Kan noen svare lille meg???

[Gjest Taterjente]

Hei! Jeg er ei jente på 20 år. Jeg har opplevd mye vondt i mitt relativt korte liv. Jeg har vært utsatt for incest, har blitt voldtatt og har lidd av kraftige spiseforstyrrelser. Jeg jobber veldig med å komme meg ut av helvete, og tilbake til livet. Jeg har snakket mye, og gått i samtaler både med psykolog og psykiatrisk sykepleiere. Jeg har kommet langt, men noe av det som jeg føler er vanskeligst nå er å ta bestemmelser, og også føle at jeg gjør det rette. jeg er flau, og føler vondt. Fesk så har jeg litt panikk for å være sammen med gutter/menn.... ikke fordi jeg tror de er stygge, og ikke fordi jeg ikke ønsker. Men jeg er redd. redd for at det skal gå lengre.. redd for at jeg skal føle press i forhold til sex, og nærkontakt. Jeg føler veldig for å komme over den grensen, fordi jeg ønsker et normalt liv, og jeg ønsker å kunne ha kjærest. For meg så føles det logisk og jobbe med det, jeg er flau fordi jeg ikke vet om jeg gjør rett. men jeg har rett og slett gått til anskaffelse av en falsk penis. En penis som jeg kan se på, ta på bli fortrolig med, og hate. alt er opp til meg, og jeg kan gjøre hva jeg vil uten at noen andre kan bestemme. Jeg er redd for å bli oppdaget, og jeg er redd for at dette ikke er normalt. Samtidig føler jeg at det å jobbe med en utforsking og sakte men sikkert nærme meg megselv og andre er den eneste veien ut av det på. Jeg føler det er meg som må bestemme, og meg som må gå veien. det er meg som kjenner det på kroppen, og ingen andre... Hva synes du???

[Gjest aspeløvet]

Håper du får noen nyttige kommentarer her inne, selv om det er stille her så sent:-) Lykke til, jeg tror du jobber deg fornuftig framover. God natt:-)

[Taterjente]

Håper du får noen nyttige kommentarer her inne, selv om det er stille her så sent:-) Lykke til, jeg tror du jobber deg fornuftig framover. God natt:-)

håper du har rett!!! det er ikke enkelt, gjør veldig vondt å være redd, og ikke vite

god natt til deg også, og tusen takk for svar