Et liv etter voldtekt!

[Gjest Sofie Hansen]

Hei! Jeg er ei jente på 20 år. Jeg har opplevd mye vondt i mitt relativt korte liv. Jeg har vært utsatt for incest, har blitt voldtatt og har lidd av kraftige spiseforstyrrelser. Jeg jobber veldig med å komme meg ut av helvete, og tilbake til livet. Jeg har snakket mye, og gått i samtaler både med psykolog og psykiatrisk sykepleiere. Jeg har kommet langt, men noe av det som jeg føler er vanskeligst nå er å ta bestemmelser, og også føle at jeg gjør det rette. jeg er flau, og føler vondt. Fesk så har jeg litt panikk for å være sammen med gutter/menn.... ikke fordi jeg tror de er stygge, og ikke fordi jeg ikke ønsker. Men jeg er redd. redd for at det skal gå lengre.. redd for at jeg skal føle press i forhold til sex, og nærkontakt. Jeg føler veldig for å komme over den grensen, fordi jeg ønsker et normalt liv, og jeg ønsker å kunne ha kjærest. For meg så føles det logisk og jobbe med det, jeg er flau fordi jeg ikke vet om jeg gjør rett. men jeg har rett og slett gått til anskaffelse av en falsk penis. En penis som jeg kan se på, ta på bli fortrolig med, og hate. alt er opp til meg, og jeg kan gjøre hva jeg vil uten at noen andre kan bestemme. Jeg er redd for å bli oppdaget, og jeg er redd for at dette ikke er normalt. Samtidig føler jeg at det å jobbe med en utforsking og sakte men sikkert nærme meg megselv og andre er den eneste veien ut av det på. Jeg føler det er meg som må bestemme, og meg som må gå veien. det er meg som kjenner det på kroppen, og ingen andre... Hva synes du???

[Gjest AstraZeneca]

Mange vil sikkert være uenige med meg, men jeg synes at er du interessert i å gjøre dette på egenhånd, så synes jeg det er det aller beste. Man lærer seg selv utrolig godt å kjenne. Men så er det det at man kanskje ikke vet nok om "emnet"...

For å fokusere på det du gjør med den falske penisen: er du sikker på at det er selve penisen som er problemet? Men kanskje heller selve nærheten? Å utlevere seg selv på den måten? Å ikke klare å si ifra hva man faktisk har lyst til/ikke lyst til?

[Gjest chilena]

Mange vil sikkert være uenige med meg, men jeg synes at er du interessert i å gjøre dette på egenhånd, så synes jeg det er det aller beste. Man lærer seg selv utrolig godt å kjenne. Men så er det det at man kanskje ikke vet nok om "emnet"...

For å fokusere på det du gjør med den falske penisen: er du sikker på at det er selve penisen som er problemet? Men kanskje heller selve nærheten? Å utlevere seg selv på den måten? Å ikke klare å si ifra hva man faktisk har lyst til/ikke lyst til?

Og incest. Du gjør mye forå komme seg sakte med sikkert påvei mot et bedre liv.

Har du vurdert å ta kontakt med SMI-Oslo - finner det på nettet. Samme med mange andre utsatte kvinner, vil de le sammen med deg, og kjenne seg igjen.

Stol på din egen prosess! Og møt veggene ettervhert som de tårner seg opp.

Nå er det å studere en penis, jeg tror det er din egen prosess og sunt. Senere kommer vanskeligheter med nærhet, å våge å si ja og nei - senvirkingene er mange, og de vil du kunne skaffe deg mye kunnskap om ved SMI-Oslo (eller andre selvhjelpssentere nærmeren der du bor).

Det går utmerket godt an å få et godt, rikt liv, med kjæreste, etterhvert samboer,mann og barn - med dine erfaringer.

Så stol på at det du gjør er riktig for DEG. Og les. Les, les, les, skaff den mest mulig kunnskap om det som rammet deg. Ta til deg det du kjenner passer deg, resten forkaster du!

Lykke til!