Har bestemt meg, slutter med medisiner

[Gjest bippp]

Har bestemt meg for å slutte med lamictal igjen, er så trett og utafor at jeg ikke kan leve sånn ((. Så får det gå som det går, tenker å ta truxal når jeg begynner å gå opp, hva jeg gjør med nedturene vet jeg ikke.

En tredje utvei blir å ikke orke mere, det er godt å vite at den muligheten finnes.

[Orio]

Kan jeg slå følge? Droppe lamictalen, mener jeg. Så kan vi oppføre oss som idioter i fellesskap.

[Gjest bippp]

Kan jeg slå følge? Droppe lamictalen, mener jeg. Så kan vi oppføre oss som idioter i fellesskap.

Helt i orden for meg. Jeg skal ikke anbefale hverken deg eller andre her inne og gjøre det samme som meg. Sånn sett er det vel dumt av meg å skrive dette. Men dette gjelder kun MEG!

Når det gjelder deg så tror jeg du sliter og er veldig deprimert nå. Håper du har en behandler du kan kontakte imorgen? Og ikke slutt med medisiner før du snakker med den som behandler deg. Jeg ringte selv til behandleren min idag og la igjen en beskjed om at jeg slutter pga bivirkninger.

Vet også at jeg får et helvete innimellom med svingninger og faenskap, det var liksom grunnen til at jeg skulle gi lamictal et forsøk til. Men det går ikke på denne måten. Hvis jeg skal sove 16 timer i døgnet, har jeg jo likevel ikke noe liv. Føler meg syk, influensa, akkurat samme symptomene som jeg fikk sist, dette orker jeg ikke.

Så truxal blir min redning, håper jeg. Legen vil ikke gi meg litium pga intox med alkohol og medisiner for 1,5 år siden (var da i en blandet episode viste det seg etterpå). Han tror også at jeg misbruker alkohol, noe jeg gjorde i en periode på ca 14 dager ifjord. Mener ellers jeg har et ganske normalt forhold til alkohol, men kan bli skikkelig "partygirl" når jeg er hypoman og oppsøker alt av sosiale ting, fart og spenning.

Det som faktisk holder meg borte fra å ta livet mitt nå, er at min avdøde bestemor har snakket til meg endel ganger ang dette ( nei, jeg er ikke gal . Hun er så tilstedeværende at jeg tror faktisk hun er der. Hun har fortalt meg at min misjon i dette livet dessverre ikke er over enda, og at jeg ikke får lov til å dø nå. Dette holder meg faktisk fra å ta livet av meg. Når jeg får selvmordstanker, så tenker jeg på henne, og da skjønner jeg at jeg må bare holde ut. Høres sikkert helt sykt ut, men for meg er dette helt realistisk

Så når du ikke orker mere Orio, så tenk på dette, det er ikke vi som kan bestemme når vi drar her ifra, vi må være her samme hvor grusomt livet kan være. Engang, kanskje snart, vil nok livet smile til meg og deg også!

NB! Jeg er ikke verken kristen eller noe sånt. Føler bare at det er noen som er med meg hele tiden..:-)

[Orio]

Helt i orden for meg. Jeg skal ikke anbefale hverken deg eller andre her inne og gjøre det samme som meg. Sånn sett er det vel dumt av meg å skrive dette. Men dette gjelder kun MEG!

Når det gjelder deg så tror jeg du sliter og er veldig deprimert nå. Håper du har en behandler du kan kontakte imorgen? Og ikke slutt med medisiner før du snakker med den som behandler deg. Jeg ringte selv til behandleren min idag og la igjen en beskjed om at jeg slutter pga bivirkninger.

Vet også at jeg får et helvete innimellom med svingninger og faenskap, det var liksom grunnen til at jeg skulle gi lamictal et forsøk til. Men det går ikke på denne måten. Hvis jeg skal sove 16 timer i døgnet, har jeg jo likevel ikke noe liv. Føler meg syk, influensa, akkurat samme symptomene som jeg fikk sist, dette orker jeg ikke.

Så truxal blir min redning, håper jeg. Legen vil ikke gi meg litium pga intox med alkohol og medisiner for 1,5 år siden (var da i en blandet episode viste det seg etterpå). Han tror også at jeg misbruker alkohol, noe jeg gjorde i en periode på ca 14 dager ifjord. Mener ellers jeg har et ganske normalt forhold til alkohol, men kan bli skikkelig "partygirl" når jeg er hypoman og oppsøker alt av sosiale ting, fart og spenning.

