Hva gjør de på DPS?

[neelie (ferri)]

Såå... hva gjør de der? Hva skal jeg forvente at skjer nå?

Psyk.sykepleier spurte meg hva jeg tenkte rundt det, og ville hoss en psykiater.. (uff, jeg sier det dumt, men du forstår!)

Hun ville skrive ned litt om hva jeg ville fordi hun skal ha møte med dem snart om meg. Og vi kom vel bare frem til og få stilt diagnose.

Hvordan stiller de diagnose forresten?

Og å få "behandlet" transkjønnetheten, at det ikke kommer av noe annet liksom.. Fordi det følte ikke psyk.sykepleier seg kvalifisert til eller noe sånt.. (jeg tror de bare kommer til og si at det kan ikke kan "behandle" transkjønnethet, det er pessimisten i meg)..

Ville at jeg skulle tenke litt mere på hva jeg vil ha ut dps'en.. dette var en uke siden, og jeg har ikke kommet på noe annet egentlig.. For jeg vet ikke helt hva de gjør der, så det føles vannskelig ut og si hva jeg vil ha ut av noe.

Nevnte noe om gruppe terapi og sånt, at de hadde litt sånne tilbud, men det slo vi fra oss igjen med engang egentlig, for det tror jeg ikke at jeg vil. eller tørr.. føler meg liksom ikke som en person som kunne klare og sitte og prate med mange forskjellige mennesker på likt sånn..

Hun mente at angsten, depresjonen, isolasjonen min, etc.. Er noe som vi kunne ordne utenfor DPS. Jeg sa jeg gjerne ville bli innlagt, men sa også at det kanskje kommer av at jeg vil bort.

Nå har jeg forresten hatt kontakt med psyk.sykepleier i 2 år. Vil jeg komme fortere tilbake til sammfunnet om jeg har et tett forhold til psykiater på DPS, en om jeg "bare" har støtte av en psyk.sykepleier? Føler så veldig ut som om tiden renner ut for meg, det har jeg vel følt lenge.. Var liksom 14 år i går jeg. eller var det 10 år.. 7.....5.. ?

Jeg aner egentlig ikke enda hva DPS tenker rundt meg, eneste jeg har hørt er at ene psykiatern hadde sagt til legen min noe om at det var godt håp for meg og bli frisk, og at de har god erfaring med og behandle unge personer. Men vet ikke helt hva som skjer jeg.. hverdagen er fortsatt veldig stille.. tørr litt sånn iblandt.. men så gir jeg så lett opp igjen også. eller.. problemer med og få tiden til og gå.. nå babbler jeg... nå er det mat skriker de!! *slipper og lage middag idag* =)

[Adriana]

De stiller diagnose ved å snakke med deg om hvordan du har det i dag og hvordan du tidligere har hatt det, hva du har opplevd osv. Hva du tenker og føler i ulike situasjoner. De bruker ofte også ulike tester/spørreskjemaer. I tillegg ser de jo på atferden din, hvordan du forklarer ting, om du virker stille og sjenert, ser trist ut, har et stort behov for oppmerksomhet, er overdramatisk og syter over alt, om du har lett for å åpne deg osv osv...

Summen av alt dette gir dem et godt utgangspunkt for å stille en diagnose

Dersom du bare har sittet og småpratet med psykepleieren og ikke kommet noe videre så kan det nok hende at du vil få større utbytte av en psykiater. Men det kommer jo an på kjemien dere imellom og hvor hardt du er villig til å jobbe for å bli bedre.

Lykke til!

[Orio]

Den første tiden på dps blir brukt til å finne ut hva som feiler deg, og så hvilken behandling du trenger.

Det er - egentlig - ikke skummelt, for å finne ut hva som feiler deg snakker de med deg. Spør hvordan du har det nå, hva du opplever som vanskelig, litt om bakgrunn og familiehistorie.

Det kan også hende de bruker noen standardiserte skjemaer, enten ved at du blir stilt spørsmål av den som behandler/utreder deg, eller ved at du fyller dem ut selv.

Transkjønnethet kan de nok ikke behandle på dps, det de kan gjøre er å behandle de andre problemene du har, og så se om transkjønnetheten fortsatt er til stede. Har man psykiske problemer er det lett å bli forvirret om mange sider ved seg selv og sin egen personlighet, og det er viktig å få luket ut det før man kommer til et endelig svar mht transkjønnethet. Hvis det viser seg at den består, og ikke bare er utslag av mer generell usikkerhet om din egen person, kan du søke behandling for transkjønnethet.

Jeg tror også det er viktig for deg å få en del av de psykiske problemene og din livssituasjon mer på plass før du går i gang med behandling av transkjønnetheten. Det er en tøff behandling, også psykisk, og du trenger nok å være i mer balanse før du klarer det.

Hvordan går det forresten med flytteplanene?