Dere som går til psykolog...om klemming

[Gjest hvis du vil]

Dette er et spørsmål du selvfølgelig ikke trenger svare på, men jeg lurer på hvordan det er å ha to psykologer, og hva som er tanken bak det. Jeg kunne tenke meg å ta en avstikker fra terapien jeg er i for en omgang med ren kognitv terapi. Men har ikke lyst å miste min psykiater pga at jeg e ri en livssituasjon hvor jeg kanskje trenger langtidsoppfølging.

[Hønemoren]

Wææh, jeg kunne aldri klart å få klem av min gynekolog! Jeg har det travelt nok med å komme meg ut derfra etter sjekken! Synes fortsatt det er en såpass invaderende undersøkelse at jeg klarer ikke være avslappet og rolig.

Jeg har fått klem av min psykomotorisk fysioterapeut ved et par anledninger, blant annet til mitt bryllup. Det var veldig koselig. Følte at hun brydde seg om meg. Den andre fysioterapeuten min håndhilser og ønsker godt nyttår og sånt, ikke noe mer.

Har aldri fått klem av psykologen min, men klapp på skuldra.

Er vel kanskje "herda" når det gjelder gynekologbesøk jeg da, gjør meg ingenting, men kommer nok av at jeg har vært hos denne samme legen i 32 år. Den gang jeg var hos han første gang var ved en sykehusinnleggelse (truende abort) og det var dengang legene hadde tid til å prate. En halvtimes prat før "opp på benken", dette gjorde nok sitt til at jeg har blitt som jeg har. Hvilken lege har tid til slikt i dag?

Den dagen min gydekolog går av med pensjon, blir nok i løpet av få år, da vil jeg nok til en kvinnelig, kan liksom ikke tenke meg en mannlig ny nå.

Han jeg nå går hos kan også slå an en liten prat den dag i dag om han ikke er forsinka og jeg må si jeg får litt "ekstraservice" i form av at jeg kan ta opp andre ting enn akkurat den rutinekontrollen jeg kommer for. Dette er også veldig godt, får mere hjelp her enn hos fastlegen jeg, men kan ikke akkurat ringe denne gynekologen en dag jeg har vondt i halsen altså:-), men å ta opp ting samtidig jeg er der går greit.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det sto i en fagartikkel jeg leste om seksuelle forhold mellom klient og terapeut. Jeg har lett, men finner den ikke igjen og gidder ikke bruke mer tid på det.

Men jeg har faktisk litt troen på at dette kan være tilfellet i enkelte saker. Psykiateren min rører meg aldri, han tar meg ikke engang i hånda. Jeg tror det er fordi jeg hadde et forhold til den tidligere psykologen min og faren i dette tilfellet for overføring er stor. Og jeg er GLAD fordi han er såpass opptatt av rammer.

Når faren for overføring er stor, så hjelper det ikke akkurat med kroppskontakt, selv om det bare er et uskylding håndtrykk, så kan det håndtrykket bety mye mer enn det gjør i seg selv i den "rette" situasjonen.

Må si at jeg undrer meg over at NHD stiller åpenbart mange (?????) spørsmål ved dette ;o)

Det er vanlig skikk og bruk, som vi lærer bort til nye behandlere, at en håndhilser på pasienten minst to ganger; Ved begynnelsen av første time og ved slutten av siste time.

Å starte hver time med å håndhilse er også helt naturlig og korrekt for mange.

Det blir totalt ufaglig å blande begrepet "overføring" inn i denne sammenhengen.

[Gjest Blomsterbarnet]

Etter min oppfatning har håndtrykk ingen plass annet enn ved begynnelse og evt. avslutning av en time.

Så du forresten artikkelen om psykologen som hadde blitt misbrukt av sin terapeut tidligere? Det sto at hun svarte på krisetelefon for folk som var blitt utsatt for misbruk av terapeuter. Husker ikke om det var du som etterlyste grupper for terapeutmisbrukte, men jeg tenkte i allefall på deg da jeg leste artikkelen.

Ja hun husker jeg. Var det ikke Mette Sundt? Leste den artikkelen. Tusen takk for rådet, skal sjekke ut om jeg finner tlf.nr dit..kan være greit å få innspill.

Tusen takk for at du tenkte på meg!! ;o)

[Gjest Blomsterbarnet]

Det er vanlig skikk og bruk, som vi lærer bort til nye behandlere, at en håndhilser på pasienten minst to ganger; Ved begynnelsen av første time og ved slutten av siste time.

Å starte hver time med å håndhilse er også helt naturlig og korrekt for mange.

Det blir totalt ufaglig å blande begrepet "overføring" inn i denne sammenhengen.

Hvorfor er det totalt ufaglig? Lærer man på psyklogutdanningen at man skal hilse på alle pasienter før og etter timen? Er det ikke rom for skjønn ut i fra hver enkelt pasient og hva hun/han strever med? Feks hvis noen hadde blitt utsatt for overgrep og ikke klarte kroppskontakt, hva gjør dere da? Eller hvis en pasient er forelska i terapeuten sin, skal han fortsette med håndtrykk både før og etter timen? Gjør ikke det forholdet mer komplisert og usikkert? Man kan tolke mye ut i fra et håndtrykk om man er i den "rette" situasjonen.

Og jeg synes - no offence NHD, at det er ufaglig av deg å generalisere og påstå at noe er ufaglig uten å engang begrunne det.

[Gjest Blomsterbarnet]

Ok nå forsto jeg det bedre. Projisering er kanskje ett ord som nærmest blir brukt synonymt da? Selv om man ikke bruker ordet projisering bare i behandlingsallianser.

Ja projisering er jeg ganske sikker på kan brukes som synonym for overføring.

