv og har lært at like viktig som å kunne dytte seg selv videre er der å kunne akseptere at sånn har jeg det nå. Her er jeg nå.

Du vet han der lille (eller store) kritikeren som sitter på skulderen og sier at du er håpløs til en hver tid, gi han litt motstand om du kan.

Tror kansje det er å sparke meg selv videre jeg nå gjør - for jeg har strevd med å tenke tanker om det å gå tilbake den siste tiden, og slik kan jeg ikke fortsette. Jeg har vært usikker, og jeg har snakket mot meg selv (eller rettere sagt tenkt det slik)

Jeg har bestemt meg for å snakke om alt dette vonde med psykepleieren på mandag, og be om ekstra timer fremoer. Jeg trenger å få bearbeidet dette skikkelig uansett, så jeg ikke gjør noe dumt iallefall.

"Du vet han der lille (eller store) kritikeren som sitter på skulderen og sier at du er håpløs til en hver tid, gi han litt motstand om du kan"

Han der ja.. Han er blitt mindre og mindre med tiden (det kan man faktisk se på innleggene mine - de inneholder ikke lenger "fem smilefjes" pga usikkerhet)

Du skulle sett hvor diger den var før! Men han er der fortsatt. Og jeg skal gi han enda mer motstand i fremtiden!

Tusen takk for innspill, skal :-)

Ps. hvordan gikk det med vaskeromsdøren?

[Gjest Jente31]

Jeg sier som jeg sa forleden dag - hva du gjør med ditt liv er det bare du som har ansvaret for, men dra ikke ungen din inn i huset til den mannen som har slått henne jevnlig over lengre tid og brutt henne ned! Vær så snill!

Og jeg er sikker på at du er tøff nok til å stå på egne ben om du bare tør la deg selv prøve.

Det er BUP som sier min datter (gradvis) skal inn i det huset.. Og de har alle fakta i saken.. Men han har (iallefall tilsynelatende) forandret seg. Han har ikke slått eller vært aggressiv på en god stund nå, og det er flere som merker hans bedring..

Du sier noe vesentlig - igjen handler dette også om å _tørre_ ¨(å stå på egne bein). Takk )

[Gjest skal]

Tror kansje det er å sparke meg selv videre jeg nå gjør - for jeg har strevd med å tenke tanker om det å gå tilbake den siste tiden, og slik kan jeg ikke fortsette. Jeg har vært usikker, og jeg har snakket mot meg selv (eller rettere sagt tenkt det slik)

Jeg har bestemt meg for å snakke om alt dette vonde med psykepleieren på mandag, og be om ekstra timer fremoer. Jeg trenger å få bearbeidet dette skikkelig uansett, så jeg ikke gjør noe dumt iallefall.

"Du vet han der lille (eller store) kritikeren som sitter på skulderen og sier at du er håpløs til en hver tid, gi han litt motstand om du kan"

Han der ja.. Han er blitt mindre og mindre med tiden (det kan man faktisk se på innleggene mine - de inneholder ikke lenger "fem smilefjes" pga usikkerhet)

Du skulle sett hvor diger den var før! Men han er der fortsatt. Og jeg skal gi han enda mer motstand i fremtiden!

Tusen takk for innspill, skal :-)

Ps. hvordan gikk det med vaskeromsdøren?

Godt å høre! Gjentatt kokvask anbefales for sånne! :-) Døren er heldigvis fikset, så nå er ferien over for vaskemaskinen.

[PieLill]

Du har ingen ting å skamme deg over. Det er helt naturlig at du føler det slikt. Svaret på mange av dine hvorfor vet du. Det gjør vondt? Du føler deg ensom og sliten? Du er ikke trygg på at du strekker til? Og den merkelige usunne bindingen det blir i et forhold der den ene part øver fysisk og psykisk vold.

''Er det ikke min tur å velge nå? Er det galt å velge lykke for seg selv, selv om man har barn sammen og den andre faktisk forandrer seg? Det er jo mange som går fra hverandre på langt dårligere grunnlag.''

Jo, det er din tur å velge, så absolutt. Og det er slett ikke sikkert at du en gang ville valgt barnas beste ved å gå tilbake til ham. Selv om han skulle forandre seg til et prakteksemplar av første klasse har dere så mye 'rotten' fortid sammen at det kanskje ikke er mulig å bygge et sundt forhold.

