Er i ferd med å gi opp...

[Gjest Jente31]

Etter at jeg fikk vite at jeg er "for frisk" til å få hjelp, datt jeg helt "ned".

Jeg vet ikke om jeg noen sinne har vært så langt nede før. Jo, i fjor på denne tiden, da jeg gikk på min store "smell".

Men den gang fant jeg håp - nettopp i det å vite at det finnes hjelp å få... Jeg så slik frem til det.. jeg har i ventetiden jobbet mye med meg selv, og jeg har i tilllegg klart å slukke mange "branner" ved hjelp av dere.

I RL har jeg delvis fungert, men langt i fra så godt jeg burde. Jeg kjemper. Ja, så til de grader også - for å holde hodet over vannet. Hver eneste dag har vært en kamp. Utad vises det ikke. Dessuten er jeg så flink og vant til å mestre også, at jeg gjør det ubevisst.

Jeg har store problemer med å vise eller si til noen at jeg har det jævlig, det stopper seg automatisk. og jeg har angst i forhold til andre mennesker. Men følge min utreder hadde jeg ikke angst heller. Men det VET jeg at jeg har.

Jeg vet at jeg ville hatt nytte av både kognitiv terapi og gruppeterapi, for å klare å mestre mine problemer - i hele tatt hverdagen. Men jeg kvalifiserte ikke...

Tårene sprenger på - jeg kjemper i mot, og jeg tenker på selvmord. Våkner tidlig og tenker på dette. Egentlig er det dumt å gjøre sånt, for man kan jo få andre "skader" som følge av det igjen... Men det er et rop om hjelp. Og det må jeg fortelle legen min. Får bare håpe han tar meg på alvor. Jeg er snart ikke i stand til å ta vare på hverken meg selv eller barna mer...

Jeg har bare lyst til å synke sammen og gi opp. Jeg vet ikke om jeg orker eller klarer å stå oppreist mer. Det føles som jeg ikke har mer krefter, og håpet jeg hadde er borte..

Beklager.. Jeg bare måtte få det ut...

[Serafin]

Hei Jente 31.

Jeg hører ikke til de som er her ofte, men jeg titter innom av og til. Jeg har sett ditt nick her.

For veldig mange år siden opplevde jeg noe av det samme som deg. Jeg ble avvist. Det er det du føler nå, antageligvis. En stor avvisning. Jeg tok det veldig tungt. Det var min behandler over tre år som avviste meg. Og livet ble vanskelig etterpå.

Det du kan gjøre nå er å ta kontakt med en (kanskje flere før du får napp) privatpraktiserende psykolog med driftsavtale. Du må gjøre det du føler er riktig for deg. Du må fortsette og kjempe for dine barn. Det var også min drivkraft.

Jeg håper du ikke gir deg. Av egen erfaring så må du kjempe for å få hjelp.

I øyeblikket går jeg til psykomotorisk behandling. Det startet jeg med etter at jeg var ferdig hos privatpraktiserende psykolog. Det er også en mulighet.

Beste hilsen fra:

[Gjest Jente31]

Hei Jente 31.

Jeg hører ikke til de som er her ofte, men jeg titter innom av og til. Jeg har sett ditt nick her.

For veldig mange år siden opplevde jeg noe av det samme som deg. Jeg ble avvist. Det er det du føler nå, antageligvis. En stor avvisning. Jeg tok det veldig tungt. Det var min behandler over tre år som avviste meg. Og livet ble vanskelig etterpå.

Det du kan gjøre nå er å ta kontakt med en (kanskje flere før du får napp) privatpraktiserende psykolog med driftsavtale. Du må gjøre det du føler er riktig for deg. Du må fortsette og kjempe for dine barn. Det var også min drivkraft.

Jeg håper du ikke gir deg. Av egen erfaring så må du kjempe for å få hjelp.

I øyeblikket går jeg til psykomotorisk behandling. Det startet jeg med etter at jeg var ferdig hos privatpraktiserende psykolog. Det er også en mulighet.

