Psykopatoffer

[klaraklokere]

Er det noen som kan tipse meg om det finnes en seriøs forening for psykopatoffer. Jeg mener da en forening der man diskuterer offerets siuasjon på en profesjonell måte. Uten å være et sted der folk bare syter og beklager seg men har konstruktive meninger om hvordan takle denne uholdbare situasjonen. På forhånd takk!

[Gjest Zeline]

Jeg slutter meg til deg. Har vært gift med en psykopat i mange år og har nå endelig flyttet fra ham. Jeg må fortsatt tåle å bli plaget, men klarer gradvis å komme til hektene.

[Gjest Honningkrukken]

Vet ikke. Men hvordan ER en psykopat egentlig? Hvis du gidder å svare?

[klaraklokere]

Jeg slutter meg til deg. Har vært gift med en psykopat i mange år og har nå endelig flyttet fra ham. Jeg må fortsatt tåle å bli plaget, men klarer gradvis å komme til hektene.

Hei Zeline. Lurer på hvordan du makter å holde på selvrespekten. Min x-mann var "helt for j... " til tider. Men som regel hadde vi det aldeles fint. Men altså. Det kunne ikke ende annerledes enn at jeg ikke orket mer og når jeg mistet respekten for ham forsvant de gode følelsene. Og derfor ble det enkelt og skilles. Men om du vil så forsøk gjerne og gi noen eksempler på hvordan du takler det. Tror det kan hjelpe å sette ord på erfaringer uten å bli et sytende menneske. Selvom det ikke er lett. Men siden du har bestemt deg for å takle det, som jeg har i forhold til min datter, så er vi begge kommet langt, tror jeg. Les Ingjald Nissens bok.

[Melba1365380968]

Jeg skulle gjerne møtt andre som også er ofre, eller som i mitt tilfelle: overlevende, etter møter med psykopater. Det er utrolig tungt å leve mens det pågår, og utrolig tungt å leve etter at det fysisk er over. Psykisk er det som om det fortsatt skjer, og jeg har mistet evnen til å tro på meg selv på alle måter. Jeg har også mistet evnen til å vise følelser.

Det er vanskelig å forklare noe sånt til noen som ikke har opplevd det, og det hadde vært så fint å kunne snakke med noen som virkelig har peiling.

Noen som vet hva denne landsforeningen for psykopatofre kan hjelpe med? Klarte ikke finne noe på nett annet enn den kontaktpersonen, og foreninga virket litt "sovende".

[Gjest Zeline]

Hei Zeline. Lurer på hvordan du makter å holde på selvrespekten. Min x-mann var "helt for j... " til tider. Men som regel hadde vi det aldeles fint. Men altså. Det kunne ikke ende annerledes enn at jeg ikke orket mer og når jeg mistet respekten for ham forsvant de gode følelsene. Og derfor ble det enkelt og skilles. Men om du vil så forsøk gjerne og gi noen eksempler på hvordan du takler det. Tror det kan hjelpe å sette ord på erfaringer uten å bli et sytende menneske. Selvom det ikke er lett. Men siden du har bestemt deg for å takle det, som jeg har i forhold til min datter, så er vi begge kommet langt, tror jeg. Les Ingjald Nissens bok.

Det er faktisk snart tre år siden det gikk opp for meg at han var sprø. Jeg ble manipulert til å tro dårlig om meg selv. Fikk stadig høre at han skulle knekke meg etc. Jeg er og har alltid vært en sterk person og klarte å overleve. Den totale mangelen på empati fra hans side gikk opp for meg da han pakket en bag og dro på utenlandstur to dager etter at jeg kom ut fra sykehus, nyoperert. Tiden han var borte fikk tankene i sving, og prosessen med å gå fra han startet. Det kom til et punkt der jeg fortalte han at nok var nok, og da begynte også den fysiske volden.

En venninne ble en god støtte i denne tiden. Hun hjalp meg med et sted å bo og var utrolig grei å lufte tankene med.

Å leve alene med minste barnet var fredelig. Et pusterom. Jeg hadde alltid min beste venninne, familien og mine kolleger som støttet meg.

