Ang. trygdesystemet. Jeg ønsker noe annerledes!

[Gjest Shira :o)]

Du behøver ikke det nei. Du skal få en klem i steden )

Å, takker, vil mye heller ha klem )

[Gjest vil ikke heller]

Dette er nesten umulig å svare på for det er så komplekst. Men hva med alle oss som har lang utdannelse, og dermed høyt studielån, og som så blir syk eller ufør. Hvis jeg plutselig skal få minstesats å leve av, går det ikke, da går jeg konk. Jeg er også enig med "vil ikke i dag" at når man har stått i arbeidslivet i flere år med store plager og smerter før man endelig innser at det ikke går lenger har man tross alt betalt inn ganske mye i trygdeavgift til fellesskapet. Det ville føles urettferdig om man da skulle få like mye som en ungdom som ikke har betalt inn noe, enten på grunn av sykdom eller psykdom eller andre omstendigheter. Da ville i hvertfall jeg ha gitt meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg ha slitt sånn da og ødelagt helsa mi ennå mer når jeg likevel ender opp med det samme beløpet?

Gi etter evne og få etter behov er en vakker tanke, men det funker dessverre ikke så bra i virkeligheten har man sett av utallige eksempler.

"Da ville i hvertfall jeg ha gitt meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg ha slitt sånn da og ødelagt helsa mi ennå mer "

Det er da man bruker livsforsikring.

[Gjest nettlusa]

Ja, jeg mener at det i noen tilfeller er det. Kan selvfølgelig ikke si noe om akkurat din sak. Har en tante som er 100% uføretrygdet, men hjelper en venninne med nyoppstartet bedrift ved å jobbe gratis der hver dag mot å få klær. I tillegg ahr hun sommerjobb hvert år fra plassen hun jobbet på og ble uføretrygdet fra. Hun har ikke en psykisk lidelse.

Jeg tror noen leger er legeadvokater og det er ikke bra. Inn med uavhengige sakkyndige i hver sak.

Får en følelse av at din tante ikke ble trygdet i løpet av de siste par årene?

Forøvrig er det lov å tjene 1G i året ved 100% ufør.

[Gjest qwerty123]

Man får da rentefritak og betalingsutsettelse hvis man er arbeidsledig eller på rehab/attføring, trodde jeg?

Nei, sambo fikk IKKE rentefritak eller betalingsutsettelse, hverken når h*n gikk på rehab eller attføring.

[Gjest nettlusa]

Nei, sambo fikk IKKE rentefritak eller betalingsutsettelse, hverken når h*n gikk på rehab eller attføring.

Er kanskje inntektsavhengig da, man kan jo få disse ordningene ved f.eks "lav inntekt ved fulltids arbeid" og det ligner da veldig på attføring..

[Gjest qwerty123]

Er kanskje inntektsavhengig da, man kan jo få disse ordningene ved f.eks "lav inntekt ved fulltids arbeid" og det ligner da veldig på attføring..

Ja, det kan jo hende. H*n fikk minsteutbetaling på begge deler, og får det forsåvidt fortsatt. Ikke noe å betale studiegjeld på i alle fall.

[Gjest ikke jeg heller i dag...]

"Da ville i hvertfall jeg ha gitt meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg ha slitt sånn da og ødelagt helsa mi ennå mer "

Det er da man bruker livsforsikring.

??

[Gjest det har jeg]

Nei, sambo fikk IKKE rentefritak eller betalingsutsettelse, hverken når h*n gikk på rehab eller attføring.

Jeg har hatt og har rentefritak og betalingsutdsettelse på rehab, attføring og midlertidig uføretrygd.

[Dorthe]

Ja, det kan jo hende. H*n fikk minsteutbetaling på begge deler, og får det forsåvidt fortsatt. Ikke noe å betale studiegjeld på i alle fall.

Men søkte han lånekassen om rentefritak og utsettelse da? Man må søke for å få det man har krav på.

[Gjest slitt ja]

Jeg ser ikke på deg som mindreverdig, men jeg synes ikke det er riktig at en som har slitt og strevet for noe skal få like lite som en som ikke har gjort det. Dette går ikke på hvordan jeg ser på deg, men slik jeg mener realiteten må være. Og selv i et sosialdemokratisk samfunn så må det betales inn så og så mye i form av skatter og trygdeavgifter til felleskassen for at den skal kunne opprettholdes. Ingen har sagt at livet er rettferdig, det villle i alle fall vært utopi.

