om å bli uføretrygdet.

[Gjest vanskelig å finne et kallenavn]

Hei. Lurte på en ting til. Om man har diagnosen bipolar, eller eventuelt shitzoaffektiv lidelse, er det vanskelig å bli erklært arbeidsufør, eller må man krangle seg til det, og slite seg gjennom en lang rekke papirarbeid og referanser med fare for å bli avvist med en gang? Hilsen meg

[Gjest mien]

jeg ble annbefalt det...men måtte ta fire års tidsbegrenset. Alle må det først, tror jeg. Du må ikke slite for det , men må ha spesialisterklæring.

[Gjest liten løve]

Det kommer vell helt an på funksjonsnivå. Hvis du har ett bra funksjonsnivå så er det vell lite sannsynlig at du vil få uføretrygd uansett hvilke diagnoser du har.

Ellers så er det vell et varighetskriterie på 4-5 år før tidsbegrenset uføretrygd gies og 7 år før varig uføretrygd gis. Vanligvis må en ha gjennomgått medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring.

[Orio]

Det er ikke diagnose som avgjør om du får uføretrygd eller ikke, to mennesker med samme diagnose kan fungere helt forskjelllig i hverdagen. Det er funksjonsnivået det kommer an på.

[PieLill]

Det handler mer om hvordan du fungerer i forhold til jobb enn om diagnose alene.

Veien til uføretrygd er stort sett veldig kronglete.

mvh

[duffen]

Det er ikke diagnose som avgjør om du får uføretrygd eller ikke, to mennesker med samme diagnose kan fungere helt forskjelllig i hverdagen. Det er funksjonsnivået det kommer an på.

Helt enig med PieLill og Orio. Diagnose er ikke avgjørende, men funksjonsnivået. Nytter ikke å krangle med folka på NAV. De har sine rettningslinjer å følge; og hva vil du oppnå med å krangle deg framtil noe??