Tror det begynner å bli akutt.. (?)

[Gjest Jente31]

.. eller bør jeg bare skjerpe meg og ta meg sammen?

Jeg aner ikke hvordan jeg skal holde ut til jeg skal til legen min på mandag. Det er jo ikke lenge til men.. Jeg føler bare en eneste stor håpløshet. Skulle ønske noen bare kunne dope meg ned og la meg være i fred, og sove resten av livet.

Jeg er så sliten av å kjempe, tenke positivt, gjøre det beste utav en situasjon, stå oppreist, finne løsninger, holde ut, smile falskt til barna mine, late som jeg hører hva de sier, skyve bort smertene osv.

Jeg tenker at jeg bare må ta meg sammen, men samtidig blir det mer og mer vanskelig. Det er jo det jeg alltid har gjort.. Jeg tror at jeg er i ferd med å resignere.

Ikke sikkert legen kan eller vil hjelpe meg heller. Hva om jeg ikke kan hjelpes?

Hadde jeg bare hatt noe å se frem til. Et håp. Men usikkerheten er uutholdelig.

Jeg får ikke til noe heller. Det er så mye som skulle vært gjort. Enkle ting. Men jeg bare kaver og befinner meg i et trangt og sort hull.. Et depresjonshelvete, om jeg kan kalle det det..

Takk for evt råd (og beklager destruktive tanker) fra en sliten

[Gjest BiTo]

Hold ut!

Har du noen nære du kan be om å være hos deg litt?

[Gjest Jente31]

Hold ut!

Har du noen nære du kan be om å være hos deg litt?

Klarer ikke tanken på å være sammen med noen.. Jeg vil bare være i fred..

[Helmi]

Når jeg har hatt det så ille, har jeg ringt til psyk.sykepleier. Der har jeg alltid kommet til, men hadde jeg ikke fått kontakt der, så hadde jeg ringt legen min. Det er slitsomt å gå med sånt kaos alene - ta kontakt med noen som du kan snakke med!

Klem fra

[Gjest D*lilith]

Det er slitsomt å bare "holde maska" for omgivelsene...

Håper du får hjelp snart,det fortjener du : )

Og husk at det finnes lys i den mørke tunellen...

[Gjest BiTo]

Klarer ikke tanken på å være sammen med noen.. Jeg vil bare være i fred..

Tenkte ikke på personer du må forestille deg for, men f.eks en venn du kan ligge i sofaen og se en film sammens med. (Vet du har barn, men du skjønner tegninga.) Dette hjelper i alle fall for meg, for da går tiden litt fortere.

[pekkaline]

Klarer ikke tanken på å være sammen med noen.. Jeg vil bare være i fred..

Sjekk tlf katalogens sider under -viktige telefon nummere. Finn noen å snakke med anonymt, be om råd og hjelp der. Jeg kan bare gi deg en trøsteklem.

[Gjest Jente31]

Når jeg har hatt det så ille, har jeg ringt til psyk.sykepleier. Der har jeg alltid kommet til, men hadde jeg ikke fått kontakt der, så hadde jeg ringt legen min. Det er slitsomt å gå med sånt kaos alene - ta kontakt med noen som du kan snakke med!

Klem fra

Jeg har forsøkt å overbevise meg selv i hele dag; jeg må holde ut. Jeg klarer fint å vente til mandag. 4 dgr er ingenting i forholt til hvor lenge jeg har vente. Jeg må prøve å finne alternativer. GJøre noe positivt.

Men det er vanskelig når kroppen stritter i mot, og det eneste man vil er å gi opp. Men! Jeg har igjen funnet litt styrke her på dol, merker jeg. Utrolig hvor det hjelper å få saatt ord på det.

FÅr se det an utover dagen. Kansje ringer jeg fastlegen i morgen tidlig (må det for å få akutt time). Jeg tenker han vil ta meg alvorlig, og gi meg time. Jeg er ikke den som skriker om hjelp, akkurat, hvis det ikke er helt nødvendig. Men vi får se.