Dere kan starte på nytt med hverandre. Men aldri med blanke ark og rene laken. Alle gamle mønste, all gammel bitterhet og misstillit vil ligge som krypskyttere tett omkring dere. Å bryte sine egne vaner og mønstre er en ting. Å skulle gjøre det med den som var med å "fremelske" disse mønstrene ved siden av seg i senga, blir en dobbel overvinnelse.

Jeg er prinsippielt stor tilhenger av at par skal holde sammen og at man skal strekke seg noen ganger rundt ekvator for å reparere et forhold. Men det finnes ting som ikke bør reparers og heller få dø i fred. Ikke alt kan gjenopprettes.

''Er det mulig for meg også, å bli så selvstendig en gang i fremtiden at han er historie for meg, om jeg bare ikke gir opp nå?''

Du er ei beintøff dame. Og når du bare får litt mer tid til å bruke både styrke, klokskap, utholdenhet og kløkt på annet enn brannslukkning og overlevelse, vil du overraske langt flere enn deg selv.

;-)

''Nå har jeg vært ærlig og fortalt hvorfor jeg vil tilbake til min eks. Er glad for evt innspill, for dette (avhengighet og uselvstendighet)er noe jeg tydeligvis sliter mye med.. Og det var ikke enkelt å sette ord på.. takk for evt svar..''

Ærlighet varer lengst. Og når du er ærlig med deg selv, er du også fint i stand til å skille mellom fornuft og desperate følelser. Alt vi andre kan gjøre er å bekrefte at du ser ut til å ha rett igjen.

;-)

mvh

[Gjest Jente31]

Godt å høre! Gjentatt kokvask anbefales for sånne! :-) Døren er heldigvis fikset, så nå er ferien over for vaskemaskinen.

hehe.. Ha en fin kveld, skal. Nå skal denne jenta finne senga! Nattinatti:-)

[frosken]

Å utvikle selvstendighet er ikke gjort "over natten", og det gir ikke "instant happiness" å forsøke å finne nye veier i livet. Tvert om, så vil en ofte komme i kontakt med vanskelige sider i en selv og måtte forholde seg til dem.

Jeg tror ikke det finnes fasitsvar på hva som er "det eneste rette" å gjøre i livet, men at man hver dag må forsøke å velge mest mulig konstruktivt. Du blir nødt til selv å finne ut av hva som er konstruktivt og destruktivt i ditt liv.

God søndag :-)

[Gjest Jente31]

Å utvikle selvstendighet er ikke gjort "over natten", og det gir ikke "instant happiness" å forsøke å finne nye veier i livet. Tvert om, så vil en ofte komme i kontakt med vanskelige sider i en selv og måtte forholde seg til dem.

Jeg tror ikke det finnes fasitsvar på hva som er "det eneste rette" å gjøre i livet, men at man hver dag må forsøke å velge mest mulig konstruktivt. Du blir nødt til selv å finne ut av hva som er konstruktivt og destruktivt i ditt liv.

God søndag :-)

Hei tusen takk for innspill. Men har du lyst til å utdype det du skrev litt mer..? Jeg er litt usikker på hva du mener :-)

Jeg skal på jobb nå, så jeg får ikke svart så godt nå. Men jeg får en følelse av at du synes jeg virker utålmodig.. (?)

Jeg gikk noen runder med meg selv i går kveld, derfor dette innlegget, og jeg mener ikke å bli selvstendig over natten.. dette må være ett av mine mål i en terapi som jeg foreløpig ikke har startet med.. Jeg mente også å si at så lenge jeg går tilbake til det destruktive, så vil jeg vel neppe bli selvstendig osv..

Ha en fin søndag du også :-)

[Gjest kjenner meg forferdelig godt igjen]

Jeg har lest mange av dine innlegg og jeg kjenner meg utrolig godt igjen i mange av dem. Jeg er også oppe i en selvstendiggjøringsprosess etter et brudd, og min fluktvei har vært hjem til mine foreldre. Selv om jeg er litt yngre enn deg, er jeg likevel "for gammel" til å bo hjemme. Ikke før nå nylig har jeg skjønt at jeg har flyktet hjem fordi jeg er redd for å klare meg alene. Mye har manglet i min oppvekst hos mine foreldre, likevel har jeg søkt hjem. Til det vandte. Det jeg vet hva er.

