Utrygge barn

[Gjest Mamma som har prøvd alt]

Jeg er mor til to gutter, 7 og 11 år. Begge er veldig utrygge og viser det på hver sin måte. Den eldste er redd, engstelig og tar lett til tårer. Vanskelig for å tilpasse seg skolehverdagen og venner. Yngste blir klovn og vilter når han føler seg utrygg. Begge har sterkt behov for voksenkontakt og trygghet, og begge er veldig opptatt av hva andre mener om dem. Dette påvirker adferden og igjen hva andre mener om dem. Det er et stort problem og jeg vet ikke hvordan jeg skal angripe dette. Vi er en rolig familie hvor både mannen min og jeg alltid har prioritert hjem og barn fremfor jobb og karriere. Vi har jobbet mye med trygghet, riktig ros og masse kos, klemmer og kjærlighetserklæringer til barna (daglig). Nå har jeg ikke flere ideer, og forstår ikke hvordan jeg skal bygge selvfølelsen deres. Vi har ikke noen "skjult" familiær hemmelighet som gjør barna utrygge. Begge har vært det fra ca. 4 års alder. Vi har vært i konntakt med lavterskel-tilbud innen barnepsykologi og fått tips og råd ifht eldstemann, men føler at det ikke virker på "dypet". Alt føles kortvarig. Nå sliter begge barna på skolen, og jeg må gjøre noe.

[Gjest Jente31]

''Vi har vært i konntakt med lavterskel-tilbud innen barnepsykologi og fått tips og råd ifht eldstemann, men føler at det ikke virker på "dypet"''

Hei, har dere noen mulighet til å ta opp dette med de som har rådet dere i forhold til elstemann?

[Gjest Mamma som (snart) har prøvd alt]

''Vi har vært i konntakt med lavterskel-tilbud innen barnepsykologi og fått tips og råd ifht eldstemann, men føler at det ikke virker på "dypet"''

Hei, har dere noen mulighet til å ta opp dette med de som har rådet dere i forhold til elstemann?

Takk for innspill.

Jeg har ikke tatt kontakt med dem igjen, fordi jeg føler at det de kan bidra med ikke hjelper. Jeg har ringt familievernkontor og fått time. Der skal mannen min og jeg treffe en psykolog. De skal evt. også treffe barna ved en senere anledning. Håper det kan hjelpe. Føler at jeg famler i blinde, vet ikke hvor problemet ligger, men nå skal vi i hvertfall saumfare parforholdet...

[Gjest D*lilith]

Takk for innspill.

Jeg har ikke tatt kontakt med dem igjen, fordi jeg føler at det de kan bidra med ikke hjelper. Jeg har ringt familievernkontor og fått time. Der skal mannen min og jeg treffe en psykolog. De skal evt. også treffe barna ved en senere anledning. Håper det kan hjelpe. Føler at jeg famler i blinde, vet ikke hvor problemet ligger, men nå skal vi i hvertfall saumfare parforholdet...

Bra du tok kontakt med familievernkontor,de er flinke der...lykke til : )

[Gjest Jente31]

Takk for innspill.

Jeg har ikke tatt kontakt med dem igjen, fordi jeg føler at det de kan bidra med ikke hjelper. Jeg har ringt familievernkontor og fått time. Der skal mannen min og jeg treffe en psykolog. De skal evt. også treffe barna ved en senere anledning. Håper det kan hjelpe. Føler at jeg famler i blinde, vet ikke hvor problemet ligger, men nå skal vi i hvertfall saumfare parforholdet...

Jeg håper at dette hjelper dere. lykke til, håper dere finner ut av det :-)

[Gjest Honningbien]

Hei! Jeg føler med deg. Jeg har også barn i småskolen, og jeg vet hvor vanskleig det kan være å følge opp barn, få hjelp fra skolen etc. Tross alt så er man som forelder ikke til stede i skolehverdagen, og det er ikke så lett å vite hvordan ting foregår og hva som er hva når barna får problemer.

Det virker jo som om dere har gjort alt dere kan for å få trygge barn og dere har gitt dem mye kjærlighet og trygghet på den måten. Noen har sikkert en større sårbarneht for å bli utrygge, og det er ikke alt vi foreldre kan klare å forandre på heller. Jeg ønsker at dere som foreldre skal være trygge på at dere gjør alt dere kan, sånn at dere slipper å plages med dårlig samvittighet i tillegg! Dere er bra nok!

Flott at du har tatt kontakt med familiekontoret. Hva med å diskutere dette med bup? Det har dere kanskje gjort? Jeg tror dere bør kontakte fagfolk om dette, sånna t dere får hjelp. Flere råd har jeg ikke; men lykke til!

[Gjest Mamma som (snart) har prøvd alt]

Hei! Jeg føler med deg. Jeg har også barn i småskolen, og jeg vet hvor vanskleig det kan være å følge opp barn, få hjelp fra skolen etc. Tross alt så er man som forelder ikke til stede i skolehverdagen, og det er ikke så lett å vite hvordan ting foregår og hva som er hva når barna får problemer.

Det virker jo som om dere har gjort alt dere kan for å få trygge barn og dere har gitt dem mye kjærlighet og trygghet på den måten. Noen har sikkert en større sårbarneht for å bli utrygge, og det er ikke alt vi foreldre kan klare å forandre på heller. Jeg ønsker at dere som foreldre skal være trygge på at dere gjør alt dere kan, sånn at dere slipper å plages med dårlig samvittighet i tillegg! Dere er bra nok!

Flott at du har tatt kontakt med familiekontoret. Hva med å diskutere dette med bup? Det har dere kanskje gjort? Jeg tror dere bør kontakte fagfolk om dette, sånna t dere får hjelp. Flere råd har jeg ikke; men lykke til!

Takk alle sammen for gode råd og støtte!

Vi har vært på Familievernkontoret i dag, og vi har tro på at vi kan finne ut av dette. Fikk vite at PP-tjenesten burde ha hjulpet oss for lenge siden, men dem har vi ikke hørt noe om før nå. Tror ikke skolen liker for mye innsyn....Nå prøver vi uansett alt, og håper på bedring. Tusen takk igjen.

[Gjest Jente31]

Takk alle sammen for gode råd og støtte!

Vi har vært på Familievernkontoret i dag, og vi har tro på at vi kan finne ut av dette. Fikk vite at PP-tjenesten burde ha hjulpet oss for lenge siden, men dem har vi ikke hørt noe om før nå. Tror ikke skolen liker for mye innsyn....Nå prøver vi uansett alt, og håper på bedring. Tusen takk igjen.

Nå ble jeg glad, på deres vegne. Så flott at det orner seg! :-)