Beste hilsen fra:

"Det du kan gjøre nå er å ta kontakt med en (kanskje flere før du får napp) privatpraktiserende psykolog med driftsavtale"

Hvordan går man frem..? Må jeg ha henvisning fra fastlegen? Vil det bety at jeg må stå på en lang venteliste igjen? (Isåfall gjør det vel egentlig ingenting. Det viktigste for meg nå, må bli å _vite_ at jeg får hjelp, beholde håpet. Det er mye det som har holdt meg oppe dette året).

Jeg har tenkt på dette alternativet, evt høre med fastlegen om han vil henvise meg til et annet dps. Får bare håpe at han tar meg alvorlig iallefall..

Jeg vet ikke om det er avvisning jeg føler.. er ikke sikker.

Jeg så bare frem til å få det bedre og et mer verdig liv.. Slik som det har vært (og er) orker jeg ikke ha det mer. Dessuten har jeg to barn som fortjener å ha det bedre også. Men til alt dette trenger jeg hjelp.

Jeg er dypt skuffet over psykiatrien, iallefall over mitt dps. Men jeg skjønner hvorfor - de er underbemannet, og andre trenger deres hjelp mer enn meg..

Tusen takk for svar :-)

[Gjest D*lilith]

Synd at systemet behandler deg sånn,du fortjener bedre.

[flowy]

"Det du kan gjøre nå er å ta kontakt med en (kanskje flere før du får napp) privatpraktiserende psykolog med driftsavtale"

Hvordan går man frem..? Må jeg ha henvisning fra fastlegen? Vil det bety at jeg må stå på en lang venteliste igjen? (Isåfall gjør det vel egentlig ingenting. Det viktigste for meg nå, må bli å _vite_ at jeg får hjelp, beholde håpet. Det er mye det som har holdt meg oppe dette året).

Jeg har tenkt på dette alternativet, evt høre med fastlegen om han vil henvise meg til et annet dps. Får bare håpe at han tar meg alvorlig iallefall..

Jeg vet ikke om det er avvisning jeg føler.. er ikke sikker.

Jeg så bare frem til å få det bedre og et mer verdig liv.. Slik som det har vært (og er) orker jeg ikke ha det mer. Dessuten har jeg to barn som fortjener å ha det bedre også. Men til alt dette trenger jeg hjelp.

Jeg er dypt skuffet over psykiatrien, iallefall over mitt dps. Men jeg skjønner hvorfor - de er underbemannet, og andre trenger deres hjelp mer enn meg..

Tusen takk for svar :-)

Du må ha en henvisning fra fastlegen din. Jeg vet ikke hvor i landet du befinner deg, men på nettsidene til de forskjellige helseregionene finner du en liste med psykologer med driftsavtale. Så er det bare å ringe rundt. Ventetiden kan variere fra psykolog til psykolog. Håper at det ordner seg for deg. Lykke til!

[Gjest Jente31]

Synd at systemet behandler deg sånn,du fortjener bedre.

Jo, jeg er enig med deg. Men samtidig klandrer jeg meg selv også. For jeg har tydeligvis ikke ropt høyt nok. Jeg er sint på meg selv, for at jeg ikke viste - både fysisk og psykisk - at jeg er så dårlig som jeg er.

Men samtidig lurer jeg på om det kan ha noe med dissosiasjonen å gjøre også; Det er nesten som om jeg er to personligheter: en person har det bra, den andre ikke. Det er bare den som har det bra som viser seg frem.

Men samtidig svarte jeg virkelig 100 % ærlig ærlig på hennes spm. Jeg burde kansje si enda mer selv, enn jeg gjorde osv.

Uansett er det godt å sette ord på dette i dag, og tusen takk for ditt øre :-)

[Gjest Jente31]

Du må ha en henvisning fra fastlegen din. Jeg vet ikke hvor i landet du befinner deg, men på nettsidene til de forskjellige helseregionene finner du en liste med psykologer med driftsavtale. Så er det bare å ringe rundt. Ventetiden kan variere fra psykolog til psykolog. Håper at det ordner seg for deg. Lykke til!

