Bytte jobb mot depresjon..?

[sjaak]

Hei!

Eg har slitt med depresjon ei tid, og går i behandling for dette. ”Alle” tema er problemområder i større eller mindre grad, med unntak av jobb. Jobb er heilt nøytralt for meg. Eg har ein meget analytisk og teoretisk type jobb. Nå lanserte behandleren min ideen ”kanskje du bør tenke godt gjennom jobbsituasjonen din, og vurdere å begynne på noko heilt nytt. Noko som er meir –deg- og som du vil få meir glede utav?” (dvs meir praktisk og konkret). Ho meiner også at min teoretiske jobb bidrar med å fjerne meg frå virkeligheten. (synest mykje er fjernt og uvirkeleg til tider osv). I og med at jobb er det einaste som er nøytralt (og ikkje negativt) så var eg ganske overraska over dette forslaget. Eg lurer på om det er andre som har brukt noko –nøytralt- eller jobb som brekkjern til å kome utav ein låst situasjon? Bryte tvert og begynne på nytt? Kanskje det er lurt å prøve å finne meir glede og tilfredsstilling i det som faktisk er nøytralt/ikkje negativt, å begynne der i staden for det som er vanskeleg? Men det er ganske dramatisk å gjennomføre... Og eg klarer ikkje heilt tenke meg at eg har energien til dette... eller at det er lurt. Eller at eg har ide om kva eg skulle gjera i staden, alt virker like nyttelaust. Men kanskje noko meget praktisk kunne vera meir givandes? Merker de noko forskjell mellom praktisk og teoretisk arbeid mht depresjon og virkeligheitskjensle?

[Gjest Coriolis]

Jeg kjenner igjen dette at den teoretisk og "virkelighetsfjern" jbb kan føre til at man mister litt taket på omverdenen innimllom. Kanskje først og fremst fordi det innebærer mye "tenking" og tenking i seg selv er innovervendt. Men også fordi man i utgangspuntet som regel har anlegg for analytsisk tenkning som kan gjøre grubling enda verre og mer "grusom" enn normalt. Slik opplever i hvert fal ljeg det. Jeg har flere ganger vurdert å slutte i min jobb, fordi jeg merker at det snur meg innover, og jeg får fokusproblemer utover. Men samtidig er det en flott jobb som gir meg mye og stiller min "intelektuelle lengsel" - og jeg tenker at om jeg hadde sluttet ville det blitt et stort tomrom i livet mitt. I perioder der jeg har jobbet mer praktisk med mennesker i steden, har jeg det fint en stund, men føler at det ikke er tilfredsstillende, Jeg vet ikke om du er like lengselsfull som jeg, men mange som er i slike jobber er det.

Det er selvfølgelig noe man må vurdere - men det er jo ikke bare bare og bytte jobb heller?

[sjaak]

Jeg kjenner igjen dette at den teoretisk og "virkelighetsfjern" jbb kan føre til at man mister litt taket på omverdenen innimllom. Kanskje først og fremst fordi det innebærer mye "tenking" og tenking i seg selv er innovervendt. Men også fordi man i utgangspuntet som regel har anlegg for analytsisk tenkning som kan gjøre grubling enda verre og mer "grusom" enn normalt. Slik opplever i hvert fal ljeg det. Jeg har flere ganger vurdert å slutte i min jobb, fordi jeg merker at det snur meg innover, og jeg får fokusproblemer utover. Men samtidig er det en flott jobb som gir meg mye og stiller min "intelektuelle lengsel" - og jeg tenker at om jeg hadde sluttet ville det blitt et stort tomrom i livet mitt. I perioder der jeg har jobbet mer praktisk med mennesker i steden, har jeg det fint en stund, men føler at det ikke er tilfredsstillende, Jeg vet ikke om du er like lengselsfull som jeg, men mange som er i slike jobber er det.

Det er selvfølgelig noe man må vurdere - men det er jo ikke bare bare og bytte jobb heller?

Ja, eg trur du har rett i dette med at analytisk tenkning gjer ein endå meir virkeligheitsfjern. Eg har også anlegg for analytisk og teoretisk tenkning. Og muligens eg går litt for langt i det til tider. Men, eg har tenkt på at sjølv om ein -kan- noko så er det ikkje dermed sagt at ein bør gjera det? Eg har også ein eller annan lengsel, men på den same tida er sjølv den lengselen abstrakt.

Definitivt ikkje bare-bare å bytte jobb. Ca umogleg.. Men kanskje dramatiske handlinger er nødvendig for å bryte dei onde sirklane.

Når du har jobba med folk har du då kjent deg meir i kontakt med virkeligheiten/tilfredsstillandes? Eller er det ein illusjon i lengden?

Eg trur forresten ikkje eg kunne jobba med folk. Måtte kutte ut det akademiske og satse på å bli tømrer e.l...