Jeg tror dette er litt av grunnen til at du tenker så mye på å flytte tilbake til din eks. Han er det du kjenner, en slags trygghet, selv om du _vet_ at det ikke er sundt for deg. Jeg syns du har vært utrolig sterk hittil, og jeg syns du skal prøve å holde ut den lengselen etter trygghet som du opplever nå. Du har også barn som du setter i fare om du velger å gå tilbake.

Jeg har tatt opp mye av mønsteret til min mor. Hun er fullstendig avhengig av min far og lever fremdeles under psykisk dårlig forhold. Dette gjør også din mor etter hva jeg har forstått. Tenk over hva dette har gjort med deg, og også ditt syn på din mor. Jeg ser desverre ned på min mor fordi hun ikke har gjort noe med situasjonen, ikke minst ovenfor oss barna.

Derfor håper jeg at du ikke går tilbake til din eks, selv om man ideelt sett skal stå last og brast ved sin ektefelle. Særlig om man har barn sammen. Jeg mener man har ansvar for sin egen lykke, og jeg leser med all tydelighet at du ikke var lykkelig sammen med din mann. Og ikke minst har jeg vondt av barna dine som har måttet oppleve dette.

Ved å stå på for din egen selvstendighet lærer du også barna dine å være selvstendig. Unner du dem å leve under de kår du har gjort, med sine fremtidige ektefeller?

[Orio]

Å bli selvstendig og uavhengig er en lang vei å gå. Det kommer til å ta tid, og du må ta mange vanskelige valg underveis. Du må lære deg å stole på deg selv, å ta sjansen på at du faktisk vet best. Jeg har stor tro på at du kommer til å bli selvstendig og uavhengig.

Det er en ting du må passe deg for; å tro at å være selvstendig er det samme som å takke nei til hjelp/ikke be om hjelp. Du har en vanskelig periode i livet, med samlivsbrudd, egne problemer og en datter som blir utredet på bup. (Hvordan går det, forresten?) Du trenger litt avlastning innimellom, litt tid for deg selv. Å være selvstendig betyr heller ikke at alt fungerer perfekt hele tiden, at oppvasken aldri skal bli stående til dagen etter etc.

[Gjest Jente31]

Jeg har lest mange av dine innlegg og jeg kjenner meg utrolig godt igjen i mange av dem. Jeg er også oppe i en selvstendiggjøringsprosess etter et brudd, og min fluktvei har vært hjem til mine foreldre. Selv om jeg er litt yngre enn deg, er jeg likevel "for gammel" til å bo hjemme. Ikke før nå nylig har jeg skjønt at jeg har flyktet hjem fordi jeg er redd for å klare meg alene. Mye har manglet i min oppvekst hos mine foreldre, likevel har jeg søkt hjem. Til det vandte. Det jeg vet hva er.

Jeg tror dette er litt av grunnen til at du tenker så mye på å flytte tilbake til din eks. Han er det du kjenner, en slags trygghet, selv om du _vet_ at det ikke er sundt for deg. Jeg syns du har vært utrolig sterk hittil, og jeg syns du skal prøve å holde ut den lengselen etter trygghet som du opplever nå. Du har også barn som du setter i fare om du velger å gå tilbake.

Jeg har tatt opp mye av mønsteret til min mor. Hun er fullstendig avhengig av min far og lever fremdeles under psykisk dårlig forhold. Dette gjør også din mor etter hva jeg har forstått. Tenk over hva dette har gjort med deg, og også ditt syn på din mor. Jeg ser desverre ned på min mor fordi hun ikke har gjort noe med situasjonen, ikke minst ovenfor oss barna.

Derfor håper jeg at du ikke går tilbake til din eks, selv om man ideelt sett skal stå last og brast ved sin ektefelle. Særlig om man har barn sammen. Jeg mener man har ansvar for sin egen lykke, og jeg leser med all tydelighet at du ikke var lykkelig sammen med din mann. Og ikke minst har jeg vondt av barna dine som har måttet oppleve dette.

Ved å stå på for din egen selvstendighet lærer du også barna dine å være selvstendig. Unner du dem å leve under de kår du har gjort, med sine fremtidige ektefeller?

Tusen hjertelig takk for et kjempegodt svar/innlegg. Jeg er utrolig glad for at du deler dette med meg.

