Hperventilering

[etaeb]

Hei.Jeg er ei jente på 26 år som sliter med angst.Det jeg frykter mest er hyperventilerings anfall.Jeg puster ofte "overfladisk" når jeg er nervøs og er alltid redd det skal gå over i hyperventilering.Det jeg lurer på er om det er noe jeg kan gjøre for å stoppe et eventuelt hyperventilerings anfall?Jeg vet at det er viktig å fokusere på å puste rolig og langsomt,eventuelt i en pose.Men vil feks fysisk aktivitet kunne stabilisere pusten?Hvis jeg begynner å gå fort eller løpe,vil pusten da roe seg/jevne seg ut?Takknemlig for råd.

[cathlin]

Man kan sette seg ned på huk og hvile hodet mellom hendene som støtter seg til knærne, og fokusere på å puste rolig, hvis du skjønner. Hvis det er ubehagelig å fokusere på pust kan du f.eks tenke på og kjenne bakken under fotsålene e.l. Når man har angst jobber på en måte kroppen mot tyngdekraften og trekker seg sammen.

[Gjest hoppogsprett]

Heisann

Jeg tror det er veldig individuelt hva som kan fungere når du kjenner følelsen av at "nå er jeg i gang igjen". Altså du puster overfladisk og uten og klare og trekke pusten dypt ned.

Selv har jo alle fortalt meg i alle år de tingene som er nevnt over her, puste i pose, puste i firkant, altså puste inn langt, holde pust, puste ut langt osv. Legge seg ned på rygg, hånden på magen og puste så jeg kan kjenne hånden går opp og ned, avslapningsøvelser, yogaøvelser, meditasjon, tankefeltterapi. Ingenting har fungert!

Så kom jeg i prat med en psykolog som forklarte meg hvorfor, min kropp gjenkjenner de tingene jeg gjør og det forteller den at nå er det angst på gang og den reagerer som den er programmert til av mitt hode, nemlig med og øke angsten.

Det er fare på ferde!

Så for meg fungerer det aller best og slutte og tenke på og puste. Jeg tåler rett og slett ikke og fokusere på det, det gjør alt værre.

Så nå gjelder følgende ved tilløp til angst. Flytte fokus vekk fra pust! Nå er det ingen enkel sak og det krever trening og ikke minst litt ubehag i starten. Men det funker!

Trampe i bena er en fin ting, det flytter fokus, løfte blikket og fokusere på noe utenfor seg selv hjelper, prate hjelper, hoppe opp og ned hjelper, løpe hjelper, skrike hjelper, småprate med seg selv, skru musikk på full guffe (hvis man takler det), noen knebøy, gammeldagse gymnastikkøvelser, synge funker kjempebra, sprette litt nedover gata slik du gjorde når du var barn , bøye og tøye, spille kort, yatzy etc. etc. Og klarer jeg og begynne og gråte er det over i løpet av kort tid (når er det jo ikke alle steder man kan gjøre det da).

Jeg stopper her, lista er lang, lang, lang

Men du er kanskje litt inne på det selv, fysiske aktiviteter av en eller annen art flytter fokus!

Jeg var ute og gikk her om dagen, noe som var utenkelig for meg og gjøre for bare noen år siden. Gå ute alene! Det var jo i mine øyne noe som var helt uoverkommelig. Jeg fikk jo panikk bare jeg tenkte tanken.

Vel, jeg gikk og plutselig ble jeg engstelig og begynte og hyperventilere. Veien derfra til panikk er jo for meg relativt kort. Så tankene raste, hva i himmelens navn gjør jeg nå? Her går jeg helt alene! Vel, som kjent for de fleste med angst er veien kort til og tenke nå dør jeg.

Men nei da det gjør vi jo ikke, det har vi jo fått bevist gang på gang Ekstremt ubehagelig kan det bli.

Nok om det, dette har jeg jo trent på lenge, altså det mentale med og ha angst. Og jaggu tok den rasjonelle, saklige personen over tankene. Og jeg begynte og småløpe mens jeg nynnet på en helt teit sang. Da krever jo selvfølgelig kroppen at jeg puster mer og i løpet av et par minutter var alt tilbake til normalen gitt

Du må nok prøve en del ting før du finner ut hva som funker på deg.

