Utslitt 16 åring

[Gjest Dorothea]

Hei, Er bekymret for min datter på 16 år. Hun er alltid sliten. Har veldig lav energi. Ofte sint eller mismodig. Men krever samtidig utrolig mye oppmerksomhet. Avbryter andre, snakker mye og høyt, vil ha all oppmerksomhet. Vi flyttet hjem til Norge fra engeslktalende land for 3 år siden, da hadde hun et lite grunnlag i norsk som ikke holdt i det hele tatt rent akademisk på skolen, så hun måtte lære seg norsk. Hun hadde aldri tidligere bodd i Norge. Det var utrolig traumatisk for henne, hun gråt over hjemmeleksene i 1 1/2 år og roet seg litt etter litt over det neste 1 1/2 årene til hun kom seg gjennom 10 klasse, med meget gode karakterer. Hun er skoleflink, hun er snill, lærerne på ungdomsskolen så på henne som en sterk sosial ressurs fordi hun er så snill og inkluderende og tar seg av andre som har det vanskelig. Men selv opplever hun ensomhet, mangel på selvtillit, ekstremt sterk sjenanse. Tør ikke ta ordet i klasserommet, lærerne har hele tiden bedt henne være mer aktiv i klassen fordi hun ikke tør svare i grupper. Hun har det best sammen med en liten gruppe mennesker, store grupper trekker hun seg bort fra. Hun har nettopp begyn på VG og hun legger seg kl. 9:30 hver dag og våkner sliten hver morgen. Hun strever med konsentrasjon sier hun - det har hun alltid sagt - men siden hun er så skoleflink så er det ingen som tar henne på alvor. Som liten var hun meget ukonsentrert og hadde svæt vanskelig for å huske når hun skulle være hjemme feks, hun glemte alle tingene sine der hun hadde lagt dem fra seg og visste ikke hvor hun hadde lagt det fra seg. Hun har aldri klart å lære å lese vanlig klokke - kan bare lese digital klokke. Som barn klarte hun ikke å lære navnene på klassekammeratene sine før langt ut i skoleåret. Det har bedret seg, men det er fremdeles et problem for henne å huske navn. Nå tok hun nylig en test et eller annet sted på nettet, som aftenposten hadde lagt ut sier hun og der scoret hun 78% på at hun er utbrent. Da gikk det et varsko i meg, jeg føler at hun trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg skal begynne.

[frosken]

Dere bør ta kontakt med hennes fastlege og forklar situasjonen. Hvis hun synes det er ok. så bli med henne til legen slik at alle fakta kommer frem. Forhåpentligvis vil fastlegen henvise henne til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, slik at man kan får sortert "hva som er hva".

Tror det er viktig at både opplevelsen av å være så sliten og ting som muligens har sammenheng med spesifikke lærevansker blir sett på samlet. Det er det bup som har kompetansen til å gjøre.

Lykke til :-)

[Gjest ikkebarerosenrødt]

Hei

Jeg ville i hvertfall som en start tatt henne med til legen og tatt de mest vanlige blodprøvene som gir tretthet inkludert stoffskifteprøver.

Er disse bra ville jeg som mor forsøkt og ta en prat med henne om løst og fast. Jeg vet det ikke er lett og få ting ut av en tenåring, men du kan i hvertfall få et inntrykk av om noe er alvorlig galt. Og løpe avgårde til samtalepartnere med en tenåring som kanskje bare rett og slett er tenåring ville jeg brukt som et siste alternativ.

Du beskriver en datter som er helt lik meg slik jeg var i tenårene. Med nære og kjære utagerene, småhissig, brautende. Og på skolen livredd høytlesing og eventuelle situasjoner som førte til fokus på meg. Da hadde jeg ønske om at det skulle åpne seg et stort hull i gulvet, som jeg kunne hoppe ned i.

Jeg vil foreslå et annet tiltak, helst i samråd med henne. Snakk med skolen om og få henne fritatt fra disse situasjonene hvis det lar seg gjøre. Det gjorde vi med meg, det ble møtt med stor forståelse og tatt hensyn til. Slik sett vil skolen bli et gradvis tryggere sted og være.

Ta signalene hun sender ut på alvor, men ikke dramatiser. Noe som det er lett for foreldre og gjøre, vi engster oss jo for barna våre.

Forsøk og få henne til aktivt og fortelle hva hun trenger for at ting skal bli bedre.

Lykke til

Jeg er nesten sikker på at dette er mest et tenåringsproblem, som slett ikke er uvanlig, og i så tilfelle kan enkle grep tas for at hverdagen deres blir bedre