Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå...

[Gjest Blomsterbarnet]

Vet ikke, men begynner å bli sliten. Det begynner å skorte på kreftene. Merker at jeg har blitt mer oppløst innvendig og at disse marerittene forfølger meg inn i våken tilstand. Det føles som om sjelen min svever opp i det blå en plass og at det bare er kroppen min som er på jorden. En splittelse på en måte.

Burde aldri ha ringt han igjen. Jeg hadde bestemt meg for å la være. Skyldsfølelsen flommet innover meg igjen etterpå og jeg ble dårligere. Begynner å miste kontrollen over meg selv og livet mitt igjen.

Jeg vet ikke. Lurer på om å be om en kortvarig innleggelse for å samle meg igjen, lime meg sammen igjen på en måte. Jeg tar altfor mye beroligende for tida men jeg kjenner smerten under virkningen av disse pillene. De holder meg oppe, men under er det et stort mørkt juv som jeg kan falle ned i.

Jeg vet ikke..vet ikke hva jeg skal gjøre..

[skal]

Prøve å hvile nå i helgen? Har forstått at du går i terapi, når treffer du behandler igjen?

*sender forsiktige tanker*

[Gjest Blomsterbarnet]

Prøve å hvile nå i helgen? Har forstått at du går i terapi, når treffer du behandler igjen?

*sender forsiktige tanker*

Treffer han ikke før på onsdag han hadde mulighet til en fem minutters prat med meg på mandag om det ikek ble bedre..kanskje jeg skal ringe da. Er tøff behandling jo, mye som kommer frem..

takk for klemmen..

[skal]

Treffer han ikke før på onsdag han hadde mulighet til en fem minutters prat med meg på mandag om det ikek ble bedre..kanskje jeg skal ringe da. Er tøff behandling jo, mye som kommer frem..

takk for klemmen..

Godt å ha den muligheten!