Ang. trygdesystemet. Jeg ønsker noe annerledes!

[Dorthe]

[quote name=Shira )' timestamp='1191780462' post='3690621]

''Litt bonus må man få for innsats også, mener i alle fall jeg''

Jeg har jobbet og jobbet for å bli frisk, og skulle gitt mye for og kunne ta 6 års utdannelse, og så jobbe, mens jeg var/er syk. All min tid har gått til å bekjempe sykdom.

Skal ikke jeg få bonus for det? Er jeg mindre verdt enn deg? Økonomisk er jeg mindre verdt enn deg i dag, så kanskje du mener i det store og hele at jeg er mindreverdig som ikke klarte det du klarte?

Nei, slikt får man ikke bonus for. I steden blir man regnet som lat og giddalaus og får trygd etter det,

Og hvis man er så heldig at man klarer å få seg en utdannelse så får man jammen meg ikke jobb heller fordi arbeidslivet er så lite inkluderende.

[Dorthe]

Folk med lang utdannelse har ofte studielån også. Om Kari uten utdannelse og Lise med lang utdannelse får 6000 utbetalt i mnd, så må Lise betale 2000 av sine trygdepenger på lån. Blir det rettferdig?

Men får man varig ufør så blir hele eller deler av studielånet slettet. Det kommer igjen av hvor stor trygd man har.

[Gjest Shira :o)]

Folk med lang utdannelse har ofte studielån også. Om Kari uten utdannelse og Lise med lang utdannelse får 6000 utbetalt i mnd, så må Lise betale 2000 av sine trygdepenger på lån. Blir det rettferdig?

Det måtte jo da ha vært en form for ordning at hvis man ble ufør, så kan man få studielånet dekket.

I dag er det stort spenn mellom trygdeytelsene, større enn hva ett studielån utgjør i måneden.

[Gjest Shira :o)]

Nei, slikt får man ikke bonus for. I steden blir man regnet som lat og giddalaus og får trygd etter det,

Og hvis man er så heldig at man klarer å få seg en utdannelse så får man jammen meg ikke jobb heller fordi arbeidslivet er så lite inkluderende.

Jeg blir helt matt. Klarer jeg utdannelse, så er det langt fra sikkert at noen vil ha meg i jobb.

Med den trygden jeg har, klarer jeg meg egentlig ikke, og må leve på sambo, og hans goder. Nei, man skal ikke bli syk i ung alder, det passer seg ikke, da er vi egentlig late ;o)

[Dorthe]

[quote name=Shira )' timestamp='1191785112' post='3690697]

Det måtte jo da ha vært en form for ordning at hvis man ble ufør, så kan man få studielånet dekket.

I dag er det stort spenn mellom trygdeytelsene, større enn hva ett studielån utgjør i måneden.

Det er allerede det. Jeg vet ikke hvor grensa går men de fleste får studielånet sitt ettergitt.

[Gjest ikke jeg heller i dag...]

Dette er nesten umulig å svare på for det er så komplekst. Men hva med alle oss som har lang utdannelse, og dermed høyt studielån, og som så blir syk eller ufør. Hvis jeg plutselig skal få minstesats å leve av, går det ikke, da går jeg konk. Jeg er også enig med "vil ikke i dag" at når man har stått i arbeidslivet i flere år med store plager og smerter før man endelig innser at det ikke går lenger har man tross alt betalt inn ganske mye i trygdeavgift til fellesskapet. Det ville føles urettferdig om man da skulle få like mye som en ungdom som ikke har betalt inn noe, enten på grunn av sykdom eller psykdom eller andre omstendigheter. Da ville i hvertfall jeg ha gitt meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg ha slitt sånn da og ødelagt helsa mi ennå mer når jeg likevel ender opp med det samme beløpet?

Gi etter evne og få etter behov er en vakker tanke, men det funker dessverre ikke så bra i virkeligheten har man sett av utallige eksempler.

[Gjest liten løve]

Jeg er uenig i at alle skal få lik trygd uavhengig av pensjonspoeng etc. At alle burde få en inntekt det er mulig å leve av eneste vei å gå.Men det bør lønne seg å stå lenge i arbeidslivet og å gjøre en innsats.Hele systemet er jo bygget på at vi skal betale inn til dette.Og for at vi skal kunne beholde dette velferdsystemet med omsorg fra vugge til krav så er vi avhengig av at også "vanlige" folk føler de får noe igjen for det.

