slutte med medisiner for å "slippe" å studere

[Gjest klumpejente]

Jeg sitter her og prøver å lese til eksamen. Og det går ikke så bra. Nå er jeg omsider ferdig med videregående og har tatt fast på "de store studier". Men jeg føler jeg ikke klarer det, og er livredd for å ikke klare det. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og klarer ikke lære noe lenger føler jeg.

Jeg går på medisiner for bipolar 2 og PTSD. Og fungerer ok på det. Men jeg vil helst være hjemme:-( Vil ikke være sammen med andre folk:-( Alt jeg ønsker er å få være hjemme. Jeg vurderer å slutte på medisinene så jeg blir skikkelig deprimert igjen, for da er det mer "lovlig" å si at jeg ikke klarer studiene... er det ikke?

Men samtidig vet jeg at jeg ikke har det noe godt da heller? Men jeg føler jeg ikke har det så bra nå heller:-(

De rundt meg skjønner ikke at jeg helst vil være hjemme. :-(

klumpejente

[Gjest D*lilith]

Håper du står på og prøver så godt du kan : )

Men skjønner at du helst vil være hjemme også,jeg skulle begynne å ta artium i år...men klarte det ikke : (

[frosken]

Av og til er det viktig å skille mellom hva man "trenger" og "hva man har lyst til". Selv om du har lyst til å være passiv og isolere deg, er det liten grunn til å tro at du vil være glad for at du evt. valgte det ti år frem i tid.

Be om psykologisk støtte til å klare enten studier eller jobb, dersom du har en behandler som følger deg opp så ta opp temaer knyttet til det å være student med vedkommende.

Mange nye studenter sliter, også de som ikke har en psykisk lidelse. Overgangen fra å vgs til høyere utdanning er vanskelig for mange. Det gjelder å ikke gi opp for tidlig, men i stedet få veiledning og hjelp både fra psykiatrien og andre (f.eks folk som husker hvordan det var å være fersk studet og mistrives).

[Orio]

Kjenner igjen den følelsen der, at det er mer "lovlig" å ikke få til ting hvis du er skikkelig deprimert. Og så fristende det kan være å kutte ut medisiner du vet hjelper for å ha en "grunn" til ikke å lykkes.

Føler du ikke en forpliktelse overfor deg selv til å gjøre ditt beste? Å kutte ut medisiner vil jo være det stikk motsatte. Da gir du opp uten å ha prøvd. Det er mye mer ærlig overfor deg selv (og mye skumlere) å ta sjansen, gjøre ditt beste og se hvordan det går. Det er også på den måten du kommer videre i livet.

[Gjest xbellax]

Får du hjelp utover medisiner? Får du noen form for samtaleterapi?

Full forstålig at du ønsker å avbryte, men du bør unngå å ta en avgjørelse ang studier når du er "ustabil"; da er det beste å forsøke videre men mulig trappe ned noe på allverdens aktiviteter osv. Senk kravene til deg selv, omgi deg med venner som du vet bryr seg om deg, og prat.. del tankene dine med noen.

[Gjest klumpejente]

Håper du står på og prøver så godt du kan : )

Men skjønner at du helst vil være hjemme også,jeg skulle begynne å ta artium i år...men klarte det ikke : (

Tusen takk for svar alle sammen.

Nei, jeg mottar ingen samtalebehandling lenger. Behandleren min som jeg har gått til i 7 år gikk ut i morspermisjon nå til sommeren. Så vi avsluttet behandlingen.

Jeg prøver å si til meg selv at så lenge jeg består, så må jeg være fornøyd. Og jeg vil jo helst klare det. Men også snakker alle om at hjelp, jeg må få A eller B. Mens de rundt meg, som vet jeg sliter, sier at det holder med å bestå, at så lenge du består, så får du jobb...

Jeg er bare så sliten... :-(

Tusen takk for svar alle sammen...

[frosken]

Tusen takk for svar alle sammen.

Nei, jeg mottar ingen samtalebehandling lenger. Behandleren min som jeg har gått til i 7 år gikk ut i morspermisjon nå til sommeren. Så vi avsluttet behandlingen.

Jeg prøver å si til meg selv at så lenge jeg består, så må jeg være fornøyd. Og jeg vil jo helst klare det. Men også snakker alle om at hjelp, jeg må få A eller B. Mens de rundt meg, som vet jeg sliter, sier at det holder med å bestå, at så lenge du består, så får du jobb...

Jeg er bare så sliten... :-(

Tusen takk for svar alle sammen...

Det er ikke så uvanlig å bli mer nedstemt den første tiden uten samtalebehandling etter en så langvarig periode med behandling. Dette kombinert med ny studiesituasjon, gjør det ikke egentlig så overraskende at du sliter nå.

Det stemmer at det i første omgang er nok at du står til eksamen :-)

Hvis du studerer ved en høgskole eller et universitet med egen studenthelsetjeneste eller psykososial rådgivningstjeneste, så kan du ta kontakt med dem for å få noen samtaler om hvordan du opplever det å være student. Du har en bakgrunn med mer vanskeligheter enn "gjennomsnittsstudenten", men i den situasjonen du er nå vil du kanskje oppleve stor nytte av å ha noen samtaler med en person som vet mye om hvordan det oppleves å være ny student.

Å lese til eksamen er det ikke så mange av oss som liker! Lykke til :-)