Ok. Jeg skal sjekke opp. Nå ga du meg et lite håp :-)

[Gjest D*lilith]

Jo, jeg er enig med deg. Men samtidig klandrer jeg meg selv også. For jeg har tydeligvis ikke ropt høyt nok. Jeg er sint på meg selv, for at jeg ikke viste - både fysisk og psykisk - at jeg er så dårlig som jeg er.

Men samtidig lurer jeg på om det kan ha noe med dissosiasjonen å gjøre også; Det er nesten som om jeg er to personligheter: en person har det bra, den andre ikke. Det er bare den som har det bra som viser seg frem.

Men samtidig svarte jeg virkelig 100 % ærlig ærlig på hennes spm. Jeg burde kansje si enda mer selv, enn jeg gjorde osv.

Uansett er det godt å sette ord på dette i dag, og tusen takk for ditt øre :-)

Skulle jo tro at du hadde rett på hjelp da...

Forstår at du føler deg sviktet,det hadde jeg også gjort.

[flowy]

Ok. Jeg skal sjekke opp. Nå ga du meg et lite håp :-)

Så bra!! Det ordner seg. Du får hjelp! Henvisning fra fastlegen får du helt sikkert og så er egentlig alt i dine hender. Det kan hende at du må vente på time en stund, men du får psykologhjelp. Jeg vet ikke hvordan din økonomiske situasjon er, men jeg vet at noen bruker privatpraktiserende psykolog et par ganger, mens de venter på time hos en med driftsavtale. Det koster vel rundt 700-800 kr/time, men det kan være verdt det.

[Gjest Jente31]

Så bra!! Det ordner seg. Du får hjelp! Henvisning fra fastlegen får du helt sikkert og så er egentlig alt i dine hender. Det kan hende at du må vente på time en stund, men du får psykologhjelp. Jeg vet ikke hvordan din økonomiske situasjon er, men jeg vet at noen bruker privatpraktiserende psykolog et par ganger, mens de venter på time hos en med driftsavtale. Det koster vel rundt 700-800 kr/time, men det kan være verdt det.

Tusen takk. Dere/du ga meg masse håp nå! Jeg tror ikke det er så "akutt" at jeg må gå til en årivatpraktiserende i påvente av behandling. Det viktigste for meg er at jeg vet... Klare å beholde håpet..

Jeg har som også nhd sa, mer enn nok å ta fatt i, så min terapi kan utsettes. Jeg skal nok alltids klare å holde ut litt til, selv om jeg er også er litt bitter, fordi jeg allerede har ventet ett år.

Men barna mine fortjener det. Dessuten ønsker jeg ikke å skape meg enda ett problem ved å bli bitter pga dette. Jeg vet jo at det er trangt i psykiatrien osv., og at de er underbemannet på mitt DPS.

Jeg skal nå la det hele avvente til jeg har fått snakket med fastlegen min. Jeg skal dessuten skrive et brev til han, som jeg skal sende han i dag, slik at han er forberedt til jeg kommer.

[Gjest Jente31]

Skulle jo tro at du hadde rett på hjelp da...

Forstår at du føler deg sviktet,det hadde jeg også gjort.

Det går bra/bedre nå.. Jeg har igjen funnet tilbake til håpet..

Hva skulle jeg gjort uten dere!! :-)

Tusen tusen takk, for at dere bryr dere. Det betyr kjempemasse for meg.

[nanny911]

Tusen takk. Dere/du ga meg masse håp nå! Jeg tror ikke det er så "akutt" at jeg må gå til en årivatpraktiserende i påvente av behandling. Det viktigste for meg er at jeg vet... Klare å beholde håpet..

Jeg har som også nhd sa, mer enn nok å ta fatt i, så min terapi kan utsettes. Jeg skal nok alltids klare å holde ut litt til, selv om jeg er også er litt bitter, fordi jeg allerede har ventet ett år.

Men barna mine fortjener det. Dessuten ønsker jeg ikke å skape meg enda ett problem ved å bli bitter pga dette. Jeg vet jo at det er trangt i psykiatrien osv., og at de er underbemannet på mitt DPS.

Jeg skal nå la det hele avvente til jeg har fått snakket med fastlegen min. Jeg skal dessuten skrive et brev til han, som jeg skal sende han i dag, slik at han er forberedt til jeg kommer.