Men så har vi problemet med at alle kan ikke gå på trygd og at det må lønne seg å arbeide. Vi har alleredet idag et dilemma med at diverse lavtlønnsyrker. En alenemor som arbeider i butikk med ubekvem arbeidstid etc kan sitte igjen med like mye som en av de med de laveste trygdeytelsene. Og mange vil velge passivitet og å være på trygd., Ikke kom her og si at vi er så mye sykere i norge enn i alle andre land. Vi har lav arbeidsledighet men samtidig så har vi svært stor skjult arbeidsledighet.Mange som er på rehabilitering,attføring etc. Den utviklingen vi ser nå er rett og slett ikke bærekraftig. Vi ser alleredet i dag at det omtrent er umulig å få varig uførestønad. Og vanskeligere vil det nok bli . Men her må også arbeidsgivere være mer åpne og inkluderende og ta sitt ansvar.

Først og fremst kan vi ikke skyve ansvaret for at noen sitter urettmessig på uføretryd m på de uføretrygdede som gruppe. Det burde bli veldig mye strengere å bli uføretrygdet enn det er i dag. Og det er Stortingets ansvar å legge listen for uføretrygd mye høyere enn den er i dag.

Jeg ser også at det er for mange på uføretrygd og vet også at endel får det urettmessig pga at pasientens private lege engasjerer seg så mye at legeerklæringene ligger på kanten til å være riktige. Jeg ønsker at uavhengige trygdeleger skal vurdere.

Faren min er kjøpmann. Driver en dagligvare, og du må ikke komme og fortelle mg at en person som jobber 100% i matbutikk med tillegg for ubekvem arbeidstid har 7500 - 8000 kr i måneden i inntekt etter skatt. Det er ikke sant. Og slike usannheter er med på å danne ett inntrykk av at det er svært så fett å leve på minstepensjon. En butikkmedarbeider trener i snitt 264000 kr i året og minstepensjon uten fradrag tjener 117000 i året. Så kan du jo tenke og regne selv. Det er ett hav av forskjell på å tjene 264000 og 117000.

En annen ting er at de som lettest får innvilget uføretrygd er de som er litt opp i årene. Jeg mener det er feil. Det bør være like strengt for de som det er for de unge.

Jeg for min del har hatt over 700 sykehusdøgn de siste fem årene og har prøvd alt av behandling tom elektrosjokk og akkurat nå må jeg i følge legen bare innse at det er uføretrygd som er det riktige for meg.

Men jeg vil selvfølgelig tilbake til arbeidslivet. Jeg er 25 år har karakterer til å komme inn på det meste. Tror du jeg ville velge å sitte hjemme fremfor å lese til advokat, lege eller fysioterapeut hvis jeg hadde helsa til å velge det i stedet?

Angående det at "normale" folk skal føle at de får noe igjen for det så kan en vurdere å senke trygdeavgiften for de som feks. betaler toppskatt. Det går an å tenke andre løsninger enn at systemet må være selvfinansierende.

Jeg tror problemet er at mange som egentlig kan være i arbeidslivet blir trygdet. Og det er tragisk. Jeg tror ikke det er så mange reelle syke som tallene viser.

Strengere regelverk!!!

[Dorthe]

[quote name=Shira )' timestamp='1191785338' post='3690702]

Jeg blir helt matt. Klarer jeg utdannelse, så er det langt fra sikkert at noen vil ha meg i jobb.

Med den trygden jeg har, klarer jeg meg egentlig ikke, og må leve på sambo, og hans goder. Nei, man skal ikke bli syk i ung alder, det passer seg ikke, da er vi egentlig late ;o)

Og ofte er det slik at hvis man blir ufør i tidlig alder så er det vanskelig å finne en partner også og dermed har man ikke noen å dele utgifter med heller.

[Gjest nettlusa]

Folk med lang utdannelse har ofte studielån også. Om Kari uten utdannelse og Lise med lang utdannelse får 6000 utbetalt i mnd, så må Lise betale 2000 av sine trygdepenger på lån. Blir det rettferdig?

Varig uføre får sletta studiegjeld ved et pennestrøk...

