Forstår hun ikke at jeg er et offer?

[klaraklokere]

Hei!

Jeg leste det du skrev ved linken Psykiske lidelser, arvelighet og psykopatoffer og den siste du skrev. Dette er ingen avsløring, bare en observasjon fra min side.Da skjønner du kanskje hva jeg mener?

Det er en lang reise du skal ut på, men jeg tror det vil gjøre deg godt.

IKKE vent til terapeuten tar det opp, du kan selv bestemme hva du vil snakke om i terapien.

Jeg syns også at du skal fortelle om det du har skrevet her,det at du ikke føler at hun tror deg osv. Sett ifra en "offers" rolle:-), (hvis du ikke forteller hva du mener,er det med å oprettholde den følelsen at ingen hører på meg, forstår meg. osv.)

Men hvis du sier ifra,bryter du mønsteret. (Jeg føler meg ikke trodd,jeg føler meg ikke sett osv.) Det er å ta ansvar for seg selv!

Dette bidrar også til at dere blir bedre kjent,og at du blir bedre kjent med deg selv.

Du vil sikkert føle deg veldig sårbar,men det er en yppelig anledning å finne ut hvordan du handler i situasjoner der du føler deg sårbar,kansje fins det andre måter å takle sårbarheten på?

Jeg tror nok ikke at du finner bare en sannhet, det gjorde i alle fall ikke jeg, men det er vel kanskje heller ikke målet?

Vi har alle vår subjektive sannheter og oppfattning, men jeg fant ut av min sannhet, turte å se den i øynene, og det var vel det som gjorde så vondt.

Men jeg handlet ut i fra det jeg (hadde lært) trodde var det riktig da, og nå vet jeg bedre.

Hei. Jeg har svart deg før der du sikter til meg i offerrrollen. Jeg har fremstilt meg som det i andre innlegg også. Det er derfor lett å tro at jeg er en person som hele tiden ser meg over skulderen. Faktum er at alle; venner, familie, arbeidsgiver, har oppfattet meg som ressurssterk. Noe jeg også har vært i mange år. Inntil dette med min datter nærmeste dalte ned i hodet mitt. Og det etter at jeg kynisk endte enhver kontakt med min far. Min x-mann vendte jeg også ryggen til og gjorde som fremgår her: forholdt meg passivt. (Bortsett fra all den energien jeg brukte på å få ham til å ha samvær med sin datter. Og apropos det så tror jeg nå at det faktum at han bare sporadisk viste seg, har vært traumatisk for henne) Idet hele tatt det er først nå de 2 siste årene at jeg virkelig har fått merke på kroppen at jeg faktsk er et s.k psykopatoffer.

[klaraklokere]

Jeg vet ikke om jeg ble sensurert i stad eller om innlegget jeg skrev bare ikke kom inn pga tekniske ting ...

Men jeg må innrømme at jeg synes det skal godt gjøres at psykologen ikke forstår at du er et offer om du legger frem din historie. Og selv om alle psykologer ikke opererer med psykpatibegrepet, så har de jo personlighetsforstyrrelser som de må forholde seg til. Om hun virkelig er psykopat så passer hun vel inn et sted der?

Har du fortalt at grunnen til at du går der er for å finne ut av det?

Coriolis. Ja hun forstår det så godt at jeg derfor stusser over at det eneste terapeutiske rådet hun gir meg er å glemme henne. Virker som hun ikke vet noe annet råd. Hun kan liksom ikke forstå at jeg drar dette opp hver gang. Dette er et svar til deg selvom jeg også er inneforstått med at jeg bør forholde meg til f eks maktspråket som NHD hevder.

[klaraklokere]

Hei. Jeg har svart deg før der du sikter til meg i offerrrollen. Jeg har fremstilt meg som det i andre innlegg også. Det er derfor lett å tro at jeg er en person som hele tiden ser meg over skulderen. Faktum er at alle; venner, familie, arbeidsgiver, har oppfattet meg som ressurssterk. Noe jeg også har vært i mange år. Inntil dette med min datter nærmeste dalte ned i hodet mitt. Og det etter at jeg kynisk endte enhver kontakt med min far. Min x-mann vendte jeg også ryggen til og gjorde som fremgår her: forholdt meg passivt. (Bortsett fra all den energien jeg brukte på å få ham til å ha samvær med sin datter. Og apropos det så tror jeg nå at det faktum at han bare sporadisk viste seg, har vært traumatisk for henne) Idet hele tatt det er først nå de 2 siste årene at jeg virkelig har fått merke på kroppen at jeg faktsk er et s.k psykopatoffer.