Sender en bjørneklem, tross bjørnens for tiden litt tvilsomme rykte!

Tenker på deg!

[Gjest Jente31]

Sender en bjørneklem, tross bjørnens for tiden litt tvilsomme rykte!

Tenker på deg!

Tusen tusen takk :-) Klem tilbake..

[flowy]

Tusen takk. Dere/du ga meg masse håp nå! Jeg tror ikke det er så "akutt" at jeg må gå til en årivatpraktiserende i påvente av behandling. Det viktigste for meg er at jeg vet... Klare å beholde håpet..

Jeg har som også nhd sa, mer enn nok å ta fatt i, så min terapi kan utsettes. Jeg skal nok alltids klare å holde ut litt til, selv om jeg er også er litt bitter, fordi jeg allerede har ventet ett år.

Men barna mine fortjener det. Dessuten ønsker jeg ikke å skape meg enda ett problem ved å bli bitter pga dette. Jeg vet jo at det er trangt i psykiatrien osv., og at de er underbemannet på mitt DPS.

Jeg skal nå la det hele avvente til jeg har fått snakket med fastlegen min. Jeg skal dessuten skrive et brev til han, som jeg skal sende han i dag, slik at han er forberedt til jeg kommer.

Så flott! Helt sikkert lurt å skrive brev til fastlegen, ja. Da vet han hva det gjelder når du kommer. Ønsker deg masse, masse lykke til.

[Gjest D*lilith]

Det går bra/bedre nå.. Jeg har igjen funnet tilbake til håpet..

Hva skulle jeg gjort uten dere!! :-)

Tusen tusen takk, for at dere bryr dere. Det betyr kjempemasse for meg.

Så kjempe bra ; )

Klart vi bryr oss...

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Kjære deg, Jente31!

Fortell dette til legen din. Det må du. Han/hun har mulighet til å igjen kontakte DPS og påpeke at du trenger mer hjelp. Be han/hun kontakte de snarest -ringe/faxe skriv med beskjed om snarlig tilbakemelding pga din klart forverrede helsetilstand. Si dette med suicidaltankene dine! Håper legen din er et menneske som du har tiltro til og som du får betrodd deg til. Om ikke må du igjen kreve at noe bli gjort og presse deg til å si til han/hun det du kanskje ikke tør å meddele (lysten til selvmord). Legen din kan fungere som en slags "djevelens advokat" - være pågående, krevende, ikke gi seg inntil du får hjelp!!!

Har så vondt av deg! Hadde dette vært i RL skulle jeg kommet og trøstet deg.

Har du noen andre som ev. kan hjelpe deg til å stå på overfor lege osv? Psykepleieren din hjemme er kanskje ikke den rette fordi hun mener DPSene påfører folk diagnoser og maksimerer normale reasjoner til å være spesielle/psyke.

Når du får avslag fra DPS har du også klagerett. Vet ikke om du vet det? Det er slik at du kan forfatte et klagebrev der du redegjør for hjelpen du trenger, hvilke behov du har, hva som har vært mangelfullt osv. I en brosjyre på mitt DPS står dette i en foiler som heter Pasientrettigheter (mulig du ikke har sett snurten av en slik? alle pasienter skal bli orientert om dette visstnok). Det er en tidsfrist for å skrive klage. Er ikke sikker på hvor lang tid, muligens 2 uker fra avslag.

Håper denne sosionomen du skal til, kan være et talerør for deg også. Du trenger MYE mer enn bare 4-5 sosionomkonsultasjoner og snakking med en sykepleier. Du bør få, som NHD skrev, psyoterapi på poliklinikken!

Tenker på deg!

[frosken]

Betyr dette at du ikke lenger får tilbud om samtaler hos den psykiatriske sykepleieren?

[Gjest Jente31]

Kjære deg, Jente31!