Det som faktisk holder meg borte fra å ta livet mitt nå, er at min avdøde bestemor har snakket til meg endel ganger ang dette ( nei, jeg er ikke gal . Hun er så tilstedeværende at jeg tror faktisk hun er der. Hun har fortalt meg at min misjon i dette livet dessverre ikke er over enda, og at jeg ikke får lov til å dø nå. Dette holder meg faktisk fra å ta livet av meg. Når jeg får selvmordstanker, så tenker jeg på henne, og da skjønner jeg at jeg må bare holde ut. Høres sikkert helt sykt ut, men for meg er dette helt realistisk

Så når du ikke orker mere Orio, så tenk på dette, det er ikke vi som kan bestemme når vi drar her ifra, vi må være her samme hvor grusomt livet kan være. Engang, kanskje snart, vil nok livet smile til meg og deg også!

NB! Jeg er ikke verken kristen eller noe sånt. Føler bare at det er noen som er med meg hele tiden..:-)

Du skal slippe å ta ansvar for min idioti. Har lenge hatt lyst til å kutte ut lamictal. Har prøvd også, men det skjærer seg hver gang. Tar antagelig til fornuft innen det er tid for neste dose.

[Gjest mien]

Du skal slippe å ta ansvar for min idioti. Har lenge hatt lyst til å kutte ut lamictal. Har prøvd også, men det skjærer seg hver gang. Tar antagelig til fornuft innen det er tid for neste dose.

Vil bare si hei!

Skjønner veldig godt hva dere snakker om. Jeg fikk et nytt liv da jeg prøvde Topimax, som er et eldre medikament.

Da hadde jeg vel prøvd det meste, tror jeg...har BP 2...

[Orio]

Vil bare si hei!

Skjønner veldig godt hva dere snakker om. Jeg fikk et nytt liv da jeg prøvde Topimax, som er et eldre medikament.

Da hadde jeg vel prøvd det meste, tror jeg...har BP 2...

Jeg skjønner ikke hvorfor lege og dps mener jeg skal gå på lamictal, problemet mitt er visstnok angst, og bare det. Alt det andre jeg sliter med, det finnes visst ikke lenger. Lamictal virker jo ikke mot angst, så jeg skjønner ikke hvorfor de mener jeg skal ta det.

Jeg merker godt at det virker, da. Er mye mer stabil og detter ikke like lett ned i depresjonshullet som før jeg begynte med det.

[rose23]

Jeg skjønner ikke hvorfor lege og dps mener jeg skal gå på lamictal, problemet mitt er visstnok angst, og bare det. Alt det andre jeg sliter med, det finnes visst ikke lenger. Lamictal virker jo ikke mot angst, så jeg skjønner ikke hvorfor de mener jeg skal ta det.

Jeg merker godt at det virker, da. Er mye mer stabil og detter ikke like lett ned i depresjonshullet som før jeg begynte med det.

En skal nå ikke bli så trøtt av lamictal...Alle medisiner virker nå forskjellig, men i alle de årene jeg brukte lamictal ble jeg aldri trøtt av dem. Truxal derimot blir en trøtt og dorsk av. En blir også fort vant med dem, slik at de ikke virker like bra etter et par uker. Hva om du hadde fortsatt på lamictalen og prøvd cipralex feks.? Det er et antidepressiva som skal hjelpe mot angst...

[Gjest liten løve]

Hei Har full forståelse for at du velger å slutte med Lamictal. Gjorde det samme i Juni, og hadde da brukt medisinen i seks år.

Jeg tror at medisiner er nødvendige, steminingsstabiliserende også, men jeg tror at det kan være nyttig periodesvis for å go seg selv en pause fra seg selv.

Ja, jeg fikk en pause fra meg selv på mange måter da jeg brukte Lamictalen. Og det var nødvendig de første fem årene fordi jeg i tillegg til en bipolar lidelse har en sårbar personlighetsstruktur og PTSD i tillegg. Jeg tror ikke jeg hadde klart å takle det indre kaoset som den bipolare lidelsen medfører tidligere, for da var jeg så mye mer traumatisert. Nå har jeg gått i behandling hos samme psykiater i snart seks år, og har med betydelig egeninnsats og veldig god både støtte og veiledning kommet meg et stykke videre i forhold til disse tingene.

