Gå til innhold

Dere som går til psykolog...om klemming


Anbefalte innlegg

Gjest Jente31

Jeg tror at det ville blitt veldig destruktivt for mitt vedkommede iallefall. Jeg tror ikke det er sunt. Iallefal ikke for meg.

Jeg tror at jeg ville fått helt feil signaler som hadde skapt et nytt problem for meg - nemlig det at vedkommede bryr seg mer om meg om du forstår, som en slags mors eller pappa rolle eller noe i den duren, og jeg ville fått problemer med å bryte med terapeuten når den tid kommer at det skal skje.

Bl.a ville det vært et kjempenederlag når terapeuten sa at nå er tiden inne for å si adjø, og så tror jeg at jeg hadde bygd meg opp en "falsk trygghet" om du forstår hva jeg mener. Jeg hadde ikke nådd målet mitt som er å stå på egne bein.

Derfor blir jeg også veldig skeptisk til at min psykepleier deler litt av privat livet sitt med meg. For jeg jeg har ikke noe ønske om å omgås henne når terapien er ferdig (selv om jeg liker henne godt).

Jeg har ikke no ønske om å omgås en terapeut i hele tatt når jeg er ferdig, selv om jeg liker vedkommede godt.For meningen er å stå på egne bein til slutt, og det tror jeg ikke at jeg hadde klart om jeg visste at h*n var lett tilgjengelig.

Men det er meg :-) Vet ikke om du forstår hva jeg mener, litt vanskelig å forklare..

Men en klem siste timen hadde jeg satt stor pris på, dette for å få en slags bekreftelse på at jeg ikke er helt håpløs osv :-) Ellers synes jeg å håndhilse er en god og betryggende skikk.

Fortsetter under...

  • Svar 75
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • multippel

    9

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    6

  • Orio

    6

  • Mista nikket

    3

Melba1365380968

Er vel litt på kanten for gjelder ikke psykologer, men gynekolog...:-) Jeg får alltid en klem når jeg går fra hans kontor, men så har jeg gått hos han i 32 år og vi kjenner hverandre føler jeg. Aldri reagert på denne klemmen jeg.

Wææh, jeg kunne aldri klart å få klem av min gynekolog! Jeg har det travelt nok med å komme meg ut derfra etter sjekken! Synes fortsatt det er en såpass invaderende undersøkelse at jeg klarer ikke være avslappet og rolig.

Jeg har fått klem av min psykomotorisk fysioterapeut ved et par anledninger, blant annet til mitt bryllup. Det var veldig koselig. Følte at hun brydde seg om meg. Den andre fysioterapeuten min håndhilser og ønsker godt nyttår og sånt, ikke noe mer.

Har aldri fått klem av psykologen min, men klapp på skuldra.

Har aldri blitt klemt av psykolog eller psykiater eller lege.

Eneste jeg har opplevd å bli klemt av er sykepleier som er kontakten min. Og der er det veldig hyggelig at hun bryr seg. Men hun har jo ikke noe direkte behandlingsgreie ovenfor meg...

Jeg har fått klem av psykologen min. Jeg merket at han likte meg ikke som kvinne da, men som person tror jeg. Jeg syns også det var både og...og terapien ble mer og mer som kaffeprat til slutt. Det har jeg ikke tid til så jeg slutta. Synes egentlig klemming, men også det at terapien, om kjemien er god, ikke bør få slike vennskaplige fakter....det blir rot for meg....og jeg ble vel også litt redd for å fortelle om negative sider ved meg selv fordi jeg også likte å bli likt om du forstår:-)

Annonse

Gjest Blomsterbarnet

????

Hvor har du det fra?

Det sto i en fagartikkel jeg leste om seksuelle forhold mellom klient og terapeut. Jeg har lett, men finner den ikke igjen og gidder ikke bruke mer tid på det.

Men jeg har faktisk litt troen på at dette kan være tilfellet i enkelte saker. Psykiateren min rører meg aldri, han tar meg ikke engang i hånda. Jeg tror det er fordi jeg hadde et forhold til den tidligere psykologen min og faren i dette tilfellet for overføring er stor. Og jeg er GLAD fordi han er såpass opptatt av rammer.

Når faren for overføring er stor, så hjelper det ikke akkurat med kroppskontakt, selv om det bare er et uskylding håndtrykk, så kan det håndtrykket bety mye mer enn det gjør i seg selv i den "rette" situasjonen.

Må si at jeg undrer meg over at NHD stiller åpenbart mange (?????) spørsmål ved dette ;o)

Det sto i en fagartikkel jeg leste om seksuelle forhold mellom klient og terapeut. Jeg har lett, men finner den ikke igjen og gidder ikke bruke mer tid på det.