''Ikke før nå nylig har jeg skjønt at jeg har flyktet hjem fordi jeg er redd for å klare meg alene. Mye har manglet i min oppvekst hos mine foreldre, likevel har jeg søkt hjem. Til det vandte. Det jeg vet hva er.''

Jeg har heller ikke forstått det før nå, at jeg har vært på vei til å "flykte" tilbake til det vante, trygge. Det gikk opp et lys for meg i går.. Men ditt innlegg "bekreftet" mine tanker..

Jeg flyktet også hjem til mine foreldre etter bruddet. Jeg har vært der mye. Men etter episodene med min mulig psykotiske bror, valgte jeg å ta avstand, og har gjort det nå i ettertid. Jeg ble faktisk bedre av det..

Jeg har en frisk bror som gjorde dette for flere år siden, og han er meget oppegående og velfungerende og frisk.

Jeg tror det er derfor jeg nå har falt så langt, og vært vinglete i forhold til min eks. Jeg skjønte at jeg står der bløtt alene liksom..

Men noe i meg sa at det var galt å gå tilbake.

Derfor valgte jeg å være ærlig om det her på DOL, i håp om at noen bare tok meg i nakkeskinnet og geleidet meg på rett spor. Jeg har vært helt "desperat" disse dagene..

Men jeg er glad for at jeg har gjort det. FØR jeg gjør noe dumt..

Jeg fikk et godt råd av psykiateren på Lommelegen en gang: først når jeg står på egne bein, kan jeg velge på nytt.... Jeg forstår hva han mente, nå.. Jeg forstår også at jeg må jobbe med meg selv hva gjelder dette her og avhengighet.

''Ved å stå på for din egen selvstendighet lærer du også barna dine å være selvstendig. Unner du dem å leve under de kår du har gjort, med sine fremtidige ektefeller?''

Takk for at du sa dette. Det har jeg ikket tenkt på..

Kan jeg spørre om det er lenge siden ditt brudd? Har du fortsatt kontakt med foreldrene dine, eller har du klart å ta mer avstand til dem?

[Gjest Jente31]

Du har ingen ting å skamme deg over. Det er helt naturlig at du føler det slikt. Svaret på mange av dine hvorfor vet du. Det gjør vondt? Du føler deg ensom og sliten? Du er ikke trygg på at du strekker til? Og den merkelige usunne bindingen det blir i et forhold der den ene part øver fysisk og psykisk vold.

''Er det ikke min tur å velge nå? Er det galt å velge lykke for seg selv, selv om man har barn sammen og den andre faktisk forandrer seg? Det er jo mange som går fra hverandre på langt dårligere grunnlag.''

Jo, det er din tur å velge, så absolutt. Og det er slett ikke sikkert at du en gang ville valgt barnas beste ved å gå tilbake til ham. Selv om han skulle forandre seg til et prakteksemplar av første klasse har dere så mye 'rotten' fortid sammen at det kanskje ikke er mulig å bygge et sundt forhold.

Dere kan starte på nytt med hverandre. Men aldri med blanke ark og rene laken. Alle gamle mønste, all gammel bitterhet og misstillit vil ligge som krypskyttere tett omkring dere. Å bryte sine egne vaner og mønstre er en ting. Å skulle gjøre det med den som var med å "fremelske" disse mønstrene ved siden av seg i senga, blir en dobbel overvinnelse.

Jeg er prinsippielt stor tilhenger av at par skal holde sammen og at man skal strekke seg noen ganger rundt ekvator for å reparere et forhold. Men det finnes ting som ikke bør reparers og heller få dø i fred. Ikke alt kan gjenopprettes.

''Er det mulig for meg også, å bli så selvstendig en gang i fremtiden at han er historie for meg, om jeg bare ikke gir opp nå?''

Du er ei beintøff dame. Og når du bare får litt mer tid til å bruke både styrke, klokskap, utholdenhet og kløkt på annet enn brannslukkning og overlevelse, vil du overraske langt flere enn deg selv.

;-)

''Nå har jeg vært ærlig og fortalt hvorfor jeg vil tilbake til min eks. Er glad for evt innspill, for dette (avhengighet og uselvstendighet)er noe jeg tydeligvis sliter mye med.. Og det var ikke enkelt å sette ord på.. takk for evt svar..''