Hei sitter her og rydder i alle svarene som jeg skal studere nøyere. - Syns det er synd at innleggene blir liggende sånn hulter til bulter. Jeg har jo svart hver enkelt men jeg ser i ettertid at den jeg har svart antagelig ikke finner at det er et svar til han/henne fordi jeg ikke har addresert innlegget mitt spes. Lurer på om det er noe å gjøre med det dillemaet? Jeg ønsker at alle som bidrar skal føle at de får et svar som de vet er adr til dem. Mvh . PS Og er det flere som har noe på hjertet så vil jeg sjekke denne tråden med jevne mellomrom.

[multippel]

Hei sitter her og rydder i alle svarene som jeg skal studere nøyere. - Syns det er synd at innleggene blir liggende sånn hulter til bulter. Jeg har jo svart hver enkelt men jeg ser i ettertid at den jeg har svart antagelig ikke finner at det er et svar til han/henne fordi jeg ikke har addresert innlegget mitt spes. Lurer på om det er noe å gjøre med det dillemaet? Jeg ønsker at alle som bidrar skal føle at de får et svar som de vet er adr til dem. Mvh . PS Og er det flere som har noe på hjertet så vil jeg sjekke denne tråden med jevne mellomrom.

Når du svarer et innleg så får den brukeren du svart svaret ditt i sin "postkasse" eller "svar til meg":-)

[Glimtipper]

2. Være sterkere enn.../ha klare grenser som en uansett ikke firer på. Psykopater forstår en ting - makt.

Takk for svar. Og hva gjelder pkt 2 så er det en utfordring jeg har tenkt å følge opp. Hvis hun ikke overrumpler meg. For hun viser absolutt muskler og det oppleves så absolutt som maktovergrep. Jeg har kommet langt men det har kostet mye sorg over å miste en jeg har vært så glad i. At jeg er sterkere i forhold til henne og andre som ikke forstår min skjebne, har som konsekvens blitt at jeg er blitt kald og litt kynisk. Har allikevel innsett at jeg ikke oppnår noe med å klandre dem for ikke å forstå selv om det er tungt. Men jeg tar en dag ad gangen.

Faren min er psykopat, men vi har i dag et veldig godt forhold. Nå skal det nevnes at jeg aldri var hardt rammet av han, som yngste barnet og eneste jente falt jeg alltid litt utenom de han følte han måtte kontrollere. Allikevel har det krevet en del av meg å ha et fornuftig forhold til han.

1. Sett helt klare grenser.

Jeg satte grenser i forhold til hva jeg ønsket å høre om (ekteskapet hans, konens påståtte utroskap) og hva jeg fant meg i (anklagelser/beskyldninger og utskjelling).

2. Ha tydelige forventninger.

Jeg forklarte hva jeg forventet meg av forholdet vårt. Blant annet forventet jeg at han ikke drakk når vi var sammen, at han ikke brøt avtaler og at han oppførte seg fint mot sønnen min.

3. Gi konsekvenser.

Om han brøt noen av disse grensene eller forventningene, så ville jeg bryte kontakten igjen.

Dette har fungert for meg, i hvert fall.

[klaraklokere]

Faren min er psykopat, men vi har i dag et veldig godt forhold. Nå skal det nevnes at jeg aldri var hardt rammet av han, som yngste barnet og eneste jente falt jeg alltid litt utenom de han følte han måtte kontrollere. Allikevel har det krevet en del av meg å ha et fornuftig forhold til han.

1. Sett helt klare grenser.

Jeg satte grenser i forhold til hva jeg ønsket å høre om (ekteskapet hans, konens påståtte utroskap) og hva jeg fant meg i (anklagelser/beskyldninger og utskjelling).

2. Ha tydelige forventninger.

Jeg forklarte hva jeg forventet meg av forholdet vårt. Blant annet forventet jeg at han ikke drakk når vi var sammen, at han ikke brøt avtaler og at han oppførte seg fint mot sønnen min.

3. Gi konsekvenser.

Om han brøt noen av disse grensene eller forventningene, så ville jeg bryte kontakten igjen.

Dette har fungert for meg, i hvert fall.

Takk for tipset glimtipper. Vi har visst alle her forskjellige erfaringer og behov. Legg merke til at jeg har en tråd her som påkaller dere som ønsker være med å starte en forening for psykopatofre.

[klaraklokere]

Hei og takk til dere alle for å bidra til dette skremmende temaet. Har akkurat kommet meg gjennom boken til Robert D. Hare: "Uten samvittighet". Den burde dere lese alle som føler at det er mer å forstå.