Men jeg har faktisk litt troen på at dette kan være tilfellet i enkelte saker. Psykiateren min rører meg aldri, han tar meg ikke engang i hånda. Jeg tror det er fordi jeg hadde et forhold til den tidligere psykologen min og faren i dette tilfellet for overføring er stor. Og jeg er GLAD fordi han er såpass opptatt av rammer.

Når faren for overføring er stor, så hjelper det ikke akkurat med kroppskontakt, selv om det bare er et uskylding håndtrykk, så kan det håndtrykket bety mye mer enn det gjør i seg selv i den "rette" situasjonen.

Må si at jeg undrer meg over at NHD stiller åpenbart mange (?????) spørsmål ved dette ;o)

Jeg skjønner alle disse ?????ene jeg. Kan du oversette ordet overføring med noe annet? Hva er det evt psykologen skulle overføre da? Smitte? Det er vel selve ordbruken det blir reagert på?

Det sto i en fagartikkel jeg leste om seksuelle forhold mellom klient og terapeut. Jeg har lett, men finner den ikke igjen og gidder ikke bruke mer tid på det.

Men jeg har faktisk litt troen på at dette kan være tilfellet i enkelte saker. Psykiateren min rører meg aldri, han tar meg ikke engang i hånda. Jeg tror det er fordi jeg hadde et forhold til den tidligere psykologen min og faren i dette tilfellet for overføring er stor. Og jeg er GLAD fordi han er såpass opptatt av rammer.

Når faren for overføring er stor, så hjelper det ikke akkurat med kroppskontakt, selv om det bare er et uskylding håndtrykk, så kan det håndtrykket bety mye mer enn det gjør i seg selv i den "rette" situasjonen.

Må si at jeg undrer meg over at NHD stiller åpenbart mange (?????) spørsmål ved dette ;o)

Jeg tenker at det i Norge er vanlig "hilsekultur" med et håndtrykk. Ser ingen grunn til at man ikke skal kunne hilse også på en psykiater på den måten, da det ikke er vanlig å legge annen eller "skjult" betydning i det å hilse på normal måte.

Klemming mener jeg derimot tilhører privatsfæren, slik at jeg ser ingen grunn til at psykiatere og psykologer skal klemme sine pasienter.

Med din særegne bakgrunn, vil jeg tro at din behandler gjør klokt i å formidle tydelige og faste rammer.

Gjest Blomsterbarnet

Jeg tenker at det i Norge er vanlig "hilsekultur" med et håndtrykk. Ser ingen grunn til at man ikke skal kunne hilse også på en psykiater på den måten, da det ikke er vanlig å legge annen eller "skjult" betydning i det å hilse på normal måte.

Klemming mener jeg derimot tilhører privatsfæren, slik at jeg ser ingen grunn til at psykiatere og psykologer skal klemme sine pasienter.

Med din særegne bakgrunn, vil jeg tro at din behandler gjør klokt i å formidle tydelige og faste rammer.

Ja, enig i det du sier. Tenker på spesielle situasjoner hvor håndtrykk kanskje ikke er så lurt.

Ja, enig i det du sier. Tenker på spesielle situasjoner hvor håndtrykk kanskje ikke er så lurt.

Hva betyr "overføring" i denne sammenhengen? Betyr det at man gir et bestemt signal og at pasienten overføre tolker signalet til sine traumer?

Gjest Blomsterbarnet

Jeg skjønner alle disse ?????ene jeg. Kan du oversette ordet overføring med noe annet? Hva er det evt psykologen skulle overføre da? Smitte? Det er vel selve ordbruken det blir reagert på?

Overføring er noe som kan skje i terapi mellom pasient og psyolog. Feks dersom psykologen er till uhøytidlig på grenser så kan det skli ut. Fordi gjennom behandlingen vil forskjellige ting komme fra. Et ledd i behandlingen til en person som har opplevd mye vanskelig i barndommen kan føre til at pasienten overfører sine følelser hun hadde for evt far til psykologen. Pasienten kan da havne i en situasjon hvor hun ønsker trøst hos han, eller avskyr han feks.

En annen ting er at en pasient kan bli forelsket i terapeuten sin. Men det er kanskje ikke forelskelse, men at pasienten overfører sine lenglser på terapeuten fordi de kanskje har et godt forhold. Da er det viktig at terapeuten setter klare grenser for intim kontakt (det er jo ogås ulovlig dersom den blir litt for intim) og klemming i en sånn situasjon vil været totalt uakseptabelt. Fordi det gjør det verre for pasienten.

