Først og fremst et menneske

[Gondor]

Jeg har nylig fått diagnosen emosjonelt ustabil pf oppå BP2. Jeg ble ganske forbannet da psykiateren klasket dette i bordet også. Det oppledes som veldig brutalt der og da.

Etter noen dager begynte jeg å tenke at dette i grunnen forklarte mye om min sinnstilstand opp gjennom årene. Det jeg nå tenker er å slutte å se på diagnoser som merkelapper og heller tenke som så at de er en pekepinn som kan gjøre livet lettere. Lettere gjennom å forklare hvorfor man gjør som man gjør, og føler som man føler.

Men det viktigste er å ikke miste av synet at man først og fremst er et menneske. Man har like stor rett til å være her som alle andre mennesker. Man er først og fremst et levende menneske som er friskt og oppegående. Så har man i tillegg noe i kofferten sin som er vanskelig å håndtere. Noen har tyngre kofferter enn andre. Men vi vandrer alle rundt på denne planeten og vi har alle rett til å gjøre det.

[Gjest skipohoi]

Jeg forstår din reaksjon etter og ha fått dette på bordet.

Men jeg må tillegge at jeg beundrer ditt resonnement

Fornuftig, fornuftig! Hold that thought in mind all the time

[Gjest Smackh!]

Kjenner meg igjen her, jeg: "(...) og den ustabile typen, som i tillegg kjennetegnes ved forstyrrelser i selvbilde, mål og indre verdier, kronisk tomhetsfølelse, intense og ustabile interpersonelle forhold (...)", i tillegg til at jeg føler at humøret svinger veldig (men det er det ingen som ser, merkelig nok, alle sier jeg er så "jevn").

Mulig jeg burde la dette ligge, men... hvis det er korrekt så burde jeg jo ta det opp med min behandler i psykiatrien, for det kan jo lette deres arbeid.

Ja, og psykotiske, grensepsykotiske tilstander, beskrives ofte som noe som kan skje ved eupf. Kan bli forvirret hvis man ikke vet hvem man er vettu :-)

[Gjest aspeløvet]

Du har en evne til å skrive som er flott. Og jeg ser at du tenker veldig mye akkurat nå.

Svaret på hvem du er, finnes ikke i bøker. De finnes inni deg selv. Men man trenger andre mennesker for å få aksept og hjelp. Jeg håper du finner noen som "ser" deg, uansett lidelsesbiten. Vi er faktisk mennesker, ikke noe annet. Diagnosene kan ikke si hvem du er. Det er godt å skrive, men det du skriver, er dine tanker, og inne dem, må du finne dine svar.

Jeg svarer ikke fordi jeg synes du er fæl, eller ekstremt smart, eller veldig flott, eller veldig ond. Jeg leser det du skriver, men svarer ikke på hver bit. Men jeg ser at du søker kontakt, med mennesker rundt deg. Og det er en flott egenskap, at du ønsker å ha mennesker i livet ditt.

Håper du får en grei dag.

Jeg kommer ikke til å svare mer nå, for jeg må gjøre andre ting.

Ønsker deg alt godt.

Jeg skriver også under på dette:-)