Sterk reaksjon

[Gjest surikatt]

I dag opplevde jeg en helt vanlig ting nemlig at time hos behandleren ble utsatt. Hadde ikke fått beskjed på forhånd, så jeg ble litt irritert. På veien hjem ble jeg kjempe lei meg. Vi skulle starte opp med traumebehandling og jeg gruer meg veldig til det. Ble så trist og urolig, følte meg nesten sveket. Det skremmer meg at jeg reagerte så sterkt på en slik vanlig hendelse.

[Soulshine]

Synes det virker som en helt naturlig reaksjon jeg da. Du har gruet deg veldig, sikkert tenkt og tenkt. Brukt krefter på og gå igjennom mye med deg selv og for deg selv.

Også blir ikke det du har forespeilet deg noe av. Du skulle jo endelig ta fatt på noe, og nå utsettes det. Ikke se på dette som noe annet enn en helt normal reaksjon.

[Gjest surikatt]

Synes det virker som en helt naturlig reaksjon jeg da. Du har gruet deg veldig, sikkert tenkt og tenkt. Brukt krefter på og gå igjennom mye med deg selv og for deg selv.

Også blir ikke det du har forespeilet deg noe av. Du skulle jo endelig ta fatt på noe, og nå utsettes det. Ikke se på dette som noe annet enn en helt normal reaksjon.

Følte meg plutselig sårbar. En så liten ting kan vippe meg av pinnen. har vært slik tidligere også, men da var jeg mye sykere. Så nå sitter jeg å er redd for om jeg er i ferd med å bli dårligere. Huff får prøve å riste det av meg.

[frosken]

Synes ikke det er rart at du reagerte sterkt følelsesmessig. Det var en viktig timeavtale for deg, og det er lov å bli skuffet over ikke å komme i gang med behandlingen. Følelser er ikke farlige (så lenge man ikke lar de føre til destruktive handlinger ).

Håper du raskt får en ny time samt en forklaring på hvorfor du ikke hadde fått beskjed om avlysningen.

[Helmi]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Jeg har en behandler som av og til avlyser avtaler. Det er som luften går ut av meg når jeg får "telefonen". Når en først har mobilisert mot en terapitime, så tar det tid å komme over skuffelsen når det ikke blir noe av avtalen.

[Soulshine]

Følte meg plutselig sårbar. En så liten ting kan vippe meg av pinnen. har vært slik tidligere også, men da var jeg mye sykere. Så nå sitter jeg å er redd for om jeg er i ferd med å bli dårligere. Huff får prøve å riste det av meg.

Finnes ikke noe galt i og være sårbar. Sårbar er ikke og være syk, det er menneskelig

Noen perioder i livet er vi det mer enn i andre perioder. Det bare er sånn, så rist det av deg. Det var en god ide

[Melba1365380968]

Jeg skjønner godt at du reagerte, jeg hadde gjort akkurat det samme. Blitt skuffet, og så lei meg, og så fått masse uønskede tanker rundt om "jeg er ikke så viktig" etc etc. Men hvorfor i all verden hadde du ikke fått beskjed på forhånd? Det høres ikke ryddig ut.

Er det én ting som er særdeles viktig ved traumebehandling, så er det trygghet og forutsigbarhet. Det er jo nesten det som er selve behandlingen :-)

Håper du får et ordentlig svar på hva som skjedde med timen din, og at det ikke gjentar seg.