Fortell dette til legen din. Det må du. Han/hun har mulighet til å igjen kontakte DPS og påpeke at du trenger mer hjelp. Be han/hun kontakte de snarest -ringe/faxe skriv med beskjed om snarlig tilbakemelding pga din klart forverrede helsetilstand. Si dette med suicidaltankene dine! Håper legen din er et menneske som du har tiltro til og som du får betrodd deg til. Om ikke må du igjen kreve at noe bli gjort og presse deg til å si til han/hun det du kanskje ikke tør å meddele (lysten til selvmord). Legen din kan fungere som en slags "djevelens advokat" - være pågående, krevende, ikke gi seg inntil du får hjelp!!!

Har så vondt av deg! Hadde dette vært i RL skulle jeg kommet og trøstet deg.

Har du noen andre som ev. kan hjelpe deg til å stå på overfor lege osv? Psykepleieren din hjemme er kanskje ikke den rette fordi hun mener DPSene påfører folk diagnoser og maksimerer normale reasjoner til å være spesielle/psyke.

Når du får avslag fra DPS har du også klagerett. Vet ikke om du vet det? Det er slik at du kan forfatte et klagebrev der du redegjør for hjelpen du trenger, hvilke behov du har, hva som har vært mangelfullt osv. I en brosjyre på mitt DPS står dette i en foiler som heter Pasientrettigheter (mulig du ikke har sett snurten av en slik? alle pasienter skal bli orientert om dette visstnok). Det er en tidsfrist for å skrive klage. Er ikke sikker på hvor lang tid, muligens 2 uker fra avslag.

Håper denne sosionomen du skal til, kan være et talerør for deg også. Du trenger MYE mer enn bare 4-5 sosionomkonsultasjoner og snakking med en sykepleier. Du bør få, som NHD skrev, psyoterapi på poliklinikken!

Tenker på deg!

Tusen takk for svar. Det går bedre etter at jeg fikk noen innspill før i dag :-)

Jeg leverte et brev direkte til legen i dag hvor jeg beskrev alt ang utredningen, at jeg ønsker at han skal henvise meg til terapi et annet sted osv.

Jeg skrev også om mine selvmordstanker, at jeg har lyst til å gi opp og har mistet håpet (men at dette er et rop om hjelp) og at jeg føler jeg ikke er blitt tatt alvorlig og nådd frem med mine problemer.

Men jeg skrev også at jeg kansje ikke har ropt høyt nok, at det ikke vises på meg, at jeg var så trygg da jeg var der at jeg var rolig osv.

Legen har ikke alltid så god tid når jeg er der, og jeg blir altid veldig stressa når jeg er der pga dette (han mener jeg kansje dissosierer når jeg er der, så å skrive et brev på forhånd har hjulpet meg i slike tilfeller som dette). Men jeg klarer å få sagt det viktigste, som regel. Desuten har han tatt meg alvorlig, føler jeg. Han har vært imøtekommende vedr mine ønsker, og jeg har fått mye støtte av han.

"Har du noen andre som ev. kan hjelpe deg til å stå på overfor lege osv?"

Nei.. Men jeg skal snakke med han om akkurat dette også. Håper at han vil hjelpe meg skikkelig i dette.

"Når du får avslag fra DPS har du også klagerett."

Mener jeg ikke er blitt informert om dette, men er ikke sikker. Får se hva jeg gjør, og høre hva legen mener også. Men. Jeg har jo ikke fått avslag i og med at jeg får tilbud om hjelp av en sosionom..eller..?

"Du trenger MYE mer enn bare 4-5 sosionomkonsultasjoner og snakking med en sykepleier. Du bør få, som NHD skrev, psyoterapi på poliklinikken!"

Ja, det er dette jeg er så skuffet over at jeg ikke får.. Men jeg skal ikke gi meg nå..

TAkk for god oppbacking, det betyr kjempemye :-)

[Gjest Jente31]

Betyr dette at du ikke lenger får tilbud om samtaler hos den psykiatriske sykepleieren?

Joda, det gjør jeg..

[frosken]

Joda, det gjør jeg..

Jeg synes ikke du skal undervudere den nytten du kan ha av samtaler med psyk. sykepleier.

Hvis du er interessert i gruppeterapi, kan du sjekke om noen på listen nedenfor er aktuelle for deg. I såfall kan du ta kontakt direkte og forhøre det.

http://www.gruppenytt.no/Terapeutliste_august2007.htm