Ærlighet varer lengst. Og når du er ærlig med deg selv, er du også fint i stand til å skille mellom fornuft og desperate følelser. Alt vi andre kan gjøre er å bekrefte at du ser ut til å ha rett igjen.

;-)

mvh

''Du har ingen ting å skamme deg over. Det er helt naturlig at du føler det slikt.''

Takk for at du sa det.

''Svaret på mange av dine hvorfor vet du.''

Ja, det gjør jeg. Dette var mine tanker i går kveld. Jeg var så sint på meg selv at du aner ikke.

'' Det gjør vondt? Du føler deg ensom og sliten? Du er ikke trygg på at du strekker til? Og den merkelige usunne bindingen det blir i et forhold der den ene part øver fysisk og psykisk vold.''

Ja..

''Og det er slett ikke sikkert at du en gang ville valgt barnas beste ved å gå tilbake til ham.''

Du har så rett.. Det er viktig å huske på dette også.. Men det er vanskelig når de ser at pappan har forandret seg, og de omtrent trygler om at vi skal bli en familie igjen..

''Alle gamle mønste, all gammel bitterhet og misstillit vil ligge som krypskyttere tett omkring dere.''

Du har veldig rett. Har ikke tenkt over dette..

''Du er ei beintøff dame. Og når du bare får litt mer tid til å bruke både styrke, klokskap, utholdenhet og kløkt på annet enn brannslukkning og overlevelse, vil du overraske langt flere enn deg selv.''

Tusen takk for gode ord.. skal prøve å ta de innover meg :-)

''Og når du er ærlig med deg selv, er du også fint i stand til å skille mellom fornuft og desperate følelser.''

Dette er kjempeviktig om en vil ha fremgang, har jeg skjønt.

''Alt vi andre kan gjøre er å bekrefte at du ser ut til å ha rett igjen.''

Hvordan da mener du..? Ble litt nysjerrig jeg nå.. Forstår ikke helt vha du mener :-)

Tusen takk for svar igjen.. Du har gitt meg masse håp med ditt svarinnlegg. Jeg setter kjempestor pris på dette! Ønsker deg en fin søndagskveld

[Gjest Jente31]

Hva ville du ha sagt til meg om jeg var i din situasjon? Om det var meg som skammet meg så inderlig. Følte meg helt håpløs! Hadde du forstått?

Tror du det ville vært mulig for meg å bli selvstendig? Hadde du hatt noen trøstende ord?

''Hva ville du ha sagt til meg om jeg var i din situasjon?''

Jeg vil bare fortelle deg at jeg synes dette er kjempesmart

:-)

[Gjest Jente31]

Å bli selvstendig og uavhengig er en lang vei å gå. Det kommer til å ta tid, og du må ta mange vanskelige valg underveis. Du må lære deg å stole på deg selv, å ta sjansen på at du faktisk vet best. Jeg har stor tro på at du kommer til å bli selvstendig og uavhengig.

Det er en ting du må passe deg for; å tro at å være selvstendig er det samme som å takke nei til hjelp/ikke be om hjelp. Du har en vanskelig periode i livet, med samlivsbrudd, egne problemer og en datter som blir utredet på bup. (Hvordan går det, forresten?) Du trenger litt avlastning innimellom, litt tid for deg selv. Å være selvstendig betyr heller ikke at alt fungerer perfekt hele tiden, at oppvasken aldri skal bli stående til dagen etter etc.

Tusen takk for svar, orio. Jeg synes du kommer med så mange gode og konstruktive råd. DU virker så rolig og klok :-)

''Å bli selvstendig og uavhengig er en lang vei å gå. Du må lære deg å stole på deg selv, å ta sjansen på at du faktisk vet best.''

Ja, jeg begynner å forstå dette nå.. Og det har dere hjulpet meg med..

''Det er en ting du må passe deg for; å tro at å være selvstendig er det samme som å takke nei til hjelp/ikke be om hjelp.''

Takk for at du fortalte meg dette. Det kan være veldig bra å ha i bakhodet. Har ikke tenkt over dette før..

''Å være selvstendig betyr heller ikke at alt fungerer perfekt hele tiden, at oppvasken aldri skal bli stående til dagen etter etc.''

Puh!! :-) Det var da enda bra.