Alle har slit og strevet. Jeg har 5 års utdannelse og studielån,(midlertidig uføretrygdet) men alle har slitt. Enten de har vært syk hele tiden og har måttet akseptere det, eller har brukt enorme krefter på å komme seg ut i arbeid. Det er ikke bar de som har utdannelse og jobb som har slitt. Å være 100 prosent syk er fulltidsslit nok det.

[Dorthe]

Alle har slit og strevet. Jeg har 5 års utdannelse og studielån,(midlertidig uføretrygdet) men alle har slitt. Enten de har vært syk hele tiden og har måttet akseptere det, eller har brukt enorme krefter på å komme seg ut i arbeid. Det er ikke bar de som har utdannelse og jobb som har slitt. Å være 100 prosent syk er fulltidsslit nok det.

Helt enig.

[Gjest Shira :o)]

Alle har slit og strevet. Jeg har 5 års utdannelse og studielån,(midlertidig uføretrygdet) men alle har slitt. Enten de har vært syk hele tiden og har måttet akseptere det, eller har brukt enorme krefter på å komme seg ut i arbeid. Det er ikke bar de som har utdannelse og jobb som har slitt. Å være 100 prosent syk er fulltidsslit nok det.

Enig. De fleste har slitt, på sin måte, etter sine forutsetninger.

[multippel]

Vet ikke hva borgerlønn går ut på...

Er det for arbeidsuføre eller er det noe alle kan velge å få?

Mener man skal måtte arbeide hvis man er frisk...

Vi har jo ikke det i Norge idag. Isteden har vi en rekke tilbud som er der for at alle skal ha noe å leve for. Når du snakker om inntektssikkring så syns jeg det ligner.

Det bør alltid lønne seg å jobbe.

Det er ulik årsak til at folk ikke jobber. Det er sykdom og arbeidsledighet av ulik årsak.

Jeg mener at alle i Norge skal ha mat, klær og ett sted å bo.

Sosialkontoret er en enhet som systematisk fattiggjør fol ved at de forlanger at du kvitter deg med bil og bolig om du ikke har jobb. Dessuten trakasserer de folk som ikke har klart det så bra. Tryfdene i Norge er så lave at mange må gjøre en kombinasjon. Masse byråkrati og masse folk som føler seg mer og mer psyka ned.

Borgerlønn kunne gjort alle disse forskjellige instansene overflødige. Det som gjør at vi har alle disse instansene er at vi er så forferdelig redd for at folk skal snylte og ikke gidde å jobbe. Jeg er sikker på at de fleste egentlig vil jobbe og ha litt mer en bare salt til maten. Dessuten tror jeg alle disse kontrollsystemene koster mer penger enn de få snylterne som også vil være der.

Jeg husker min søster gikk på noe som ble kalt for kaja middler som var penger til kunstnere. Mange uetablerte unge kunstnere fikk dette. Flere ganger i året kom det en "kontrollør" som bare i seg selv hadde en lønn som oversteg hva kunstnere fikk.

Kontrollsystemene koster masse penger. De ordningene er ment for får noen smuler.

Jeg syns det er irrasjonelt.

[Gjest @ppel]

Dette er nesten umulig å svare på for det er så komplekst. Men hva med alle oss som har lang utdannelse, og dermed høyt studielån, og som så blir syk eller ufør. Hvis jeg plutselig skal få minstesats å leve av, går det ikke, da går jeg konk. Jeg er også enig med "vil ikke i dag" at når man har stått i arbeidslivet i flere år med store plager og smerter før man endelig innser at det ikke går lenger har man tross alt betalt inn ganske mye i trygdeavgift til fellesskapet. Det ville føles urettferdig om man da skulle få like mye som en ungdom som ikke har betalt inn noe, enten på grunn av sykdom eller psykdom eller andre omstendigheter. Da ville i hvertfall jeg ha gitt meg for lenge siden. Hvorfor skulle jeg ha slitt sånn da og ødelagt helsa mi ennå mer når jeg likevel ender opp med det samme beløpet?

Gi etter evne og få etter behov er en vakker tanke, men det funker dessverre ikke så bra i virkeligheten har man sett av utallige eksempler.

Det er vel i dag også en ordning om bortfall av studielån dersom en blir ufør? Iallefall hadde det vært en ide. Og DA kunne du jo klart deg, akkurat som alle andre.

[Gjest varig]

Det er vel i dag også en ordning om bortfall av studielån dersom en blir ufør? Iallefall hadde det vært en ide. Og DA kunne du jo klart deg, akkurat som alle andre.

Bare hvis det er varig ufør. De fleste blir midlertidig ufør.