Et bedre liv

[Gjest surikatt]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle dette, men jeg må bare fortelle det til noen. Gruer meg slik til neste terapi time! Ikke bry deg om det sier du, men jeg skal ta fatt på min store traume. Bare det å skive disse orda lager en stor klump i magen av uro.

Jeg er ofte og lenge alvorlig deprimert med selvmordstanker. Har i tillegg spiseproblemer.

Jeg har gått i terapi flere år, vært lagt inn tre ganger. Til nå har vi vært bare kort innom traumet. Vi har mest konsentrert oss om her og nå. Måle har vært og få stablet meg på bena slik at jeg kan jobbe og på en måte fungere i det dagelige. Bruker Lithium, Cymbalta og Abilify

- men nå må jeg jobbe meg gjennom traumet (seksuelle overgrep). Tror ikke jeg kommer til å bli noe særlig bedre før jeg har gjort den jobben. De få gangene vi kort har vært innom traumet har jeg blitt veldig mye dårligere. Nå er jeg bedre, er på jobb igjen. Jeg vet ikke om jeg kommer meg opp av grøfta hvis jeg havner der igjen. Føler på mange måter at dette er min siste sjanse til et bedre liv.

[Melba1365380968]

Hei,

jeg ville bare ønske deg lykke til. Jeg håper du har et godt tillitsforhold og samarbeid med din behandler, fordi det er det viktigste når du skal begynne å jobbe med sånne fryktelige minner. Og så håper jeg at behandleren din lar deg få se tilbake på minnene i bitte-bittesmå porsjoner sånn at du ikke blir fullstendig overveldet. Traumebehandling er en sinnsyk slitsom jobb, det vet du nok, og jeg håper du har bygd deg opp en lite overskudd i hverdagen til å møte minnene dine med mer ressurser enn den gang det skjedde...