[Gjest Shira :o)]

Dette er nesten umulig å svare på for det er så komplekst. Men hva med alle oss som har lang utdannelse, og dermed høyt studielån, og som så blir syk eller ufør. Hvis jeg plutselig skal få minstesats å leve av, går det ikke, da går jeg konk. Jeg er også enig med "vil ikke i dag" at når man har stått i arbeidslivet i flere år med store plager og smerter før man endelig innser at det ikke går lenger har man tross alt betalt inn ganske mye i trygdeavgift til fellesskapet. Det ville føles urettferdig om man da skulle få like mye som en ungdom som ikke har betalt inn noe, enten på grunn av sykdom eller psykdom eller andre omstendigheter. Da ville i hvertfall jeg ha gitt meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg ha slitt sånn da og ødelagt helsa mi ennå mer når jeg likevel ender opp med det samme beløpet?

Gi etter evne og få etter behov er en vakker tanke, men det funker dessverre ikke så bra i virkeligheten har man sett av utallige eksempler.

'' tross alt betalt inn ganske mye i trygdeavgift til fellesskapet. Det ville føles urettferdig om man da skulle få like mye som en ungdom som ikke har betalt inn noe''

Jeg betaler trygdeavgift av min trygd. Så jeg betaler jeg også, tar ikke bare i mot. Betaler også skatt. Så "ikke noe" er feil.

[Gjest Shira :o)]

Og ofte er det slik at hvis man blir ufør i tidlig alder så er det vanskelig å finne en partner også og dermed har man ikke noen å dele utgifter med heller.

Må hanke partneren inn i forkant, planlegging vet du ;o)

[Dorthe]

[quote name=Shira )' timestamp='1191785664' post='3690717]

Må hanke partneren inn i forkant, planlegging vet du ;o)

Jeg var bare 15 så det var litt tidlig. Jeg har hatt partnere, men kjenner mange jenter som sliter med å finne seg en kjæreste. Det ser ut til at det er atskillig lettere for guttene )

[Gjest liten løve]

Dette er nesten umulig å svare på for det er så komplekst. Men hva med alle oss som har lang utdannelse, og dermed høyt studielån, og som så blir syk eller ufør. Hvis jeg plutselig skal få minstesats å leve av, går det ikke, da går jeg konk. Jeg er også enig med "vil ikke i dag" at når man har stått i arbeidslivet i flere år med store plager og smerter før man endelig innser at det ikke går lenger har man tross alt betalt inn ganske mye i trygdeavgift til fellesskapet. Det ville føles urettferdig om man da skulle få like mye som en ungdom som ikke har betalt inn noe, enten på grunn av sykdom eller psykdom eller andre omstendigheter. Da ville i hvertfall jeg ha gitt meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg ha slitt sånn da og ødelagt helsa mi ennå mer når jeg likevel ender opp med det samme beløpet?

Gi etter evne og få etter behov er en vakker tanke, men det funker dessverre ikke så bra i virkeligheten har man sett av utallige eksempler.

Reglene er slik at dersom du blir varig uføretrygdet så vil alt studielån bli slettet så akkurat den biten trenger du ikke å bekymre deg for.

Du har faktisk ikke muligheten til å bare gi deg for lenge siden, eller burde iallefall ikke ha det. Ingen bør få uføretrygd før en er helt ødelagt.

En kan tenke seg en ordning med lavere trygdeavgift og private forsikringer for de som ikke føler at det holder å ha et "verdig liv".

Det er ingenting som tilsier at folketrygden trenger å være helt selvfinansierende.

Først og frems burde det bli mye strengere å få innvilget uføretrygd!

[Dorthe]

Dette er nesten umulig å svare på for det er så komplekst. Men hva med alle oss som har lang utdannelse, og dermed høyt studielån, og som så blir syk eller ufør. Hvis jeg plutselig skal få minstesats å leve av, går det ikke, da går jeg konk. Jeg er også enig med "vil ikke i dag" at når man har stått i arbeidslivet i flere år med store plager og smerter før man endelig innser at det ikke går lenger har man tross alt betalt inn ganske mye i trygdeavgift til fellesskapet. Det ville føles urettferdig om man da skulle få like mye som en ungdom som ikke har betalt inn noe, enten på grunn av sykdom eller psykdom eller andre omstendigheter. Da ville i hvertfall jeg ha gitt meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg ha slitt sånn da og ødelagt helsa mi ennå mer når jeg likevel ender opp med det samme beløpet?

Gi etter evne og få etter behov er en vakker tanke, men det funker dessverre ikke så bra i virkeligheten har man sett av utallige eksempler.

Ja, jeg burde ha gitt meg for 30 år siden jeg isteden for å slite slik jeg har gjort i alle år. Men som du sikkert er enig i så er ikke uføretrygd til å leve av, men hadde jeg visst det jeg vet i dag så skulle jeg tatt i mot uføretrygd den dagen jeg var 18 så hadde jeg antagelig vært mye friskere i dag enn jeg er også.