Skal forresten ordne meg barnevakt nå (høstferie her), og ta en tlf til en jeg trygt kan snakke mer og mer åpent med.

Takk for svar, og for at dere holder meg oppe

[Gjest Jente31]

Tenkte ikke på personer du må forestille deg for, men f.eks en venn du kan ligge i sofaen og se en film sammens med. (Vet du har barn, men du skjønner tegninga.) Dette hjelper i alle fall for meg, for da går tiden litt fortere.

Tusen takk for godt råd.

Jeg har bestemt meg for å ordne barnevakt, og ta en tlf til noen jeg vet jeg trygt kan snakke mer og mer åpent med. SELV om mye i meg sier ikke gjør det (jeg skammer meg).

Det hjalp meg å skrive her. Det gir litt håp det også. Takk for ditt øre

[Gjest Jente31]

Det er slitsomt å bare "holde maska" for omgivelsene...

Håper du får hjelp snart,det fortjener du : )

Og husk at det finnes lys i den mørke tunellen...

"Det er slitsomt å bare "holde maska" for omgivelsene..."

Ja. Det er veldig slitsomt også. For på den måten er det heller ingen som får komme til og se hvordan det står til under masken.. Dessuten er det som det alltid handler om å kjempe imot.

Tusen takk for at dere holder ut med meg nå..

[Gjest Jente31]

Sjekk tlf katalogens sider under -viktige telefon nummere. Finn noen å snakke med anonymt, be om råd og hjelp der. Jeg kan bare gi deg en trøsteklem.

Skal ringe noen nå. Greier ikke å ringe noen fremmede... Men skal ringe en jeg har fått mer og mer tillit til straks jeg har barnevakt.

Takk for trøsteklemmen :-)

[Gjest BiTo]

Tusen takk for godt råd.

Jeg har bestemt meg for å ordne barnevakt, og ta en tlf til noen jeg vet jeg trygt kan snakke mer og mer åpent med. SELV om mye i meg sier ikke gjør det (jeg skammer meg).

Det hjalp meg å skrive her. Det gir litt håp det også. Takk for ditt øre

Jeg tenker sånn at man _må_ ikke snakke om alt som er vondt hele tiden. Det er godt å slappe litt av fra de tunge tankene innimellom.

Håper det ordner seg med barnevakt og besøk!

[Gjest Jente31]

Jeg tenker sånn at man _må_ ikke snakke om alt som er vondt hele tiden. Det er godt å slappe litt av fra de tunge tankene innimellom.

Håper det ordner seg med barnevakt og besøk!

Tror det er ekstremt viktig - iallefall om man klarer det.

[Helmi]

Jeg har forsøkt å overbevise meg selv i hele dag; jeg må holde ut. Jeg klarer fint å vente til mandag. 4 dgr er ingenting i forholt til hvor lenge jeg har vente. Jeg må prøve å finne alternativer. GJøre noe positivt.

Men det er vanskelig når kroppen stritter i mot, og det eneste man vil er å gi opp. Men! Jeg har igjen funnet litt styrke her på dol, merker jeg. Utrolig hvor det hjelper å få saatt ord på det.

FÅr se det an utover dagen. Kansje ringer jeg fastlegen i morgen tidlig (må det for å få akutt time). Jeg tenker han vil ta meg alvorlig, og gi meg time. Jeg er ikke den som skriker om hjelp, akkurat, hvis det ikke er helt nødvendig. Men vi får se.

Skal forresten ordne meg barnevakt nå (høstferie her), og ta en tlf til en jeg trygt kan snakke mer og mer åpent med.

Takk for svar, og for at dere holder meg oppe

Hei igjen...

Jeg er en "mester" i å ta meg sammen. Det har tatt lang tid å komme dithen at jeg ringer mine kontakter hvis alt blir for vanskelig. Det er vel ikke slik at vi _må_ holde ut? Det går an å be om hjelp.

MEN du kjenner deg selv best og vet hva som er mest riktig for deg!

