Fortelle om foreldres psykiske problemer på skolen?

[Gjest Honningbien]

Hei! Mine barns far har hatt/har trøbbel med psyken, bla depresjon. Det går bedre nå, han tar medisiner men er veldig trøtt og kan derfor ikke følge opp ungene så mye. De er skolebarn. Mye faller på meg, og dette kan gjøre meg mer sliten/irritabel enn vanlig, men jeg føler jeg klarer å stille opp og hjelpe dem med lekser etc. Jeg har god utdannelse og ressurser til dette, men det er klart det kan bli mye innimellom. Faren hjelper når han orker. spørsmålet mitt er da: er dette noe jeg bør informere skolen om? Eller vil dette heller virke stigmatiserende overfor barna? Det er så mye fordommer ute og går, også blant lærere, det er derfor jeg synes dette er ubehagelig.

[Gjest D*lilith]

Skolen har alltid vært glad for at vi er åpne når det gjelder min psyke,og det har bare vært til hjelp for barna...

[Gjest aspeløvet]

Jeg har hatt bare positive erfaringer med akkurat dette. Er skilt fra barnas far, som utviklet scizofreni tidlig i tjue-årene. På grunn av sykdommen har han ikke kapasitet til å delta i noe som gjelder skole, eller annet. At jeg har vært åpen om dette, kun overfor lærere, har gjort at det ikke forventes at jeg selv skal kunne delta i alt.

[Gjest aspeløvet]

Jeg har hatt bare positive erfaringer med akkurat dette. Er skilt fra barnas far, som utviklet scizofreni tidlig i tjue-årene. På grunn av sykdommen har han ikke kapasitet til å delta i noe som gjelder skole, eller annet. At jeg har vært åpen om dette, kun overfor lærere, har gjort at det ikke forventes at jeg selv skal kunne delta i alt.

Letter litt på presset, altså:-)

[Gjest Coriolis]

Skolen har alltid vært glad for at vi er åpne når det gjelder min psyke,og det har bare vært til hjelp for barna...

Man trenger jo ikke fortelle grunnen til at faren bruker medisin? Man kan jo eventuelt fortelle at det blir brukt medisiner og han han derfor er sliten en stund fremover.

[Gjest D*lilith]

Man trenger jo ikke fortelle grunnen til at faren bruker medisin? Man kan jo eventuelt fortelle at det blir brukt medisiner og han han derfor er sliten en stund fremover.

Det går jo an også : )

[Gjest Coriolis]

Men er det en langvarig situasjon dette med medisin og trøtthet, eller regner dere med at det går over etter hvert? Det høres jo egentlig ut som en situsjon som er minst like uholdbar og slitsom å være i som å leve med en deprimert, om det trekker ut i tid...

[Gjest Honningbien]

Men er det en langvarig situasjon dette med medisin og trøtthet, eller regner dere med at det går over etter hvert? Det høres jo egentlig ut som en situsjon som er minst like uholdbar og slitsom å være i som å leve med en deprimert, om det trekker ut i tid...

Det vil nok vare en stund, og ja: det er slitsomt. Sånn som det er nå setter jeg ungene og deres ve og vel (med skoleprestasjoner og fritidsaktiviteter) først, så jobben og til slutt andre ting (inkl. meg selv). Regner med at det vil vare en god stund....

[PieLill]

Hva med en mellomting?

Fortelle at han sliter med helsa og derfor for tiden ikke kan stille opp. De trenger ikke å vite noe mer.

Hva synes han selv om dette?

mvh

[Orio]

Hva synes faren om det?

Hva synes barna om det?

Og hva ønsker du å oppnå ved å fortelle om det? Hvilken nytte har skolen av å vite om det/barna nytte av at skolen vet det? Jeg forstår ikke hvordan det at skolen vet/ikke vet om fars psykiske problemer vil påvirke barnas skolehverdag.

Hvis læreren får vite om det kan det føre til at barna blir "overbeskyttet", at de kanskje slipper unna med litt mer enn de ellers ville gjort, at læreren passer ekstra godt på dem etc. Uten at det er noe behov for det.

[firebird1365380441]

Hva synes faren om det?

Hva synes barna om det?

Og hva ønsker du å oppnå ved å fortelle om det? Hvilken nytte har skolen av å vite om det/barna nytte av at skolen vet det? Jeg forstår ikke hvordan det at skolen vet/ikke vet om fars psykiske problemer vil påvirke barnas skolehverdag.

Hvis læreren får vite om det kan det føre til at barna blir "overbeskyttet", at de kanskje slipper unna med litt mer enn de ellers ville gjort, at læreren passer ekstra godt på dem etc. Uten at det er noe behov for det.

Skolen kan kanskje ha nytte av å få vite det slik at ungene kan få litt mer oppmerksomhet om de skulle trenge det? Det er min personlige mening.Jeg synes du har en positiv holdning.Du forsøker jo bare å hjelpe deg selv,barna og kanskje faren og,om han synes det er ok.

Om jeg gikk på skolen og f.eks var 13-15 år,ville jeg nok ha satt pris på at i hvert fall klasseforstanderen visste om det.Og at jeg hadde visst at han/hun visste det.Så kunne jeg snakket med noen når jeg følte at jeg ikke fikk så mye oppmerksomhet som jeg følte jeg trengte.Dette ble litt rotete,men jeg håper du skjønner hva jeg mener.Lykke til

[Gjest Naturbarn]

Hei!Hvis du ser at dette faktisk går ut over barna deres ville jeg nok fortalt det,slik at skolen forstår hvorfor barna kanskje gjør det dårligere i enkelte fag en periode.

Problemet med skolen i dag (og før i tida) er at problemer hjemme ikke blir oppdaget hvis elevene gjør det bra på skolen! Det er kun de "svake" elevene som får oppfølging.

Jeg har dessverre personlig erfaring med dette fra min barndom. Jeg var meget skoleflink, men slet voldsomt på hjemmebane pga en alkoholisert far. Ingen lærere oppdaget dette, fordi jeg var pliktoppfyllende og fikk gode karakterer. Jeg har klart meg bra,men broren min gikk det verre med. Han var også et skolelys, men siste året på videregående orket han ikke mer, og det gikk rett til helvete etter det. Skal ikke fortelle deg mer, vil ikke skremme deg heller.

Det viktigste du kan gjøre er å snakke med barna deres slik at de forstår at din manns tilstand ikke er deres feil. Så ville jeg spurt dem om de vil at du skal ta det opp med skolen. Det spørs litt på alderen deres,da.

Lykke til:-)