Vel. Jeg har så mye å lære om livet, orio. Og jeg er så utrolig glad for at dere holder ut med meg, og gir meg råd. For som jeg har sagt før, er det først nå jeg begynner å leve livet. Det er som om jeg ikke har eksistert før nå.

Men jeg skjønner også at det handler om å stole på seg selv og sine avgjørelser. Det har jeg også lært meg her på DOL.

TAkk for at dere holder ut med meg.

Joda, det går fremover med dattern min. Vi skal ha fellesmøte med skolen, helsesøster, ppt, BUP, barnevern snart. Skal finne ut hvem som skal gjøre hva osv. Forhåpentligvis får vi hjelp med avlastning gjennom SFO. Denne dagen får vi også vite om hun har adhd eller ikke. Men det er blitt antydet.

Jeg skal på utredning (nest siste time) i morgen. skla også til min psykepleier.

Hvordan går det med deg, forresten, har du det bedre?

[PieLill]

''Du har ingen ting å skamme deg over. Det er helt naturlig at du føler det slikt.''

Takk for at du sa det.

''Svaret på mange av dine hvorfor vet du.''

Ja, det gjør jeg. Dette var mine tanker i går kveld. Jeg var så sint på meg selv at du aner ikke.

'' Det gjør vondt? Du føler deg ensom og sliten? Du er ikke trygg på at du strekker til? Og den merkelige usunne bindingen det blir i et forhold der den ene part øver fysisk og psykisk vold.''

Ja..

''Og det er slett ikke sikkert at du en gang ville valgt barnas beste ved å gå tilbake til ham.''

Du har så rett.. Det er viktig å huske på dette også.. Men det er vanskelig når de ser at pappan har forandret seg, og de omtrent trygler om at vi skal bli en familie igjen..

''Alle gamle mønste, all gammel bitterhet og misstillit vil ligge som krypskyttere tett omkring dere.''

Du har veldig rett. Har ikke tenkt over dette..

''Du er ei beintøff dame. Og når du bare får litt mer tid til å bruke både styrke, klokskap, utholdenhet og kløkt på annet enn brannslukkning og overlevelse, vil du overraske langt flere enn deg selv.''

Tusen takk for gode ord.. skal prøve å ta de innover meg :-)

''Og når du er ærlig med deg selv, er du også fint i stand til å skille mellom fornuft og desperate følelser.''

Dette er kjempeviktig om en vil ha fremgang, har jeg skjønt.

''Alt vi andre kan gjøre er å bekrefte at du ser ut til å ha rett igjen.''

Hvordan da mener du..? Ble litt nysjerrig jeg nå.. Forstår ikke helt vha du mener :-)

Tusen takk for svar igjen.. Du har gitt meg masse håp med ditt svarinnlegg. Jeg setter kjempestor pris på dette! Ønsker deg en fin søndagskveld

''Hvordan da mener du..? Ble litt nysjerrig jeg nå.. Forstår ikke helt vha du mener :-)''

Grunnen til at du var sint på deg selv var vel at du avslørte det ufornuftige og irrasjonelle i en del av de tingene du har følt og tenkt i det siste? Mitt svar til deg var ikke så veldig mye annet enn å gjenta dine konklusjoner med litt andre ord?

Kan hende er det bedre for barna å ha et godt forhold til faren og se han litt mindre enn å ta sjansen på at han skal skuffe dem gedigent. Kan hende er barna desperate etter at pappa skal være noe annet enn den de har kjent han som til dere flyttet fra ham? Kanskje de på sin måte går gjennom noe av det samme som deg?

mvh

[Gjest Jente31]

''Hvordan da mener du..? Ble litt nysjerrig jeg nå.. Forstår ikke helt vha du mener :-)''

Grunnen til at du var sint på deg selv var vel at du avslørte det ufornuftige og irrasjonelle i en del av de tingene du har følt og tenkt i det siste? Mitt svar til deg var ikke så veldig mye annet enn å gjenta dine konklusjoner med litt andre ord?

Kan hende er det bedre for barna å ha et godt forhold til faren og se han litt mindre enn å ta sjansen på at han skal skuffe dem gedigent. Kan hende er barna desperate etter at pappa skal være noe annet enn den de har kjent han som til dere flyttet fra ham? Kanskje de på sin måte går gjennom noe av det samme som deg?

mvh

Skjønner hva du mener nå.

Kan vel ikke gjøre annet enn å signere denne :-)