Dere som går til psykolog...om klemming

[rose23]

Jeg har to psykologer, en mannelig og en kvinnelig. Den mannlige er privatpraktiserende og gir meg alltid en klem når jeg kommer til time. Dette er både og for meg...koslig, men samtidig synes jeg det blir litt pinlig. Den kvinnelige psykologen kan også gi meg klemmer og har kysset meg på kinnet. Hun spurte senere om hun gikk for langt, men jeg latet som jeg ikke la spesielt merke til de. Er dette noe dere også opplever?

[Gjest ørihodet]

Min tidligere behandler gjorde dette (mann). Jeg var da så syk at jeg ikke visste hva som var fram og bak på meg selv. Når jeg tenker tilbake på dette nå så er det litt ekkelt på en måte. Han kysset meg også i øret ved en par anledninger, æsj, har heldigvis ikke noe mere med han å gjøre.

Mener et handtrykk er ok, men der bør grensen gå. Jeg hadde ikke grenser den gangen dette skjedde, men er nå mye friskere og ser at det var helt galt med klem.

[Gjest Ellipse]

Jeg har aldri fått klem av psykologen. Tror ikke jeg ville vært helt komfortabel med det...

[klaraklokere]

Klemming og kyssing? Hva blir det neste? Man hører jo så mangt. Min terapeut sitter godt i stolen sin når jeg entrer kontoret hennes. Og der sitter hun til jeg går ut av døren. Greit nok, men syns det hadde vært høflig om hun fulgte meg til utg.døren etter time. Men greit, vi er alle forskjellig.

[Digital]

Jeg vil ikke likt det selv.

Når du er usikker på om du synes det er ok selv burde psykologene

fange opp dette og la være synes jeg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Klemming hører ikke hjemme i en terapi.

[mariaflyfly]

Det der hørtes skikkelig klamt ut.

[Helmi]

Den eneste kroppskontakten jeg har hatt med min terapeut, er klapp på skulderen et par ganger...

[Gjest søtmons]

Jeg går til psykolog, eneste nærkontakt har vært håndhilsing på første møte. Klemming, for ikke å snakke om kyssing, ville jeg føle var mildt sagt ubehagelig og upassende. Akkurat som jeg ikke klemmer legen, tannlegen eller gynekologen min.

[Cilien]

Eneste gangen jeg har klemt en psykolog var siste timen hos den første jeg gikk til. Det var en god og fin klem, men bortsett fra det er jeg glad for at hverken hun eller den jeg har nå klemmer meg.

[Adriana]

Den psykologen som jeg har nå (kvinnelig), gir meg en klem noen ganger. Det er helt greit for meg, men det hadde vært veldig greit om hun ikke hadde gjort det :-P Jeg ser på henne som profesjonell, flink og omsorgsfull, men for meg så blir det feil med terapeuter som klemmer. Fordi jeg ikke synes at det er veldig ubehagelig så sier jeg ikke noe til henne, men som sagt synes jeg det hadde vært like greit uten...

[Gjest Blomsterbarnet]

Ideélt sett skal ikke psykologer en gang håndhilse pga faren for overføring.

[Caloni Makaroni]

Jeg fikk klem da vi avsluttet terapien, altså siste time. Det var veldig greit, synes jeg. Ville ikke likt noen form for kroppskontakt i terapitimer overhodet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ideélt sett skal ikke psykologer en gang håndhilse pga faren for overføring.

????

Hvor har du det fra?

[Gjest Shira :o)]

Jeg fikk aldri noen klem da jeg gikk til psykolog.

Fagfolk generelt vil jeg helst ikke ha klemmer av, før jeg kjenner dem meget godt. Jeg er ikke den som tar så lett i mot fysisk kontakt, uten at jeg har innbydd til det selv.

Håndhilsing derimot, synes jeg er en fin skikk, ikke for intimt, men høflig og hyggelig.

[AnaLexia]

Hei. Vel, jeg har ukentlig besøk av min psy.sykepleier, og hver gang hun går så spør hun om hun kan gi meg en klem. Hun kjenner meg så godt og jeg henne, så for meg er det helt greit. Synes det er fint at de spør uansett jeg da. Som hun ene som du går til. Jeg synes du skulle gå skikkelig inn i deg selv og kjenne etter hva du føler. Som du selv sier, noen ganger er det ok, mens andre ganger ikke. Jeg vet selv at det å si ifra selv om åssen en føler det kan være vanskelig. Spørs helt hva man har opplevd fra før, og åssen man er som person tror jeg.

Håper du får klargjort det.. men det ER jo koselig med en klem da.. sånn utenat det ligger noe bak liksom, men det hadde du nok sikkert merket, og DA må du si ifra..

Jeg måtte bytte fastlege fordi han klart gikk over streken, enda han VISSTE om min bakgrunn etc. Heldigvis var psyken min med meg og så det hele, så jeg hadde hennes fulle støtte.

Lykke til!!

[Gjest Blomsterbarnet]

????

Hvor har du det fra?

Leste det i en artikkel. Skal se om jeg finner den igjen.

[Gjest D*lilith]

Psykologen har aldri klemt meg,men gitt meg en klapp på skulderen osv....det er greit syns jeg.

[Hønemoren]

Er vel litt på kanten for gjelder ikke psykologer, men gynekolog...:-) Jeg får alltid en klem når jeg går fra hans kontor, men så har jeg gått hos han i 32 år og vi kjenner hverandre føler jeg. Aldri reagert på denne klemmen jeg.

[Gjest Jente31]

Jeg tror at det ville blitt veldig destruktivt for mitt vedkommede iallefall. Jeg tror ikke det er sunt. Iallefal ikke for meg.

Jeg tror at jeg ville fått helt feil signaler som hadde skapt et nytt problem for meg - nemlig det at vedkommede bryr seg mer om meg om du forstår, som en slags mors eller pappa rolle eller noe i den duren, og jeg ville fått problemer med å bryte med terapeuten når den tid kommer at det skal skje.

Bl.a ville det vært et kjempenederlag når terapeuten sa at nå er tiden inne for å si adjø, og så tror jeg at jeg hadde bygd meg opp en "falsk trygghet" om du forstår hva jeg mener. Jeg hadde ikke nådd målet mitt som er å stå på egne bein.

Derfor blir jeg også veldig skeptisk til at min psykepleier deler litt av privat livet sitt med meg. For jeg jeg har ikke noe ønske om å omgås henne når terapien er ferdig (selv om jeg liker henne godt).

Jeg har ikke no ønske om å omgås en terapeut i hele tatt når jeg er ferdig, selv om jeg liker vedkommede godt.For meningen er å stå på egne bein til slutt, og det tror jeg ikke at jeg hadde klart om jeg visste at h*n var lett tilgjengelig.

Men det er meg :-) Vet ikke om du forstår hva jeg mener, litt vanskelig å forklare..