etaeb Skrevet 21. oktober 2007 Skrevet 21. oktober 2007 Jeg har angst for angsten kan man vel si.Er redd for å få angst anfall når jeg er på butikken,hos venner osv.Er rett og slett redd andre skal se det. Det jeg lurer på er om noen har opplevd å miste kontrollen under et angst anfall? Jeg ser liksom for meg at jeg ikke klarer å stå oppreist,at jeg begynner å grine osv. Men jeg har jo aldri opplevd at noe av dette har skjedd da,så lurer jo på om det bare er en frykt jeg har.Noen som vil dele erfaringer? ) 0 Siter
AnaLexia Skrevet 22. oktober 2007 Skrevet 22. oktober 2007 Hm.. jeg VET bare at jeg ikke har klart å stå under et anfall, og jeg har fått kramper og sånt.. men det går ann å bli så hemmet fordi at man har angst for angsten.. det virker som det hemmer deg veldig mye i det daglige. Har du fått noen hjelp for det? 0 Siter
serenity777 Skrevet 22. oktober 2007 Skrevet 22. oktober 2007 Jeg har flere ganger måtte sette meg på huk ved angstanfall, og konsentrert meg om å puste dypt og sakte. Har fått noen rare blikk. Men det er viktig å ikke la det hindre seg. Jeg prøver å leve med angsten på en best mulig måte. 0 Siter
etaeb Skrevet 22. oktober 2007 Forfatter Skrevet 22. oktober 2007 Hm.. jeg VET bare at jeg ikke har klart å stå under et anfall, og jeg har fått kramper og sånt.. men det går ann å bli så hemmet fordi at man har angst for angsten.. det virker som det hemmer deg veldig mye i det daglige. Har du fått noen hjelp for det? Ja,det hemmer meg veldig mye.Fungerer ikke normalt lenger.Går på medisiner og til samtaler hos psykolog men det har ikke hjulpet særlig så langt. Holder meg heller inne i frykt for å få et angst anfall blant folk:o/ 0 Siter
etaeb Skrevet 22. oktober 2007 Forfatter Skrevet 22. oktober 2007 Jeg har flere ganger måtte sette meg på huk ved angstanfall, og konsentrert meg om å puste dypt og sakte. Har fått noen rare blikk. Men det er viktig å ikke la det hindre seg. Jeg prøver å leve med angsten på en best mulig måte. Så bra at du tørr å gjøre dette i full offentlighet da. Er vel disse rare blikkene jeg er redd for.Så da holder jeg meg heller inne.Men det går jo ikke i lengden. 0 Siter
Orio Skrevet 23. oktober 2007 Skrevet 23. oktober 2007 Å miste kontrollen under et angstanfall er faktisk ikke verdens undergang. Det har jeg gjort mange ganger, også i full offentlighet, men lever fortsatt. :- ) Jeg har ikke tall på alle de gangene fremmede mennesker har kommet bort og spurt om jeg er syk, om jeg trenger hjelp, et glass vann, lege, en stol å sette meg på. Det er en del som tror jeg har hjerteproblemer også. Jeg har ikke tenkt så mye på hva de måtte tenke om meg i den situasjonen, jeg er mer bekynret for hva de tenker om de som er sammen med meg, og bare står der uten å gjøre noe som helst. :- ) Det beste, mest frigjørende jeg har opplevd i den forbindelse var da jeg fortalte en psykolog at jeg hadde stått midt i et kjøpesenter og hylt, og fikk til svar at "Da må du ha hatt mye angst". Jeg hadde ventet kjeft og beskjed om å ta meg sammen, i stedet ble problemet plassert på angsten, ikke på min mangel på folkeskikk. 0 Siter
etaeb Skrevet 24. oktober 2007 Forfatter Skrevet 24. oktober 2007 Å miste kontrollen under et angstanfall er faktisk ikke verdens undergang. Det har jeg gjort mange ganger, også i full offentlighet, men lever fortsatt. :- ) Jeg har ikke tall på alle de gangene fremmede mennesker har kommet bort og spurt om jeg er syk, om jeg trenger hjelp, et glass vann, lege, en stol å sette meg på. Det er en del som tror jeg har hjerteproblemer også. Jeg har ikke tenkt så mye på hva de måtte tenke om meg i den situasjonen, jeg er mer bekynret for hva de tenker om de som er sammen med meg, og bare står der uten å gjøre noe som helst. :- ) Det beste, mest frigjørende jeg har opplevd i den forbindelse var da jeg fortalte en psykolog at jeg hadde stått midt i et kjøpesenter og hylt, og fikk til svar at "Da må du ha hatt mye angst". Jeg hadde ventet kjeft og beskjed om å ta meg sammen, i stedet ble problemet plassert på angsten, ikke på min mangel på folkeskikk. Takk for svar:o) Syns du er skikkelig tøff jeg som ikke flykter unna kjøpesentre ol pga angsten:o) Jeg er ikke fullt så tøff,holder meg heller hjemme av frykt for å dumme meg ut... Virker som det er verdens undergang for meg at andre skal se angsten min. Vet ikke helt hvordan jeg skal få snudd denne tankegangen. Er til og med redd for å gå tur langs veien av frykt for at jeg skal få angst og ikke klare å holde meg på beina:-/ Var du noen gang redd for å dumme deg ut,eller har du aldri brydd deg med det? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.