[Gjest nettlusa]

Reglene er slik at dersom du blir varig uføretrygdet så vil alt studielån bli slettet så akkurat den biten trenger du ikke å bekymre deg for.

Du har faktisk ikke muligheten til å bare gi deg for lenge siden, eller burde iallefall ikke ha det. Ingen bør få uføretrygd før en er helt ødelagt.

En kan tenke seg en ordning med lavere trygdeavgift og private forsikringer for de som ikke føler at det holder å ha et "verdig liv".

Det er ingenting som tilsier at folketrygden trenger å være helt selvfinansierende.

Først og frems burde det bli mye strengere å få innvilget uføretrygd!

Mener du at det er lett å få varig uføretrygd i dag?

Må såfall være for psykiske lidelser, jeg har plenty erfaring for hvor mye som skal til for somatiske...

[Dorthe]

Mener du at det er lett å få varig uføretrygd i dag?

Må såfall være for psykiske lidelser, jeg har plenty erfaring for hvor mye som skal til for somatiske...

Det er faktisk for lett og grunnen er at folk blir gående uten jobb i årevis og dermed havner de på uføretrygd isteden for å få hjelp til å skaffe seg en jobb. Det er ikke uten grunn at NHF går så hardt ut rent politisk for å flere funksjonshemmede ut i jobb.

[frosken]

Reglene er slik at dersom du blir varig uføretrygdet så vil alt studielån bli slettet så akkurat den biten trenger du ikke å bekymre deg for.

Du har faktisk ikke muligheten til å bare gi deg for lenge siden, eller burde iallefall ikke ha det. Ingen bør få uføretrygd før en er helt ødelagt.

En kan tenke seg en ordning med lavere trygdeavgift og private forsikringer for de som ikke føler at det holder å ha et "verdig liv".

Det er ingenting som tilsier at folketrygden trenger å være helt selvfinansierende.

Først og frems burde det bli mye strengere å få innvilget uføretrygd!

Hvor stor andel av studiegjeld hos lånekassen som blir slettet, er avhengig av hvor stor trygdeutbetaling man har. Langt fra alle får slettet all studiegjeld.

Hvordan ser du for deg at det skal bli mulig med sikkerhet å kunne avgjøre hvem som er helt ute av stand til å jobbe og ikke?

[Gjest vil ikke i dag]

Det er allerede det. Jeg vet ikke hvor grensa går men de fleste får studielånet sitt ettergitt.

De aller fleste får midlertidig uføretrygd. Det er svært vanskelig å få gjennom varig uførepensjon. Og ved midl.uføretrygd får man ikke slettet lånet og man må betale det som vanlig.

[frosken]

[quote name=Shira )' timestamp='1191785623' post='3690716]

'' tross alt betalt inn ganske mye i trygdeavgift til fellesskapet. Det ville føles urettferdig om man da skulle få like mye som en ungdom som ikke har betalt inn noe''

Jeg betaler trygdeavgift av min trygd. Så jeg betaler jeg også, tar ikke bare i mot. Betaler også skatt. Så "ikke noe" er feil.

Synes ikke sammenligningen er god. Du betaler tilbake til fellesskapet penger du har fått av fellesskapet.

[Gjest vil ikke i dag]

[quote name=Shira )' timestamp='1191780462' post='3690621]

''Litt bonus må man få for innsats også, mener i alle fall jeg''

Jeg har jobbet og jobbet for å bli frisk, og skulle gitt mye for og kunne ta 6 års utdannelse, og så jobbe, mens jeg var/er syk. All min tid har gått til å bekjempe sykdom.

Skal ikke jeg få bonus for det? Er jeg mindre verdt enn deg? Økonomisk er jeg mindre verdt enn deg i dag, så kanskje du mener i det store og hele at jeg er mindreverdig som ikke klarte det du klarte?

Jeg ser ikke på deg som mindreverdig, men jeg synes ikke det er riktig at en som har slitt og strevet for noe skal få like lite som en som ikke har gjort det. Dette går ikke på hvordan jeg ser på deg, men slik jeg mener realiteten må være. Og selv i et sosialdemokratisk samfunn så må det betales inn så og så mye i form av skatter og trygdeavgifter til felleskassen for at den skal kunne opprettholdes. Ingen har sagt at livet er rettferdig, det villle i alle fall vært utopi.