Blir stein hakkende gal

[Gjest -Hva skal jeg gjør]

Så sitter jeg etter ente dagen , uken og måneden. Alene i det store huset mitt og pimper vin. Har drukker ca. 20 liter vin på to uker. Jobben har gått til helvete. Etter fire år i et veldig krevende yrke, kastet jeg inn håndkle. Er på rehabilitering, ingenting meningsfyllt å drive med. Går til "behandling" en gang i uka. Hjelper ikke en dritt å sitte å prate om det som faller meg inn og mine store barndomstraumer. Føler meg syk av savn. Har mistet mange det siste året. Om kveldene gråter jeg meg ofte i søvn, alene og i mørket. Prøver den ene medisinen etter den andre. Bare når jeg er ruset på piller og alkhol føler jeg at jeg har det bra. Skader meg av og til, og er fortvilet fordi jeg ikke greier å slutte. Har alltid et plaster eller sår på meg som jeg må skjule. Har en kjæreste, men ofte må jeg presse meg selv til å være sammen med han. Orker ikke sex, fordi jeg føler meg så ekkel etterpå. Nå er det helg og jeg gruer meg. et familieselskap og en 30årsdag + en runde på byen. Slikt krever krefter.

Om kvelden når det raser som verst, tenker jeg ofte "Skal jeg gå å henge meg nå?" Men jeg havner alltid tilbake hos familien min som har hatt mer enn nok å stri med gjennom årene. Broren min er narkoman, moren min innvalid, pappa psykiske problemer, tantungene mine er i fosterhjem. Besteforeldrene mine er nervevrak. Jeg er den sterke klippen i familien.

Er veldig godt kjent på en psykiatrisk avdeling med fri retur, men sist gang jeg var der tenkte jeg "Her er ingen jeg kan prate med, ingen som virkelig ser meg". Jeg ble låst ut, gikk inn i skogen og la meg ned å gråt. Jeg orker ikke flere standarsvar fra boka og klisje-fraser når jeg åpner meg. Alle de tre jeg har størst tilit til, er også sykemeldt og i permisjon.

[Gjest surikatt]

Jeg tror ikke du blir gal, men det kan sikkert føles slik. Slik jeg tolker det du skriver har du sorg og er sliten. Da er det godt å kunne være i nærheten av andre. Man behøver ikke prate sammen, kanskje høre på musikk eller se en film. Bare rundt hverandre uten å måtte yte noe spesielt. Siden de du vanligvis har tillit ikke kan nås for øyeblikket tror jeg du bør ta sjansen på be noen andre om hjelp. Ta sjansen, kanskje du blir positivt overrasket.

[frosken]

Det er trist å lese om hvordan du sliter, og hvor mange belastninger du har blitt utsatt for.

Dessverre tror jeg at det eneste som kan gjøre at livet ditt gradvis blir bedre, er at du bestemmer deg for å slutte å drikke samt avstår fra annen form for utagering. Sannsynligvis er det kun du som kan ta det valget som skal til for at du ikke fortsetter å skli nedoverbakke.

Jeg tenker at du ikke kan bestemme deg for å ha det bra, men at det ligger innenfor din rekkevidde å bestemme deg for å slutte å være destruktiv.

Jeg vet hva jeg håper at du velger.

[Orio]

Det er trist å lese om hvordan du sliter, og hvor mange belastninger du har blitt utsatt for.

Dessverre tror jeg at det eneste som kan gjøre at livet ditt gradvis blir bedre, er at du bestemmer deg for å slutte å drikke samt avstår fra annen form for utagering. Sannsynligvis er det kun du som kan ta det valget som skal til for at du ikke fortsetter å skli nedoverbakke.

Jeg tenker at du ikke kan bestemme deg for å ha det bra, men at det ligger innenfor din rekkevidde å bestemme deg for å slutte å være destruktiv.

Jeg vet hva jeg håper at du velger.

''Jeg tenker at du ikke kan bestemme deg for å ha det bra, men at det ligger innenfor din rekkevidde å bestemme deg for å slutte å være destruktiv.''

Kloke ord.

[Gjest bippp]

Punkt en er må være å slutte med alkohol, den gjør bare problemene dine større. Vet godt (har vært i en lignende situasjon selv) at vin ol. slukker sorgen der og da. Men dagen derpå blir mye, mye verre. Å venne seg av alkohol når du har blitt avhenging er et helvete.

Det er det bare du kan bestemme deg for å gjøre noe med og som du kan påvirke selv.

Punkt to blir kanskje å ta bedre vare på deg selv? Slutt å ta på deg alle andres sorger og slutt å være sterk for dem hele tiden! Hvis du ikke begynner å bry deg/ta vare på deg selv først, vil du ikke bli istand til å ta deg av andre heller.

Så start med å gi deg selv omsorg, bli mere egoist, sett grenser, dette krever tid, en lang prosess, men til slutt vil du bli bedre. Nå du er helt nede er det en vei og gå: Oppover!!

[Gjest .Hva skal jeg gjør]

Jeg tror ikke du blir gal, men det kan sikkert føles slik. Slik jeg tolker det du skriver har du sorg og er sliten. Da er det godt å kunne være i nærheten av andre. Man behøver ikke prate sammen, kanskje høre på musikk eller se en film. Bare rundt hverandre uten å måtte yte noe spesielt. Siden de du vanligvis har tillit ikke kan nås for øyeblikket tror jeg du bør ta sjansen på be noen andre om hjelp. Ta sjansen, kanskje du blir positivt overrasket.

Takk for svar allle sammen. Runden med selskap i går gikk greit, men det ble ikke noen tur på byen. Men alkohol ble det likevel. Når kan en kalle seg avhengig av alkhol. Jeg føler jeg må drikke hver eneste dag, men tror jeg er mer psykisk avhengig enn fysisk. Av vin blir du fin...