Men ikke bli sittende i ro og la følelsen få taket på deg er vel mitt beste råd

[etaeb]

Heisann

Jeg tror det er veldig individuelt hva som kan fungere når du kjenner følelsen av at "nå er jeg i gang igjen". Altså du puster overfladisk og uten og klare og trekke pusten dypt ned.

Selv har jo alle fortalt meg i alle år de tingene som er nevnt over her, puste i pose, puste i firkant, altså puste inn langt, holde pust, puste ut langt osv. Legge seg ned på rygg, hånden på magen og puste så jeg kan kjenne hånden går opp og ned, avslapningsøvelser, yogaøvelser, meditasjon, tankefeltterapi. Ingenting har fungert!

Så kom jeg i prat med en psykolog som forklarte meg hvorfor, min kropp gjenkjenner de tingene jeg gjør og det forteller den at nå er det angst på gang og den reagerer som den er programmert til av mitt hode, nemlig med og øke angsten.

Det er fare på ferde!

Så for meg fungerer det aller best og slutte og tenke på og puste. Jeg tåler rett og slett ikke og fokusere på det, det gjør alt værre.

Så nå gjelder følgende ved tilløp til angst. Flytte fokus vekk fra pust! Nå er det ingen enkel sak og det krever trening og ikke minst litt ubehag i starten. Men det funker!

Trampe i bena er en fin ting, det flytter fokus, løfte blikket og fokusere på noe utenfor seg selv hjelper, prate hjelper, hoppe opp og ned hjelper, løpe hjelper, skrike hjelper, småprate med seg selv, skru musikk på full guffe (hvis man takler det), noen knebøy, gammeldagse gymnastikkøvelser, synge funker kjempebra, sprette litt nedover gata slik du gjorde når du var barn , bøye og tøye, spille kort, yatzy etc. etc. Og klarer jeg og begynne og gråte er det over i løpet av kort tid (når er det jo ikke alle steder man kan gjøre det da).

Jeg stopper her, lista er lang, lang, lang

Men du er kanskje litt inne på det selv, fysiske aktiviteter av en eller annen art flytter fokus!

Jeg var ute og gikk her om dagen, noe som var utenkelig for meg og gjøre for bare noen år siden. Gå ute alene! Det var jo i mine øyne noe som var helt uoverkommelig. Jeg fikk jo panikk bare jeg tenkte tanken.

Vel, jeg gikk og plutselig ble jeg engstelig og begynte og hyperventilere. Veien derfra til panikk er jo for meg relativt kort. Så tankene raste, hva i himmelens navn gjør jeg nå? Her går jeg helt alene! Vel, som kjent for de fleste med angst er veien kort til og tenke nå dør jeg.

Men nei da det gjør vi jo ikke, det har vi jo fått bevist gang på gang Ekstremt ubehagelig kan det bli.

Nok om det, dette har jeg jo trent på lenge, altså det mentale med og ha angst. Og jaggu tok den rasjonelle, saklige personen over tankene. Og jeg begynte og småløpe mens jeg nynnet på en helt teit sang. Da krever jo selvfølgelig kroppen at jeg puster mer og i løpet av et par minutter var alt tilbake til normalen gitt

Du må nok prøve en del ting før du finner ut hva som funker på deg.

Men ikke bli sittende i ro og la følelsen få taket på deg er vel mitt beste råd

Takk for langt og fint svar:o)

Så jeg kan ikke svime av hvis jeg begynner å løpe under et hyperventilerings anfall?

Det føles jo som jeg ikke får nok luft,så da tenkte jeg at det kansje var "farlig" å begynne å løpe feks.

Har jo ikke lyst til å svime av heller,hehe;o)

[Gjest hoppogsprett]

Takk for langt og fint svar:o)

Så jeg kan ikke svime av hvis jeg begynner å løpe under et hyperventilerings anfall?

Det føles jo som jeg ikke får nok luft,så da tenkte jeg at det kansje var "farlig" å begynne å løpe feks.

