Tilbakevennende depresjon

[Gjest ikke signatur]

Nå er depresjonen over meg igjen. Så fort det går mot høst er det akkurat som om kroppen går i forsvarspossisjon. Musklesmertene øker, humøret synker og jeg går rundt og synes synd på meg selv.

Hver høst de site 3-4 årene har jeg hatt en sykmeldingsperiode på ca 1 mnd på grunn av depresjon og muskelsmerter. Jeg blir så lei av dette. Heldigvis klarer jeg å ta meg av barna ( pt. er det bare en som bor hjemme) og stå opp om morgenen. Men så fort ektemann og barn er ute av huset og jeg egentlig skal lese fag blir jeg bare sittende og gruble. Konsentrasjonen er ikke god så jeg husker stort sett ikke noe av det jeg leser.

Har gått hos psykolog i de dårligste periodene og klart å komme meg litt opp igjen. Men jeg er ikke syk nok til å få et kommunalt tilbud så jeg må betale kr.700,- pr. time og det svir i lommeboka.

I hele sommer og nå i høst har jeg fått akupunkturbehandling i første rekke mot muskelsmertene men også psyken. Det har hjulpet noe, men har nå nådd et punkt hvor akupuntøren ikke kommer noe lenger. Han mener at psyken blokkerer såpass mye at jeg må ha en mental ryddeprossess for å komme videre.

Jeg har lært mange teknikker for hvordan jeg skal foreta denne ryddeprossessen, avspenning, fysisk aktivitet, visualisering mm, men det er langt mellom teori og praksis. Jeg får det ikke til.

Nærmer meg overgangsalderen med hormoner som løper løpsk, det gjør ikke saken bedre. Er bare rett og slett lei av å gå for halv maskin og synes synd på meg selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva med å prøve noe som virker?

Ved tilbkevendende depresjon er antidepressiva absolutt mest virksom. Snakk med fastlegen din.

[Gjest detmestegårsegtil]

Hei

Kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Man blir lei av og synes synd på seg selv og ha "vondter" både her og der.

Samtidig er dette også menneskelig. Svært få av oss danser gjennom livet og alt er bare fryd og gammen.

Du sier du ikke er "syk nok" til og kunne få et kommunalt tilbud. Kan jeg spørre hvem som har gjort denne vurderingen?

Hvis du ikke er syk nok, hva føler du er ditt største problem i forhold til og komme ut av situasjonen når den dukker opp?

Ser Nils her foreslår noe antidepp, selv ville jeg anbafale deg aktivitet!

Jeg har brukt naturen når jeg kommer inn i disse periodene. Nå er selvfølgelig ikke det noe som funker for alle. Men jeg anbefaler det. Jeg trodde ikke det var noe for meg og i starten hatet jeg tanken på og gå helt uten mål og mening. De første turene var stentøffe. Tuslet bare rundt og tenkte på min egen elendighet. Så var det noe som sa meg at jeg måtte heve blikket og begynne og sanse litt. Nå har jeg abstinenser når jeg ikke kommer meg ut

Bedriver du noen form for aktivitet eller annen sosial hygge, eller blir det bare tid til hus, hjem og barn?

Jeg tror veien ut av dette er og flytte fokus, gi seg selv et reelt spark bak (ja, jeg vet hva det koster) og rett og slett komme i gang.

Husk og gjøre lystbetonte ting

Ellers kan jeg også anbefale store doser Omega-3!

[Gjest Ikke signatur]

Hva med å prøve noe som virker?

Ved tilbkevendende depresjon er antidepressiva absolutt mest virksom. Snakk med fastlegen din.

Jeg har gått på Cipralex i tre år uten at det hjalp noe, og gikk to år på Efexor før det. Sluttet med Cipralex i sommer fordi jeg ble fysisk syk av dem, konstant mageverk og forstyrrelser i lever- og nyrefunksjon i følge fastlegen. Depresjonene kom like ofte selv om jeg gikk på medisiner.

Jeg prøver nå etter beste evne å tenke positivt, komme meg ut i skogen, gå meg svett og sliten. Det hjelper i allefall noen timer.

Skal prøve å få litt orden på hormonbalansen også for å se om det kan hjelpe litt.

[avidi]

Hei

Kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Man blir lei av og synes synd på seg selv og ha "vondter" både her og der.

Samtidig er dette også menneskelig. Svært få av oss danser gjennom livet og alt er bare fryd og gammen.

Du sier du ikke er "syk nok" til og kunne få et kommunalt tilbud. Kan jeg spørre hvem som har gjort denne vurderingen?

Hvis du ikke er syk nok, hva føler du er ditt største problem i forhold til og komme ut av situasjonen når den dukker opp?

Ser Nils her foreslår noe antidepp, selv ville jeg anbafale deg aktivitet!

Jeg har brukt naturen når jeg kommer inn i disse periodene. Nå er selvfølgelig ikke det noe som funker for alle. Men jeg anbefaler det. Jeg trodde ikke det var noe for meg og i starten hatet jeg tanken på og gå helt uten mål og mening. De første turene var stentøffe. Tuslet bare rundt og tenkte på min egen elendighet. Så var det noe som sa meg at jeg måtte heve blikket og begynne og sanse litt. Nå har jeg abstinenser når jeg ikke kommer meg ut

Bedriver du noen form for aktivitet eller annen sosial hygge, eller blir det bare tid til hus, hjem og barn?

Jeg tror veien ut av dette er og flytte fokus, gi seg selv et reelt spark bak (ja, jeg vet hva det koster) og rett og slett komme i gang.

Husk og gjøre lystbetonte ting

Ellers kan jeg også anbefale store doser Omega-3!

Takk for mange gode råd. Jeg prøver å komme meg ut så sant jeg er i stand til det.

Fastlegen min sendte en forespørsel til psyk. poliklinikk i kommunen med forspørsel om jeg kunne få help der. Svaret var at jeg var såpass velfungerende at de ikke kunne gi meg noe tilbud. Fastlegen min har også hjulpet meg å kontakte psykologer med kommunal avtale men heller ikke der har jeg fått napp.

Den private psykologen jeg har kontakt med er veldig flink, men som sagt har jeg ikke råd til å gå fast hos henne da blir jeg ruinert.