Håndtrykk er sikker ok i de fleste situasjoner, men i spesielle situsajoner kan også det føre til overføring. Feks hos meg som har opplevd overgrep fra forrige teraeput.

Annonse

Jeg skjønner alle disse ?????ene jeg. Kan du oversette ordet overføring med noe annet? Hva er det evt psykologen skulle overføre da? Smitte? Det er vel selve ordbruken det blir reagert på?

Overføring er et eget begrep i en terapeutisk allianse. Søk litt på google og les mer om du er interessert.

Overføring er noe som kan skje i terapi mellom pasient og psyolog. Feks dersom psykologen er till uhøytidlig på grenser så kan det skli ut. Fordi gjennom behandlingen vil forskjellige ting komme fra. Et ledd i behandlingen til en person som har opplevd mye vanskelig i barndommen kan føre til at pasienten overfører sine følelser hun hadde for evt far til psykologen. Pasienten kan da havne i en situasjon hvor hun ønsker trøst hos han, eller avskyr han feks.

En annen ting er at en pasient kan bli forelsket i terapeuten sin. Men det er kanskje ikke forelskelse, men at pasienten overfører sine lenglser på terapeuten fordi de kanskje har et godt forhold. Da er det viktig at terapeuten setter klare grenser for intim kontakt (det er jo ogås ulovlig dersom den blir litt for intim) og klemming i en sånn situasjon vil været totalt uakseptabelt. Fordi det gjør det verre for pasienten.

Håndtrykk er sikker ok i de fleste situasjoner, men i spesielle situsajoner kan også det føre til overføring. Feks hos meg som har opplevd overgrep fra forrige teraeput.

Tusen takk, nå skjønner jeg mye mere :-)

Ja, enig i det du sier. Tenker på spesielle situasjoner hvor håndtrykk kanskje ikke er så lurt.

Etter min oppfatning har håndtrykk ingen plass annet enn ved begynnelse og evt. avslutning av en time.

Så du forresten artikkelen om psykologen som hadde blitt misbrukt av sin terapeut tidligere? Det sto at hun svarte på krisetelefon for folk som var blitt utsatt for misbruk av terapeuter. Husker ikke om det var du som etterlyste grupper for terapeutmisbrukte, men jeg tenkte i allefall på deg da jeg leste artikkelen.

Jeg tror at det ville blitt veldig destruktivt for mitt vedkommede iallefall. Jeg tror ikke det er sunt. Iallefal ikke for meg.

Jeg tror at jeg ville fått helt feil signaler som hadde skapt et nytt problem for meg - nemlig det at vedkommede bryr seg mer om meg om du forstår, som en slags mors eller pappa rolle eller noe i den duren, og jeg ville fått problemer med å bryte med terapeuten når den tid kommer at det skal skje.

Bl.a ville det vært et kjempenederlag når terapeuten sa at nå er tiden inne for å si adjø, og så tror jeg at jeg hadde bygd meg opp en "falsk trygghet" om du forstår hva jeg mener. Jeg hadde ikke nådd målet mitt som er å stå på egne bein.

Derfor blir jeg også veldig skeptisk til at min psykepleier deler litt av privat livet sitt med meg. For jeg jeg har ikke noe ønske om å omgås henne når terapien er ferdig (selv om jeg liker henne godt).

Jeg har ikke no ønske om å omgås en terapeut i hele tatt når jeg er ferdig, selv om jeg liker vedkommede godt.For meningen er å stå på egne bein til slutt, og det tror jeg ikke at jeg hadde klart om jeg visste at h*n var lett tilgjengelig.

Men det er meg :-) Vet ikke om du forstår hva jeg mener, litt vanskelig å forklare..

Jeg ser på klemmingen som omsorg og føler at jeg trenger det. Jeg er en person som blir veldig lett likt av mennesker, og jeg er også redd for ikke å bli likt. Jeg får også ofte klemmer av pleierene på psykiatrisk, og noen gang når jeg har hatt skikkelig hysterianfall har jeg blitt holdt rundt. Tusen ganger bedre enn å bli dopet ned.... Jeg har også vært med et par pleiere hjem, hilst på familien deres. De har vist at de virkelig bryr seg...kjøper små gaver til meg av og til, gir meg penger av egen lomme når jeg er blakk. Er sikkert den mest bortskjemte pasienten ved sykehuset jeg hører til. En gang fikk jeg til og med ha med meg hunden min under en innleggelse. Noe som er totalt imot reglene. Jeg blir varm i hjertet når jeg opplever dette. Men samtidig ....jeg blir gående hjemme å savne disse menneskene, frustrert når de er sykemeldt, deprimert av å være alene.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...