[Gjest Blomsterbarnet]

Tusen takk, nå skjønner jeg mye mere :-)

;o) jeg uttrykte meg sikker litt kort på det første innlegget.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja projisering er jeg ganske sikker på kan brukes som synonym for overføring.

Projisering og overføring er to helt forskjellige ting.

[Gjest slik jeg har forstått det]

Ja projisering er jeg ganske sikker på kan brukes som synonym for overføring.

Projisering er vel mer i retning av å overføre sitt eget til terapeuten, mens overføring også har mye med å se andre mennesker, andres egenskaper, tidligere opplevelser i møte med terapeuten.

[multippel]

Projisering og overføring er to helt forskjellige ting.

Kan du forklare forskjellen på de begrepene? Kunne vært fint å vite.

[multippel]

Projisering er vel mer i retning av å overføre sitt eget til terapeuten, mens overføring også har mye med å se andre mennesker, andres egenskaper, tidligere opplevelser i møte med terapeuten.

Betyr det (vanskelig å sjekke opp overføring på nettet:-)) At prijosering er at man overfører sine egne egenskaper og forklaringer på andre mens overføring handler mer om minner og situasjoner?

[Gjest slik jeg har forstått det]

Betyr det (vanskelig å sjekke opp overføring på nettet:-)) At prijosering er at man overfører sine egne egenskaper og forklaringer på andre mens overføring handler mer om minner og situasjoner?

Ja hvis en skulle si det veldig kort, er det det jeg vile sagt. Nå er det sikkert/muligens så enkelt sagt at det og nesten blir galt da...

[multippel]

Ja hvis en skulle si det veldig kort, er det det jeg vile sagt. Nå er det sikkert/muligens så enkelt sagt at det og nesten blir galt da...

Takk likevel. Greit å få litt orden på begrepene. jeg spurte NHD her også...men han er vel ferdig med dol for ikveld:-)

[willow]

Nei, det har jeg aldri opplevd. Egentlig helt greit det. Har hatt tre psykologer, og om jeg skulle fått klem av noen av dem måtte det blitt nummer to - som jeg gikk lengst til og som definitivt gjorde mest for meg/forsto meg best (måtte slutte fordi jeg flyttet). Fikk et solid og godt håndtrykk som avskjedd. Det var mer enn nok for meg.

[Gjest Blomsterbarnet]

Projisering og overføring er to helt forskjellige ting.

projise'ring f1 el. m1 i psykologi

1 det å verge seg mot uakseptable motiver og forestillinger hos seg selv ved å overføre dem på andre personer

~føring f1 el. m1

1 det å overføre blodo- / i radio og fjernsyn: sending, utsending (I) o- av budsjettdebatten i Stortinget

2 i psykoterapi: det at pasienten overfører på terapeuten følelser som tidligere gjaldt andre, f eks foreldrene

Disse begrepene er like, men IKKE totalt forskjellige som NHD hevder. Jeg for min del vil hevde at disse to begrepene henger nært sammen, selv om de ikke betyr nøyaktig det samme.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan du forklare forskjellen på de begrepene? Kunne vært fint å vite.

Overføring: Med overføring forstår vi en psykologisk prosess der pasienten ubevisst og uberettiget får samme atferdsmønster og emosjonelle reaksjoner overfor personer i sitt nåværende liv (feks terapeuten) som h*n hadde i forhold til nøkkelpersoner i fortiden (barndommen).

Projisering: En psykisk mekanisme der en person tillegger andre egne uønskede følelser og holdninger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

projise'ring f1 el. m1 i psykologi

1 det å verge seg mot uakseptable motiver og forestillinger hos seg selv ved å overføre dem på andre personer

~føring f1 el. m1

1 det å overføre blodo- / i radio og fjernsyn: sending, utsending (I) o- av budsjettdebatten i Stortinget

2 i psykoterapi: det at pasienten overfører på terapeuten følelser som tidligere gjaldt andre, f eks foreldrene

Disse begrepene er like, men IKKE totalt forskjellige som NHD hevder. Jeg for min del vil hevde at disse to begrepene henger nært sammen, selv om de ikke betyr nøyaktig det samme.

De henger ikke sammen i det hele tatt, men det treger en kanskje en del psykologisk skolering for å forstå.

[multippel]

Overføring: Med overføring forstår vi en psykologisk prosess der pasienten ubevisst og uberettiget får samme atferdsmønster og emosjonelle reaksjoner overfor personer i sitt nåværende liv (feks terapeuten) som h*n hadde i forhold til nøkkelpersoner i fortiden (barndommen).

Projisering: En psykisk mekanisme der en person tillegger andre egne uønskede følelser og holdninger.

Tusen takk! Det var virkelig oppklarende. Overføring er nesten som en slags "flashback" det da?

[Gjest Blomsterbarnet]

De henger ikke sammen i det hele tatt, men det treger en kanskje en del psykologisk skolering for å forstå.

Nei, hva vet jeg. Godt vi har NHD (med psykogisk skolering)-

;o)

[Gjest slik jeg har forstått det]

Tusen takk! Det var virkelig oppklarende. Overføring er nesten som en slags "flashback" det da?

Overføring er viktig fordi det gir muligheten til å jobbe med disse temaene på en god måte, så lenge terapeuten er dyktig og rollene er fastlagte og trygge mellom pasient og behandler. Min første psykiater kjente ofte når jeg overførte, ved at han innimellom"mistet" seg selv(mine ord) i samtale med meg, og det gav oss utgangspunkt til å jobbe med mønstre, relasjoner osv. Overføringen går også den andre veien og derfor er det viktig at terapeuten kjenner seg selv og kan håndtere dette. De som misbruker pasienten har da ikke klart det, for å si det mildt.