Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

[Gjest Destiny]

Jeg er en jente på 22 år som nettopp har fått diagnose Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. I tillegg sliter jeg også med depresjon. Dessverre ser jeg at eupf nok stemmer veldig med min personlighet.

Var i sommer innlagt etter selvmordsforsøk og går nå i behandling. Har tenkt å prioritere dette fremover, i håp om å få et bedre og mer meningsfylt liv liv.

En personlighetsforstyrrelse virker så omfattende, og ikke kan den behandles med medikamenter.

Men er denne diagnosen noe jeg må leve med resten av livet? Kan det bli bedre på sikt?

Jeg har i utgangspunktet en behagelig og snill fremtreden (har jeg hørt). Problemet er at noen ganger kan jeg eksplodere totalt. Det kan være ved høyt alkoholforbruk - noe som forekommer ofte. Sinnet kan også gå tilfeldig ut over personer som står meg nær - familie eller gode venner. Når jeg først blir sint går jeg amok verbalt. Jeg kommer med stygge kommentarer og påstander. Dette fører ofte til at vedkommende det går utover snur ryggen til meg. Dermed er relasjonen ødelagt, forståelig nok. Dette fører igjen til at jeg tenker at ingen kan like meg, at jeg er er en mislykket person, at nesten alle jeg bryr meg om forlater meg.

Jeg kan også være manipulerende mot menneskene i livet mitt. Mot eksen min var jeg helt jævlig. Han gjorde alt jeg krevde og sa, hvis ikke skjelte jeg han ut og trakk frem sårbarhetene hans. Et par ganger ble jeg også voldelig. Jeg styrte han totalt.

Jeg lurer også på hvordan det vil være dersom jeg skal stifte familie. Tror f.eks. at dersom jeg treffer en mann med en sterk personlighet kan det gå riktig ille, iallefall slik det er nå. Men hva om noen år..? Sies det f.eks. noe om å få barn dersom man har eupf?

Jeg har mine tanker om hvordan jeg vil oppdra eventuelle barn. De skal få trygge rammer, omsorg, kjærlighet, de skal følges opp, og de skal behandles som de individene de er. Ingen psykisk terror og ustabilitet i hjemmet.

Dette var de tingene jeg savnet mest, og min barndom er nok medvirkende til at jeg i dag sitter igjen med denne forstyrrelsen.

Jeg tenker mye, og føler at jeg har forstått mye om meg selv og handlingsmønstrene mine etter at det ble slutt med min eks. Men jeg kan jo fortsatt også være ustabil, mye av det er på det indre/tankemessige planet.

Hva mener andre - er dette en forstyrrelse som gjør at man bør holde seg unna forhold og barn, eller kan det gå greit? Jeg blir så usikker...

[frosken]

Ved å jobbe seriøst i terapi gjennom flere år, så vil du kunne bli frisk og oppnå en moden personlighet,

Synes ikke det er noen god ide å få barn tidlig i din situasjon. Bruk tid på å bli stabil på øvrige livsområder, før du vurderer å få barn. Du vet selv hva manglende stabilitet hos foreldre kan forårsake hos barn, og denne innsikten bør du ta hensyn til.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon, tror jeg at jeg ville ha valgt å være totalavholdende i forhold til alkohol inntil jeg var blitt mer stabil.

Lykke til videre :-)

[Gjest Destiny]

Ved å jobbe seriøst i terapi gjennom flere år, så vil du kunne bli frisk og oppnå en moden personlighet,

Synes ikke det er noen god ide å få barn tidlig i din situasjon. Bruk tid på å bli stabil på øvrige livsområder, før du vurderer å få barn. Du vet selv hva manglende stabilitet hos foreldre kan forårsake hos barn, og denne innsikten bør du ta hensyn til.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon, tror jeg at jeg ville ha valgt å være totalavholdende i forhold til alkohol inntil jeg var blitt mer stabil.

Lykke til videre :-)

Det høres lovende ut at også jeg kan oppnå en moden personlighet. Ønsker virkelig det.

Det er nok ikke bra for meg å få barn tidlig nei. Jeg tenker et sted rundt 30-års alderen.

Stabilitet ja... Det er vel det terapien skal hjelpe meg med. Det er kjedelig å være så impulsiv og ha disse uforutsigbare/unødvendige reaksjonene. Men jeg er virkelig motivert for å jobbe med tingene. Om det kom noe godt ut av at jeg fikk et sammenbrudd i sommer så må det være at jeg endelig fikk tilbud om psykiater.

Takk for tips angående alkohol. Dette med alkohol er et lite problem. Merker at det reduserer virkningen av lamictal, og det ødelegger også for forsøket mitt på å få et mest mulig normalt forhold til mat.

Alkohol er noe som virkelig trigger impulsiv atferd. F.eks. var selvmordsforsøket mitt et resultat av drikking. Min tredje diagnose er da også "skadelig bruk av alkohol".

Prøver etter beste evne å redusere forbruket. Kan uten problemer holde det gående i en uke i strekk nå. Når jeg drikker så er jeg ikke i stand til å stoppe før utestedene stenger og kjøleskapet er tomt.

Det er også en sosial greie. De vennene jeg liker best å være med er stort sett ute de fleste dager i uken. Det jeg vil er å holde alkoholkonsum til helger og å lære meg å stoppe etter max 3-4 øl hvis jeg er ute. Jeg er ikke klar for totalavhold på grunn av situasjonen rundt meg. Men jeg innser at det nok hadde vært bedre. Det er vanskelig egentlig. Foreldrene mine drakk mye. Det var en stor byrde for min del. Hadde ikke trodd at jeg også skulle utvikle meg slik:(

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Problemet er at noen ganger kan jeg eksplodere totalt. Det kan være ved høyt alkoholforbruk - noe som forekommer ofte."

Personlighet endres langsomt. Men alkoholforbruket kan du gjøre noe med med en gang. Velg totalavhold fra alle rusmidler.