[Gjest Jente31]

Hei igjen...

Jeg er en "mester" i å ta meg sammen. Det har tatt lang tid å komme dithen at jeg ringer mine kontakter hvis alt blir for vanskelig. Det er vel ikke slik at vi _må_ holde ut? Det går an å be om hjelp.

MEN du kjenner deg selv best og vet hva som er mest riktig for deg!

"Jeg er en "mester" i å ta meg sammen. Det har tatt lang tid å komme dithen at jeg ringer mine kontakter hvis alt blir for vanskelig. Det er vel ikke slik at vi _må_ holde ut? Det går an å be om hjelp"

Samme her... Det er godt å høre at du har kommet dithen at du kan ringe dine kontakter når ting blir vanskelig. Da har du nok kommet langt! :-) Og det gir håp for oss andre...

Synes jeg har vært flink (skal ikke skryte altså) som klarer å sette ord på det her, uten å kjenne slik på den skamfølelsen jeg gjorde før.. Det gir håp om at jeg klarer å gjøre det mer og mer i RL også..

Tusen takk for at du delte dine erfaringer, det syns jeg er til kjempegod hjelp for meg. Og forresten - klem tilbake.

[Helmi]

"Jeg er en "mester" i å ta meg sammen. Det har tatt lang tid å komme dithen at jeg ringer mine kontakter hvis alt blir for vanskelig. Det er vel ikke slik at vi _må_ holde ut? Det går an å be om hjelp"

Samme her... Det er godt å høre at du har kommet dithen at du kan ringe dine kontakter når ting blir vanskelig. Da har du nok kommet langt! :-) Og det gir håp for oss andre...

Synes jeg har vært flink (skal ikke skryte altså) som klarer å sette ord på det her, uten å kjenne slik på den skamfølelsen jeg gjorde før.. Det gir håp om at jeg klarer å gjøre det mer og mer i RL også..

Tusen takk for at du delte dine erfaringer, det syns jeg er til kjempegod hjelp for meg. Og forresten - klem tilbake.

Takk for klemmen Sliter veldig for tiden, jeg også, så en klem er god å få. Får ikke akkurat for mange av dem ellers i hverdagen...

Men: det er ingen skam å be om hjelp! Husk det! Av og til kan en liten samtale lette mye på trykket - og dét er jo ikke så verst, opp i all "elendigheten":)

[Gjest Jente31]

Takk for klemmen Sliter veldig for tiden, jeg også, så en klem er god å få. Får ikke akkurat for mange av dem ellers i hverdagen...

Men: det er ingen skam å be om hjelp! Husk det! Av og til kan en liten samtale lette mye på trykket - og dét er jo ikke så verst, opp i all "elendigheten":)

Så godt å høre at du satte pris på klemmen..

Jeg synes det er så flott at vi kan oppmuntre hverandre her inne, at det kan lette på trykket, selv om vi alle er ansiktsløse.

For du har rett - det er ofte lite som skal til, for å lette på dette.

*Klemmer Helmi*

Er godt det finnes gode medmennesker, og at vi kan stå sammen når det butter i mot.

[Hønemoren]

Vil bare sende noen varme klemmer. Hvordan går det med deg? Går det bra med barna? Ønsker deg lykke til og håper du har fått en god prat i dag, det hjelper det.

[Gjest Jente31]

Vil bare sende noen varme klemmer. Hvordan går det med deg? Går det bra med barna? Ønsker deg lykke til og håper du har fått en god prat i dag, det hjelper det.

Barna har det bra - men de opplever nok at mor (jeg) er veldig sliten..

Skal nok gå bra dette også, tenker jeg. Jeg har et håp å forholde meg til igjen nå, som en annen bruker har gitt meg i et annet innlegg idag - jeg kjenner ikke den håpløshetsfølelsen jeg kjente da jeg skrev dette innlegget.

Tusen takk for klemmene )

[Helmi]

Hei

Hvordan har du det idag? Har du fått snakket med noen?