Har jo ikke lyst til å svime av heller,hehe;o)

Hei igjen

Du kan svime av under hyperventilering, men da skal du holde på en stund. Har du svimt av noen gang? Det har ikke jeg og jeg har hyperventilert i åresvis.

Kroppen har en egen evne til og takle det den utsettes for, og din frykt blir din værste fiende. Svime av er heller ikke farlig! Da tar kroppen naturlig over. Nå er det kanskje ikke særlig behagelig og stupe på tryne hehe, men jeg tror aldri du kommer til og oppleve det under løping pga hyperventilering.

Skulle du merke ytterligere ubehag må du jo bare stoppe og sette deg ned.

Men ikke tenk på at det kommer til og skje, bare småløp, dans, syng eller hopp hehe. Jeg er sikker på at ingenting skjer deg, bortsett fra at du slutter og hyperventilere.

[Gjest hoppogsprett]

Det glemte jeg forøvrig og si. Når du hyperventilerer puster du for MYE, ikke for LITE.

Selv om det kjennes slik ut

[Lillemus]

Det glemte jeg forøvrig og si. Når du hyperventilerer puster du for MYE, ikke for LITE.

Selv om det kjennes slik ut

Men det er vel sånn når man hyperventilerer at man puster så fort og overflatisk at kroppen ikke rekker å ta opp særlig med oksygen?

[....AV]

Men det er vel sånn når man hyperventilerer at man puster så fort og overflatisk at kroppen ikke rekker å ta opp særlig med oksygen?

Nei, problemet ved hyperventilering er at man får for mye oksygen i forhold til karbondioksyd. Fordi du puster så raskt og ofte også dypt, får puster du ut mye mer karbondioksyd enn vanlig. Dette fører til at surhetsgraden i blodet endres og at blodårene i hjernen trekker seg sammen slik at hjernen får for lite oksygen. Derfor skal man puste i en pose eller holde hånden foran munnen hvis man hyperventilerer for å resirkulere noe av det karbondioksydet man puster ut.

[Lillemus]

Nei, problemet ved hyperventilering er at man får for mye oksygen i forhold til karbondioksyd. Fordi du puster så raskt og ofte også dypt, får puster du ut mye mer karbondioksyd enn vanlig. Dette fører til at surhetsgraden i blodet endres og at blodårene i hjernen trekker seg sammen slik at hjernen får for lite oksygen. Derfor skal man puste i en pose eller holde hånden foran munnen hvis man hyperventilerer for å resirkulere noe av det karbondioksydet man puster ut.

Ah - er det sånn det er ja. Takk for opplysningen! )

[etaeb]

Det glemte jeg forøvrig og si. Når du hyperventilerer puster du for MYE, ikke for LITE.

Selv om det kjennes slik ut

Dette er rart for under mitt første angst anfall trodde jeg at jeg skulle dø,følte at jeg ikke fikk luft.Men dette må vel ha vært hyperventilering?

Er bare litt rart at det føles som man ikke får luft når man egentlig får for mye.

Har noen opplevd å begynne å hyperventilere pga fysisk annstrengelse??

Er dette vanlig?

[Gjest trening er sunt]

Dette er rart for under mitt første angst anfall trodde jeg at jeg skulle dø,følte at jeg ikke fikk luft.Men dette må vel ha vært hyperventilering?

Er bare litt rart at det føles som man ikke får luft når man egentlig får for mye.

Har noen opplevd å begynne å hyperventilere pga fysisk annstrengelse??

Er dette vanlig?

Ja kroppen er rar og du hyperventilerte. Når panikken kommer er følelsen av og skulle dø helt vanlig og grusomt ubehagelig.

Jeg har vel opplevd ubehag under trening, at jeg har måttet stoppe opp og hente meg inn (men aldri panikkanfall). Allikevel kan det sikkert skje, men hadde ikke fryktet det.

Så jeg anbefaler virkelig trening, og et anfall under eventuell trening er jo like ufarlig, dog vondt og ubehagelig, som om du får det når du sitter i sofaen.