Det siste året på Lamictal mistet jeg kontakten med meg selv. Gikk som en "zombie", men hadde det alikevell ikke bra. Medisinen tok bort kontakten med meg selv og jeg hadde det ikke bra, samtidig som jeg ikke forsto hvorfor.

Så jeg sluttet altså. Må si det har hatt sine sider. På den ene siden har jeg kontekt med meg selv og min sårbarhet. På den andre siden har jeg blitt deprimert, og vært så deprimert som jeg ikke har vært på flere år. Ønsker alikevell ikke å begynne igjen.

Skal ordne det slik at jeg ikke har VISA kort lengre. I tilfelle jeg skulle svinge oppover igjen.

På tross av at man kan oppleve sjelsrivende depresjoner uten denne medisinen så har jeg full forståelse for alle som velger å ikke bruke den så lenge deres helse ikke går utover barn og familie.

[Gjest bippp]

Hei Har full forståelse for at du velger å slutte med Lamictal. Gjorde det samme i Juni, og hadde da brukt medisinen i seks år.

Jeg tror at medisiner er nødvendige, steminingsstabiliserende også, men jeg tror at det kan være nyttig periodesvis for å go seg selv en pause fra seg selv.

Ja, jeg fikk en pause fra meg selv på mange måter da jeg brukte Lamictalen. Og det var nødvendig de første fem årene fordi jeg i tillegg til en bipolar lidelse har en sårbar personlighetsstruktur og PTSD i tillegg. Jeg tror ikke jeg hadde klart å takle det indre kaoset som den bipolare lidelsen medfører tidligere, for da var jeg så mye mer traumatisert. Nå har jeg gått i behandling hos samme psykiater i snart seks år, og har med betydelig egeninnsats og veldig god både støtte og veiledning kommet meg et stykke videre i forhold til disse tingene.

Det siste året på Lamictal mistet jeg kontakten med meg selv. Gikk som en "zombie", men hadde det alikevell ikke bra. Medisinen tok bort kontakten med meg selv og jeg hadde det ikke bra, samtidig som jeg ikke forsto hvorfor.

Så jeg sluttet altså. Må si det har hatt sine sider. På den ene siden har jeg kontekt med meg selv og min sårbarhet. På den andre siden har jeg blitt deprimert, og vært så deprimert som jeg ikke har vært på flere år. Ønsker alikevell ikke å begynne igjen.

Skal ordne det slik at jeg ikke har VISA kort lengre. I tilfelle jeg skulle svinge oppover igjen.

På tross av at man kan oppleve sjelsrivende depresjoner uten denne medisinen så har jeg full forståelse for alle som velger å ikke bruke den så lenge deres helse ikke går utover barn og familie.

Takk liten løve! Ja, alle må jo ta en avgjørelse om hva som er best for en selv her og nå. Jeg har ihvertfall kommet fram til at jeg ikke liker å gå på medisiner, blir syk av dem, ikke morsomt å ha influensa hele tiden. Uten medisiner fungerer jeg ihvertfall noenlunde halvparten av livet, det har jeg funnet ut er bra nok for meg. Heller det enn å være fysisk syk hele tiden. Ingen ekspert kan fortelle meg hva som er best for MEG, det er det bare meg som kan finne ut. Er dessuten lei av sykehus, leger, og alt som har med sykdommer å gjøre, skal reise til Frankrike og bli vintramper...tror jeg...

[Orio]

En skal nå ikke bli så trøtt av lamictal...Alle medisiner virker nå forskjellig, men i alle de årene jeg brukte lamictal ble jeg aldri trøtt av dem. Truxal derimot blir en trøtt og dorsk av. En blir også fort vant med dem, slik at de ikke virker like bra etter et par uker. Hva om du hadde fortsatt på lamictalen og prøvd cipralex feks.? Det er et antidepressiva som skal hjelpe mot angst...

Jeg tror kanskje dette svaret var til trådstarter? Jeg har i alle fall ikke følt meg trøtt av lamictal, har heller ikke brukt truxal. :- )