Etterhvert ble jeg plaget igjen. Dette begynte for fullt da han fikk vite at jeg hadde møtt en annen mann. I forbindelse med rettsak satte jeg meg ned og skrev alt jeg kunne komme på av livet med eks. Det ble mange sider og mange temaer.

Skrivingen hjalp meg til å sortere tankene og det vonde han hadde sagt og gjort opp gjennom tidene.

Min nye mann har måtte tåle mye mas om mitt liv, men han støtter meg og forstår at jeg har vært utsatt for det utroligste.Han er voksen. Jeg er utrolig glad i han!

Det jeg har bestemt meg for å gjøre nå, er å ignorere min eks totalt. Ikke ta kontakt når det gjelder samvær/manglende samvær.

Dersom jeg ikke hadde hatt min venninne og min nye mann hadde jeg sikkert ikke klart å takle dette vonde. Det er viktig å na noen en kan betro seg til.

[Gjest også anonym nå]

Mitt beste råd er å bryte all kontakt fullstendig, og ha mest mulig kontakt med "normale" mennesker.

Slik oppnår du å gjenvinne dine referanserammer for hva som er akseptabelt og slik lærer du å forholde deg til helt vanlige mennesker på en frisk måte.

Det er iallefall min erfaring.

Jeg prøver så godt jeg kan å glemme den delen av livet mitt som jeg hadde med en slik mann.

Jeg har kjempet i retten for mine barn og sannheten og ærligheten har seiret.

Jeg har opptrådt korrekt i alle settinger, ikke latt meg provosere eller lures til å gjøre noe som kan skade meg selv, barna eller min situasjon.

For å gjøre dette, må man ikke ha kontakt med psykopaten, fordi denne vil hele tiden få deg til å betvile dine egne beslutninger.

Jeg lever idag et rimelig godt liv, snart 5 år etter bruddet.

Er noe skeptisk til menn og ha ikke inngått noe nytt forhold.

Jeg setter høye krav til en evt. ny mann og jeg passer på å sette meg i respekt fra første stund.

Det kan slå ut både negativt og positivt, men nå er det jo slik at man kanskje har en tendens til å tiltrekke seg den typen mennesker...og jeg her IKKE tenkt å gå gjennom dette en gang til.

[klaraklokere]

Mitt beste råd er å bryte all kontakt fullstendig, og ha mest mulig kontakt med "normale" mennesker.

Slik oppnår du å gjenvinne dine referanserammer for hva som er akseptabelt og slik lærer du å forholde deg til helt vanlige mennesker på en frisk måte.

Det er iallefall min erfaring.

Jeg prøver så godt jeg kan å glemme den delen av livet mitt som jeg hadde med en slik mann.

Jeg har kjempet i retten for mine barn og sannheten og ærligheten har seiret.

Jeg har opptrådt korrekt i alle settinger, ikke latt meg provosere eller lures til å gjøre noe som kan skade meg selv, barna eller min situasjon.

For å gjøre dette, må man ikke ha kontakt med psykopaten, fordi denne vil hele tiden få deg til å betvile dine egne beslutninger.

Jeg lever idag et rimelig godt liv, snart 5 år etter bruddet.

Er noe skeptisk til menn og ha ikke inngått noe nytt forhold.

Jeg setter høye krav til en evt. ny mann og jeg passer på å sette meg i respekt fra første stund.

Det kan slå ut både negativt og positivt, men nå er det jo slik at man kanskje har en tendens til å tiltrekke seg den typen mennesker...og jeg her IKKE tenkt å gå gjennom dette en gang til.

Takk for innlegget ditt. Å komme seg unna en ektemann er nok mye lettere enn å slå hånden av sine barn. Jeg er derfor inne i en prosess der jeg håper å lære hvordan jeg kan forholde meg til min datter. Tiden vil vise om mine intelektuelle evner strekker til. Jeg tror det kreves store anstrengelser. Lykke til, men kanskje er du fanget hva gjelder å finne en ny partner. Det kan virke som "vi" er typen som detter borti disse mennesker fordi vi selv signaliserer at vi liker noe psykopaten har.

