Jeg ønsker å legge meg inn

[Gjest anonym1001]

Jeg er utslitt. Jeg er alene med tre barn. Den minste er baby og er våken nesten hele dagen fra 07- 23. De to andre klarer jeg ikke å sette grenser for. Selv om jeg rydder nesten hele dagen, så er huset et eneste stort kaos.

Jeg har eupf og bulimi. 2- 3 ganger om dagen mister jeg kontrollen og må enten ødelegge noe, skade meg selv eller spise store mengder og brekke meg etterpå. Jeg har lyst til å ta meg et skikkelig fyll, føler at det vil hjelpe å avreagere på den måten. Men jeg får ikke barnevakt for mer enn noen få timer av gangen, så det er ikke mulig.

Jeg skulle ønske jeg kunne lagt meg ned og sove 2 måneder i strekk, og våkne som frisk. Jeg kommer aldri til å bli frisk. Barna mine fortjener bedre enn meg. Noen ganger skulle jeg ønske jeg fikk en dødelig sykdom slik at jeg kunne dø en naturlig, tidlig død.

Jeg ønsker å bli innlagt på psykiatrisk avdeling. Jeg fikser ikke livet mer.

Men jeg må vel skade noen eller gjøre et selvmordsforsøk for å bli lagt inn? Skade andre kommer jeg aldri til å gjøre. Skade meg selv gjør jeg, men jeg tar ikke livet mitt. Hva skal til for å bli lagt inn?

[Gjest jeg velger anonymitet]

Jeg orket ikke mer og gikk på legevakten sammen med en veninne. Jeg måtte ha timeout. De ville ha meg til å si at jeg var suicidal følte jeg, siden det da var lettere å legge meg inn, men jeg holdt hardnakket på at jeg ikke var det. Jeg klarte ikke ta vare på meg selv akkurat da, og det holdt. Jeg hadde ikke skadet meg selv. Jeg var innlagt i en uke. Reiste ut når jeg følte meg klar for det. Ingenting dramatisk over det. Slik var det for meg. jeg nektet at han kunne sende meg hjem.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det høres virkelig ut som om du er i sterkt behov av hjelp. Poliklikkene har ulike tilbyd - avlastning, akuttpost, innleggelsesposter, dagtilbud etc. Kontakt legen din umiddelbart og be han hastehenvise deg. Slik kan du ikke gå å ha det. Ikke minst med tanke på at det også er 3 barn hvorav en er sped inne i bildet. Det er noe som legen også må få frem i henvisningen. Du vil da sikkert lettere bli prioritert!

[Gjest onboss]

Jeg hører mange sier det, at de må prøve å ta livet sitt eller være farlig for andre for å bli lagt inn. For meg holdt det å fortelle psykiateren helt ærlig om hvordan jeg hadde det og hvilke jeg tanker jeg hadde om å gjøre det slutt. Nå har ikke jeg din diagnose. Jeg tror det er en vanlig oppfatning at innleggelse ikke er så bra for mennesker med eupf, og at eventuelle innleggelser skal være svært korte. Her hvor jeg bor, har jeg hørt de praktiserer så korte innleggelser som et døgn.

Får du noe hjelp ellers da? Om ikke du blir lagt inn, så finnes det jo annen hjelp å få. Hvis du ikke får det fra før, start med å kontakte fastlegen din eller psykiatritjenesten i din kommune. Så kan de hjelpe deg videre. Du kan sikkert få hjelp til å hanskes med egne problem, og kanskje også hjelp med barna.

Lykkke til.

[Gjest D*lilith]

Du trenger ikke skade deg selv for å bli innlagt,bare si det som det er....

[Gjest bippp]

Hva oppnår du ved å bli innlagt? Vil livet ditt bli annerledes etter at du kommer hjem igjen? Kanskje er det avlastning av barna du trenger, for å få mere hvile? Hva med å snakke med helsesøster i første omgang? Har barna en far som kunne ta barna ei stund slik at du får hvile deg? Eller finnes det noen andre i din nærhet?

Når det gjelder selvskading er det bare du selv som kan bestemme deg for å slutte. DU må ta tak i livet ditt. Ja, det er ikke enkelt, jeg vet, men det hjelper ikke med 1000 innleggelser hvis du ikke selv velger å forandre deg! Du må innse at du velger en helt feil måte å takle livet ditt på. Du har barn, du skal ta vare på dem, lære dem sunne måter å reagere på. Begynn med å tenke alternativer, er det andre måter å takle problemer på enn å skade seg selv? Hva gjør andre, friske mennesker? Og hvorfor gjør du dette? Fordi du har det ubeskrivelig vondt? Fordi du ikke takler livet?

Ja, du kan legge deg inn, men du kan ikke bare si: Her er jeg, kom og redd meg. Det er kun du som kan ta tak i dette, ved hjelp av noen som kan være der og støtte deg, du må være villig til å forandre deg for å få et bedre liv!