[klaraklokere]

Det er faktisk snart tre år siden det gikk opp for meg at han var sprø. Jeg ble manipulert til å tro dårlig om meg selv. Fikk stadig høre at han skulle knekke meg etc. Jeg er og har alltid vært en sterk person og klarte å overleve. Den totale mangelen på empati fra hans side gikk opp for meg da han pakket en bag og dro på utenlandstur to dager etter at jeg kom ut fra sykehus, nyoperert. Tiden han var borte fikk tankene i sving, og prosessen med å gå fra han startet. Det kom til et punkt der jeg fortalte han at nok var nok, og da begynte også den fysiske volden.

En venninne ble en god støtte i denne tiden. Hun hjalp meg med et sted å bo og var utrolig grei å lufte tankene med.

Å leve alene med minste barnet var fredelig. Et pusterom. Jeg hadde alltid min beste venninne, familien og mine kolleger som støttet meg.

Etterhvert ble jeg plaget igjen. Dette begynte for fullt da han fikk vite at jeg hadde møtt en annen mann. I forbindelse med rettsak satte jeg meg ned og skrev alt jeg kunne komme på av livet med eks. Det ble mange sider og mange temaer.

Skrivingen hjalp meg til å sortere tankene og det vonde han hadde sagt og gjort opp gjennom tidene.

Min nye mann har måtte tåle mye mas om mitt liv, men han støtter meg og forstår at jeg har vært utsatt for det utroligste.Han er voksen. Jeg er utrolig glad i han!

Det jeg har bestemt meg for å gjøre nå, er å ignorere min eks totalt. Ikke ta kontakt når det gjelder samvær/manglende samvær.

Dersom jeg ikke hadde hatt min venninne og min nye mann hadde jeg sikkert ikke klart å takle dette vonde. Det er viktig å na noen en kan betro seg til.

Zeline. Det med at han pakker sekken to dager etter.... er nesten helt utrolig men akk så betegnende hva disse menneskene kan få seg til å gjøre. Det føles som de på død og liv må kontrollere følelsene dine. Les "Psykopatens diktatur", ikke bare engang og du vil få mange aha-opplevelser.

[Gjest Zeline]

Zeline. Det med at han pakker sekken to dager etter.... er nesten helt utrolig men akk så betegnende hva disse menneskene kan få seg til å gjøre. Det føles som de på død og liv må kontrollere følelsene dine. Les "Psykopatens diktatur", ikke bare engang og du vil få mange aha-opplevelser.

Klara... Dette er bare et lite eksempel på det onde han kunne finne på. Er sikker på at du også har lignende historier å fortelle.

Det virket som om målet var/er å psyke ned mest mulig. Å slå til da en var mest sårbar.

Vi to skulle hatt kontakt privat.

[klaraklokere]

Klara... Dette er bare et lite eksempel på det onde han kunne finne på. Er sikker på at du også har lignende historier å fortelle.

Det virket som om målet var/er å psyke ned mest mulig. Å slå til da en var mest sårbar.

Vi to skulle hatt kontakt privat.

Hei Zeline. Gi meg gjerne mailadressen din. Eller på annen måte en mulighet til å ta kontakt. Hilsen "Klara"

[Gjest Coriolis]

Om det er din datter det gjelder, lurer jeg veldig på hvorfor du stempler henne som psykopat. Har du noe som helst støtte fra profesjonelle på dette?

Det kan jo hende du har rett .. men, jeg vet ikke, synes det var litt dramatisk. Håper du har vurdert "andre psykiske lidelser":)

[klaraklokere]

Om det er din datter det gjelder, lurer jeg veldig på hvorfor du stempler henne som psykopat. Har du noe som helst støtte fra profesjonelle på dette?

Det kan jo hende du har rett .. men, jeg vet ikke, synes det var litt dramatisk. Håper du har vurdert "andre psykiske lidelser":)

Skal svare deg på det. Men du stiller spørsmål som er typisk for en viss naivitet hva gjelder denne lidelsen. Hvis du er informert om hva psykopati dreier seg om så burde du vite at det er en diagnose som generelt ikke blir stilt av "profesjonelle" fordi psykopaten "feiler ingenting". I tillegg kan jeg informere deg om at det også iflg de proffe, er det offeret som både kan og er den som vet hvor skoen trykker. Sånn er det, nå vet du det.